Ambivalent i forhold til vår og sommer

Ramses skrev:

Jeg misliker vinter og høst - jeg forbinder det stort sett med forkjølelse avløst av ny forkjølelse, influensa, omgangssyke, vond hals osv. osv. Vår og sommer, derimot.

Stellebord skrev:

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Tussa skrev:

Eg er så enig. For bikini på stranda går ALLE i her eg bor. Med ALLE meine eg alle størrelser og aldre.

På gymnaset i bygda her er lyset av i jentegarderoben når det dusje. Det er heilt vanlig liksom. Og da tenke eg kor ufattelig trist det er og ufattelig fæle vi jenter og kvinner er mot kvarandre.

Divine skrev:

Litt av problemet mitt er jo at jeg ikke er så glad i sol, så da blir det på en måte dobbelt ille når jeg i tillegg må slite med varmen og det sterke lyset, også må kle av meg såpass at jeg sliter med å føle meg vel.

Stellebord skrev:

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Stellebord skrev:

Jeg nekter å lære døtrene mine at man må se slik og sånn ut for å gå i bikini på stranden. Rett og slett.

Filifjonka skrev:

Nei, det er absolutt ikke alle som liker strandliv, helt uavhengig av hvordan de er fornøyd med kroppen sin. 🙂 Det er jo mange som ikke trives med vintersport også. Men det er trist hvis kroppsfølelsen skal hindre noen i å kose seg på stranda hvis de har lyst til å være der. På de strendene jeg befinner meg om sommeren syns jeg det er alle slags kroppsstørrelser og hudfarger ihvertfall, det er ikke mye ... Hva het nå den serien med livredderne som gikk på tv for lenge siden? 🙂

Hattifnatten skrev:

Jeg tror ikke man skal undervurdere hva barn senser i forhold til foreldres selvbilde. Man trenger ikke å gå på stranda. Det er helt fair å ikke like det, men jeg tror det er viktig å være bevisst. Det gjelder ikke bare strand, men også andre situasjoner. Om barnet er vant til at foreldre forsøker å kamuflere kroppen sin så vil det oppleve at "det er noe man gjør". Det ser man også i forhold til sminkebruk og bruning.

Jeg synes dette er veldig vanskelig som tema fordi det går så sterkt på følelser, men jeg jobber ganske mye med ungdommer og selvbilde for tida og det skremmer meg hvor trange "normalitetsvindu" de forteller om og det har ofte sammenheng med foreldres ubevisste påvirkning. Hvis ikke mamma kan gå i sommerkjole, kan jeg? Ungdommer senser at foreldre ikke liker sin egen kropp, men forteller barna hvor fine de er. Kan barna stole på dem? Kanskje har barnet minst like mange kilo for mye.
Jeg synes også det er ganske fælt å høre kvinners bedømmelse av egen kropp. Hva gjør slike egenbedømmelser med dem rundt? Bare det at jeg uttrykker noe om strekkmerker og bilringer rundt magen kan påvirke folk rundt meg.
Det er et vanskelig tema, men jeg tror man må tørre å ta tak og ikke la det være tabu. Det handler ikke bare om egne følelser. Ingen av oss lever i vakum og våre følelser påvirker også våre omgivelser.

Divine skrev:

Det er mye snakk om kropp her inne på Fp også, da. Om hvor fast og fin man har blitt etter trening, osv. Jeg blir deppa av det. Jeg blir aldri fast i kroppen igjen. Ikke uten kosmetiske inngrep, og det vil jeg ikke ta.Og åreknutene mine kommer tilbake etter fjerning, og det er det verste. Ingenting regnes vel som mer kjerringaktig enn det.

Bluen skrev:

Jepp, Divine, fp er vel en av de verste arenaene sånn sett.