Hva skal jeg stemme og hvorfor?

Jeg er sikker på at man kunne fyllt statskassen dersom man la inn sukkerskatter, - på samme nivå som vin, tobakk og bensin.

Á propos alkoholavgifter, nå var det et innslag på Dagsrevyen om at alkoholforbruket i Norge har gått kraftig opp uten at forekomsten av alkoholrelaterte sykdommer hadde økt tilsvarende. Nyheten er ikke lagt ut på nettet enda, så jeg har ikke lest detaljene. Men det er slett ikke utenkelig at "kontinentalt" bruk ikke nødvendigvis er mer usunt enn norsk bygdefyll, selv om det totale forbruket øker. Og selv om Frankrike har mer skrumplever enn Norge.

Kanskje man kunne senket avgiften på vin og øl og beholdt nivået på brennevin slik det er?

Jeg signerer for øvrig DM. Hvis man absolutt skulle innført nye avgifter, kunne sukker definitivt vært en idé. Matvarer har vel vist seg å være noe av det mer prissensitive. Ja til billigere fisk og grønnsaker! Den er vel revolusjonerende.

Skedsmo har eiendomsskatt, med et veldig lavt bunnfradrag. (Mye mye lavere enn det som er tenkt i Oslo) Der har de virkelig fått til mye bra med pengene, og Skedsmo vil bli en kjip kommune om de skal miste disse pengene.

Sosial skatt i Skedsmo
All eiendomsskatt i Skedsmo skal gå til gode formål, har politikerne bestemt. Ingen skal bli flådd. For godt til å være sant? Det får innbyggerne vite når skattelistene legges ut i slutten av mai.

Skatteberegningsgrunnlaget tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig kvadratmeterpris, innhentet fra fire eiendomsmeglere med lokalkjenn-skap. Kommunen ble delt i ni områder etter prisnivå. Det er bestemt en sjablong, det vil si en gangefaktor, for å fange opp markedsforskjellene mellom ulike boligtyper. Hovedmodellen er å gange kvadratmeterprisen med 0,9 for flermannsbolig, 1,0 for enebolig og 1,1 for leilighet.

- Sjablongen skal være til hjelp, ikke følges slavisk, opplyser Finn A. Amundsen, prosjektleder for eiendomsskatt i Skedsmo kommune.
- Vi har veid sjablongen ut fra det at leiligheter gjennomgående har mindre areal og får bedre betalt i markedet. Taksten er heller ikke ment hundre prosent som et uttrykk for bolig-ens verdi. Vi ser at vi treffer best på eneboliger og enklere bygg.

Ressurskrevende
- Før pengene begynner å rulle inn, anslagsvis 25 millioner kroner i året for Skedsmo, innebærer eiendomsskatt en betydelig oppstartskostnad for kommunen. Seks måneder gikk med bare til datagrunnlaget, forteller Amundsen.

Siden har fem takstmenn besøkt hver eneste av de 17 500 boligene. De fanger opp om boligen er ei rønne eller en luksusvilla, men ikke om du har pusset opp badet i leilig-heten.

- De bruker fra ti minutter til en time, avhengig av eiendommens karakter. I de fleste tilfellene har takstmann vært inne på eiendommen og gått rundt huset. De går ikke inn, men bruker nøkkeldata fra våre -registreringer. I de tilfelle de har anbefalt avvik fra sjablongen ber vi om en begrunnelse – og dette er fulgt opp. Vi er rimelig sikre på at vi har satt rett takst.

Alle får bunnfradrag
Kommunen har kalt inn informasjon om borettslagene fra forretningsfører. Det finnes frittstående borettslag i Skedsmo, men langt de fleste er tilknyttet boligbyggelagene ROBO, LSBO (Lørenskog og Skedsmo) og USBL. Mens sameier takseres som en samling enkeltboliger, vurderes borettslaget under ett, fordi det er ett rettsobjekt, forklarer Amundsen. Deretter deler man opp etter andel, så hver borettslagsleilighet får hver sin skatt – og hvert sitt bunnfradrag. Nedre grense for eiendomsskatt er satt til en million kroner per boenhet.

- Det er vårt siktemål å ikke overstige markedspris. Derfor har vi også lagt inn 20 % reduksjon som sikkerhet. Det vil si at boligen din må være verdt over 1,2 millioner før du får skatt – eller 2,4 millioner hvis du har en bolig med utleieenhet.

Små summer
Garasje er med i taksten, mens tomtestørrelse holdes utenfor. Lekeplasser kan man eie gratis. Det samme gjelder små utskilte teiger, der kostnaden ved å taksere langt vil overstige skatteinngangen, med en kvadratmeterpris på 600 kroner for ubebygd tomt. Til sammenlikning regnes gjennomsnittlig kvadratmeter-pris for boligareal til 14 600 kroner.

- For å ta et faktisk eksempel, vil et 110 kvadratmeter stort rekkehus på Skjetten til halvannen million får en årlig eiendomsskatt på 600 kroner, sier Amundsen.

