Ambivalent i forhold til vår og sommer

Poeng, agenten. (Og takk, får jeg vel si.) jeg har et tidvis forskrudd kropps- og selvbilde, mer er det vel ikke å si.

Jeg tror ikke dette forumet er helt sunt å måle seg selv med utseendemessig altså. Det er et voldsomt fokus på det med vekt og utseende her syns jeg. Dessuten så har alle noe de er sensitive på også. Noen her inne syns de har blitt superslanke når de går inn i str 38, noe jeg også er enig i da. Mens andre syns de er tjukke når de må opp i str 38.

Noe av det vanskeligste med å være kvinne syns jeg er at det er så høye "krav" til hvordan man skal se ut og være. Krav i hermetegn, for vi trenger jo ikke se på det som krav. Dette er helt egenskapt også. For skal jeg i basseng eller på strand føler jeg at jeg må høvle både her og der. For også her inne uttales det jo om hvor heslig det er med hårete legger feks. Hva med de som har bikinilinje som aldri slutter før det er snakk om behåring på lår. Eller de av oss som har hår på overleppen.

Vi må ærlig talt begynne å kunne godta kvinner slik de (vi) ser ut fra naturens side. Og jeg kjenner at jeg virkelig mener dette. Men jeg klarer jo ikke leve slik. Disse kravene og forventningene ligger dypt i meg. Og som Nessie har jeg vokst opp med å få høre hvor blek jeg er. Akkurat det klarer jeg å drite mer og mer i. Da er det værre med magen syns jeg. Og beina mine, som alltid har vært stutte og tykke, enten de har passet i bukser med str 36 eller 42.

Ble et litt rotete innlegg dette. Men poenget er vel at jeg kjenner igjen følelsene til Nessie. Men selv klarer jeg å drite bittelitt i hvordan jeg ser ut. Og jeg elsker vår og sommer, men skulle ønske jeg ikke var så varm i meg selv, slik at jeg hadde sluppet å bli så svett.
Jeg liker dessuten å holde på ute. Pusle i hagen, sole meg, ligge på plenen og lese, grille, rusle en tur, ja stort sett er vi mye ute når det er fint vær.

Men er det spesielt mye kroppsfokus her inne? Mulig jeg opprøre noen, men kan det ha noe med at de som har lav selvtillit ifht dette også legger mer merke til tråder/ temaer om kropp og slanking?

Selv er jeg helt greit fornøyd, jeg leser ikke slanke og treningstråder. Ikke fordi det opprører meg, men fordi det ikke interesserer meg. Derfor legger jeg kanskje heller ikke så godt merke til det.

Jeg aner ikke hva det er enormt fokus på her inne, i og med at jeg ikke har andre forum å sammenligne med. :hjelpsom:

rine skrev:

Jeg aner ikke hva det er enormt fokus på her inne, i og med at jeg ikke har andre forum å sammenligne med. :hjelpsom:

Ikke jeg heller, tenkte mer på andre steder man ferdes. Ikke bare på nett.

007 har et poeng. Det er jo et paradoks at Bluen sier hun blir påvirket av det som skrives her, når det hun selv skriver påvirker meg i negativ retning. Så det samme gjelder kanskje meg, at det jeg skriver kanskje påvirker andre? Selv om jeg i min verden ikke ser annet enn at alle andre har pene pen, der mine ikke er det, slik at jeg på et vis ikke kan fatte at det kan være noe annet enn tørre fakta.

Det er faktisk er viktig poeng det med hva slags selvbilde folk har og hva de kobler selvbildet opp mot. En beskrivelse av hvordan man ser ut kan gi vel så mye informasjon om hva som finnes inne i hodet til den som beskriver som hvordan utseendet faktisk er.

Uansett synes jeg det er irrelevant hvordan folk ser ut, det er ikke der problemet ligger.

Panikk for bikini har lite å gjøre med kroppsfokus for meg, egentlig. Jeg føler meg altfor avkledt i sluke plagg, det har jeg alltid gjort. Nå liker jeg ikke å ligge i sola heller, så jeg har ikke behov for å føle meg bra i bikini.

Jeg har ikke lest hele diskusjonen her, men har bare noen umiddelbare tanker til HI. Jeg har aldri vært brun, og trives godt som bleik. Men her om dagen ble jeg nesten overtalt til å kjøpe solpudder! Det var fra Guerlain og dritdyrt. Men det var veldig subtil farge, og ga meg litt ekstra glød. Men du får jo ganske rask fregner, gjør du ikke? Det gir jo også masse ekstra glød i ansiktet. Og du kler alle de fine vårlige grønnfargene! Jeg har et ambivalent forhold til våren, ikke egentlig fordi jeg føler meg uvel i dagslyset, men fordi jeg synes våren er så traurig. I hvertfall den første delen av årstiden, når det er gjørmete, surt, grått, støvete og all hundebæsjen og søppelet som folk og dyr har etterlatt i løpet av en lang vinter dukker opp langs veiene.

Kanina skrev:

Jeg har ikke lest hele diskusjonen her, men har bare noen umiddelbare tanker til HI. Jeg har aldri vært brun, og trives godt som bleik. Men her om dagen ble jeg nesten overtalt til å kjøpe solpudder! Det var fra Guerlain og dritdyrt. Men det var veldig subtil farge, og ga meg litt ekstra glød. Men du får jo ganske rask fregner, gjør du ikke? Det gir jo også masse ekstra glød i ansiktet. Og du kler alle de fine vårlige grønnfargene! Jeg har et ambivalent forhold til våren, ikke egentlig fordi jeg føler meg uvel i dagslyset, men fordi jeg synes våren er så traurig. I hvertfall den første delen av årstiden, når det er gjørmete, surt, grått, støvete og all hundebæsjen og søppelet som folk og dyr har etterlatt i løpet av en lang vinter dukker opp langs veiene.

Jeg får fregner, og jeg får litt farge i ansikt og på overkropp (og mage, om den soles - men den viser jeg jo sjelden frem ).
For meg er det mest de knelange kjolene/shorts som jeg føler er «problemet», pga de likbleke leggene.

Legger blir jo ikke skikkelig brune. Jeg blir brun nok jeg altså, men leggene er ikke de som får fortest farge hos meg heller. :nix: Jeg vet jo at du hevder at jeg blir brun og sånn, men faktisk blir jeg ikke sånn kjempebrun (i forhold til at jeg er brunøyd og mørkhåret), men jeg mister aldri helt farge om vinteren. Om vinteren er jeg brunere enn mange, men ikke om sommeren. Tussa blir f.eks. brunere enn meg.

Karamell skrev:

Legger blir jo ikke skikkelig brune. Jeg blir brun nok jeg altså, men leggene er ikke de som får fortest farge hos meg heller. :nix: Jeg vet jo at du hevder at jeg blir brun og sånn, men faktisk blir jeg ikke sånn kjempebrun (i forhold til at jeg er brunøyd og mørkhåret), men jeg mister aldri helt farge om vinteren. Om vinteren er jeg brunere enn mange, men ikke om sommeren. Tussa blir f.eks. brunere enn meg.

Jeg kler jo i grunn ikke å bli sånn superbrun, det fant jeg ut ved spraybruning Men det hadde vært ok med hudfarge på leggene.

Men hva er hudfarge da?

Nessie skrev:

Jeg kler jo i grunn ikke å bli sånn superbrun, det fant jeg ut ved spraybruning Men det hadde vært ok med hudfarge på leggene.

Ja, men da må du jo bare til pers med en eller annen form for selvbruner, hvis det kjennes som et såpass stort problem. Prøv aco, som jeg nevnte lenger opp her.