- Folkestormen mot eiendomsskatt i Fredrikstad tror jeg har sammenheng med at kommunen har lagt seg på en høy beskatning, med flere tusen kroner i året for det vi betrakter som en ”vanlig bolig”. Uten å ta tallene for mye på forskudd, kan vi anslå at gjennomsnittsboligen i Skedsmo vil få en skatt på cirka 1100 kroner, men den gjengse borettslagsleilighet kanskje kommer ned i rundt 400.

Forberedt
En annen grunn til at Skedsmos innbyggere ikke virker særlig opprørt over skatten, kan være kommunens informasjonsarbeid. Først ble det sendt ut en brosjyre om eiendomsskatten, sammen med et faktaark om boligens areal. Hensikten var å få inn folks protester mot fakta-feil før takseringen. Det kom 400 svar, ganske lite tatt i betraktning at kommunen sliter med ufullstendige registreringer, mener Amundsen. Lokalavisene har viet mye oppmerksomhet til at pengene blir øremerket investeringer i fellesgoder som helse, sosial, oppvekst og masse-idrett. I forbindelse med at skattelist-ene legges ut, går ny fyldig info til hver enkelt, også om klageadgang innen en tre ukers frist.

- Vi har lagt opp til seks personer på vakt i servicetelefonen når skattelisten er lagt ut. Dit kan man også stile spørsmål uten å klage. Skien kommune, som er sammenliknbar med Skedsmo, fikk to tusen klager, hvorav tusen gikk helt til overtakstnemnda.

Avhengig av antall klager, regner Amundsen med at alt er ferdigbehandlet senest seks måneder etterpå. Da gjelder taksten i ti år.

*skal holde utkikk etter marimekkovesker neste gang jeg snubler over en SV-stand*

Benmurphy skrev:

Hvis jeg f.eks eier en bygård verdt 10 millioner og leier ut små leiligheter til haisats. Hvem kommer da faktisk til å få regningen for denne eiendomsskatten? Jeg, eller de som, fordi de ikke har råd til å kjøpe, leier disse leilighetene?

svært godt poeng, Ben!

Alioli skrev:

Det største problemet med skatt er at de som er rike og kan betale mye skatt bruker heller millioner på å finne smutthull slik at de skal slippe å betale skatt, og så må vi som ikke har så mye penger og ikke kan finne smutthull bare betale mer..!!

Jeg betaler nå 35% skatt, det nærmer seg altså nesten halvparten av min inntekt, og allikevel vil de ha mer..??

synes du at 35% skatt er mye??? Hvor mye gjeld har du totalt med den skatteprosenten?

Jeg tror ikke det går så veldig på om man er millionær eller ikke å finne smutthull i skatteloven og ligningsreglene. Det gjelder å kjenne lovverket, og det ligger fremme for hvem som helst. Jeg var en kløpper for noen år siden, men de smutthullene er dessverre tettet igjen, og jeg lykkes ikke i like stor grad som tidligere å finne smarte smutthull.

Jeg synes det er kvalmt å gi rike skylden for alt. Er det så innmari feil å tjene mer enn andre? Er vitsen at alle skal tjene likt og eie like mye? Mange av de rikeste menneskene i Norge kunne flagget ut og puttet alle pengene sine andre steder i verden enn i Norge, er det bedre?

Scarlett skrev:

Á propos alkoholavgifter, nå var det et innslag på Dagsrevyen om at alkoholforbruket i Norge har gått kraftig opp uten at forekomsten av alkoholrelaterte sykdommer hadde økt tilsvarende. Nyheten er ikke lagt ut på nettet enda, så jeg har ikke lest detaljene. Men det er slett ikke utenkelig at "kontinentalt" bruk ikke nødvendigvis er mer usunt enn norsk bygdefyll, selv om det totale forbruket øker. Og selv om Frankrike har mer skrumplever enn Norge.

Jeg tror det er mye sant i det du skriver her . Mitt syn på alkoholpolitikk og den misforståtte norske alkohol-politikken er kommet som en følge av at jeg har bodd mye i utlandet, og jeg bare VET at det er noe galt med politikken og prisene og tilgjengeligheten som fører til den norske flatfylla.Jeg nekter nemlig å kjøpe at nordmenn synes det er så langt morsommere å drikke seg sanseløst fulle, enn folk på kontinentet og ellers i verden. Hele kulturen rundt alkohol er riv ruskende gal i Norge.

Jeg leser og lærer om norsk eiendomsskatt....

Det er ingenting feil med å tjene penger eller ha arvet penger, eie mer enn andre eller ta ut overskuddet av noe man driver med. Det som er feil er å ikke ville gi etter evne, ikke ville dele eller være med å gi muligheter til andre som ikke har vært like heldige.

Jeg ble ikke for happy da de fjernet de gode ordningene for pendlere. Man trenger ikke være millionær for å finne smutthull. (Tidligere 2% skatteyter.)

annemede skrev:

Jeg ble ikke for happy da de fjernet de gode ordningene for pendlere. Man trenger ikke være millionær for å finne smutthull. (Tidligere 2% skatteyter.)