Jeg har for øvrig tenkt litt mer på "kritikken" fra agenten, og vil si til mitt forsvar at jeg er veldig langt unna idealkroppen, altså - og særlig drømmebikinikroppen. Men en bør vel kanskje ikke komme med noen hjertesukk så lenge en totalt sett er noenlunde slank.

Jeg har hudfarge på leggene. Min hudfarge.

Bluen skrev:

Ja, men da må du jo bare til pers med en eller annen form for selvbruner, hvis det kjennes som et såpass stort problem. Prøv aco, som jeg nevnte lenger opp her.

Jeg har for øvrig tenkt litt mer på "kritikken" fra agenten, og vil si til mitt forsvar at jeg er veldig langt unna idealkroppen, altså - og særlig drømmebikinikroppen. Men en bør vel kanskje ikke komme med noen hjertesukk så lenge en totalt sett er noenlunde slank.

Jeg har prøvda Aco

Hudfarge er bare litt annet enn blåhvit.

Nessie skrev:

Men klart at kroppen og opplevelser rundt strandliv som ung har preget meg. Det er ikke så kult å være på stranda som tenåring, og så få høre det på festen samme kveld, at man var observert, og at man som ut som en bleikfeit gris. 😮

Mjau skrev:

Jeg tror ikke dette forumet er helt sunt å måle seg selv med utseendemessig altså. Det er et voldsomt fokus på det med vekt og utseende her syns jeg. Dessuten så har alle noe de er sensitive på også. Noen her inne syns de har blitt superslanke når de går inn i str 38, noe jeg også er enig i da. Mens andre syns de er tjukke når de må opp i str 38.

Hvor fornøyd man er med kroppen sin, sitter 110 % i hodet, mener jeg.

Jeg for min del bruker str. 46, og jeg er godt fornøyd med kroppen min. Jeg fokuserer på det som er bra, og velger å gi blaffen i det som er dårlig.

Nei, jeg har ikke alltid hatt det slik. Jeg vet meget vel hvordan det føles å få kommentar om at man er "bleikfeit" og annet som ikke er hyggelig å tenke på. Og ja, det koster å riste av seg slik usikkerhet som slike kommentarer medfører. Men så får man vel bare velge da: skal man bruke energien på å reflektere over hvor fæl man ser ut, og hvor mye bedre man hadde hatt det om man bare så slik eller slik ut. Eller skal man bruke energien på å prøve å akseptere seg selv og det utseende man har? Jeg har bestemt meg for det siste, ikke minst siden historien viser gang på gang at det å forbedre kropp eller utseende slett ikke er noen garanti for at man føler bedre og mer fornøyd med seg selv.

Veldig kloke ord av Teofelia

Bluen skrev:

Ja, men da må du jo bare til pers med en eller annen form for selvbruner, hvis det kjennes som et såpass stort problem. Prøv aco, som jeg nevnte lenger opp her.

Jeg har for øvrig tenkt litt mer på "kritikken" fra agenten, og vil si til mitt forsvar at jeg er veldig langt unna idealkroppen, altså - og særlig drømmebikinikroppen. Men en bør vel kanskje ikke komme med noen hjertesukk så lenge en totalt sett er noenlunde slank.

Det er vel ikke det det handler om. Såklart har alle like stor "rett" til å være misfornøyd med ett eller annet ved seg selv (noe som jo i seg selv er nyttig å tenke på, for ingen blir visst helt fornøyd, selv når de objektivt sett ser smashing ut), poenget til agenten var vel at det å fremheve alt man er misfornøyd med kan bidra til et negativt fokus på kropp generelt.

Nessie: Det med bleike legger er noe jeg også har følt som hemmende til tider, men jeg synes det hjelper å huske på at det er mest jeg selv som legger merke til det, og at jeg kan ha noen andre skjønnhetsforbilder enn baywatch-brunfargede damer. F.eks. alver, eller rokokko-damer... 😀