Ja, pendlersmutthullene er nesten blitt borte :erfaren pendler: 😡

Madam Mim skrev:

Det er ingenting feil med å tjene penger eller ha arvet penger, eie mer enn andre eller ta ut overskuddet av noe man driver med. Det som er feil er å ikke ville gi etter evne, ikke ville dele eller være med å gi muligheter til andre som ikke har vært like heldige.

Det er det da ingen som hindrer en i heller... :veldedig:

Det finnes vel ingen partier i norsk politikk som mener at man ikke skal inndra midler til felleskapet. Spørsmålet er hvor stor utjevningen skal være, og hvordan felleskapets midler skal fordeles.

Vi kan ikke leve av å klippe håret eller stemple skjemaer til hverandre. Vi MÅ ha verdiskapning og risikovillig kapital. Dessverre er de fleste mennesker ikke villig til å putte inn 18 timers arbeidsdag og sette seg over hodet i gjeld uten å få noe igjen for det.

Bortsett fra de som jobber valgkamp for politiske organisasjoner, tror jeg. 😛

Alioli skrev:

Jeg betaler nå 35% skatt, det nærmer seg altså nesten halvparten av min inntekt, og allikevel vil de ha mer..??

Nei det er jo tull å si at 35% er nærme halvparten. Det er altså en drøy tredjedel.

Men uansett: 35% skatt er faktisk ikke så mye når man har gratis helsevesen og gratis utdanning for barna sine. Jeg kjenner folk i USA som betaler i prosent av lønnen mye mer enn meg når de tar med hva som de må betale for, men som vi får gratis.

Desembermamma kommer med gode grunner til å stemme Venstre.

Her er noen flere (alle hentet fra Venstres program og Venstres hjemmesider):

Borgerlønn:
Framtidens velferdssamfunn må ha ordninger som skaper trygghet og verdighet, og som samtidig medfører forenkling. Venstre har som mål å innføre en borgerlønn – en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke faller inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv.

Samtidig må ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne.
Mottakerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal delta i utarbeidelsen av planen. Planen skal inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal sette i verk.

Et system med borgerlønn må erstatte noen av de økonomiske ytelser som samfunnet i dag betaler ut, og bør derfor kunne etableres på en enkel, ubyråkratisk og hensiktsmessig måte.
Reformen med en dør inn til arbeids- og velferdstjenestene er det første skrittet i en retning av en ordning med borgerlønn.

Borgerlønn vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og gi en bedre levestandard for dem med lave inntekter. Borgerlønn kan dermed bidra effektivt til å bekjempe fattigdom.

Borgerlønn vil ikke minst kunne hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. Borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimumsytelser fra det offentlige.

En borgerlønn på minimum 2G er stor nok til å gi en grunntrygghet å leve av, men for lavt til at de aller fleste vil velge å gå ut av arbeidslivet for å motta borgerlønn.

Venstre vil i første omgang prøve ut ordningen med borgerlønn i enkelte kommuner slik at erfaringene kan brukes til en målrettet nasjonal ordning.



Om arbeidsinnvandring:
Dette må møtes med nye tiltak. Venstre mener eksisterende arbeidskraft kan nyttiggjøres bedre, blant annet gjennom utdannings- og kvalifiseringstiltak. Avgangen fra arbeidslivet må reduseres gjennom at trygdesystemet, pensjonssystemet og andre mekanismer fungerer slik at det blir lettere og mer lønnsomt å være i arbeid lenger.

Legitimt
Venstre mener det skal være legitimt å komme til Norge og søke arbeid og forsøke å skape seg en bedre framtid. Venstre vil derfor arbeide for oppmykning, forenkling og endring i regelverket for en arbeidsinnvandring til Norge som tar utgangspunkt i bedriftenes behov. Yrkesaktive som kommer til landet og får ansettelse, skal følge norske regler og lønnsnivå. Utenlandske firmaer som konkurrerer om oppdrag på det norske markedet med utenlandsk arbeidskraft, følger sitt eget lands ansettelsesregler og lønnsnivå.

Norge må i sterkere grad markedsføre seg som et attraktivt sted å bo og arbeide. Det norske arbeidsmarkedet skal være et attraktivt alternativ for utenlandsk arbeidskraft, enten det er snakk om kompetanse- og kunnskapsbasert eller ufaglært arbeidskraft.

Fullverdig
Arbeidsinnvandrerne skal ikke være gjestearbeidere, men fullverdige medlemmer av det norske samfunnet, med plikter og rettigheter som andre borgere. Det betyr bl.a. å gi gode muligheter til å ta med sin familie. Økt arbeidsinnvandring vil tilføre det norske samfunnet en bredere kompetanse.

Bedre framtid
Venstre mener det er en ærlig sak å søke etter en bedre framtid for seg og sin familie – enten det er av politiske eller økonomiske grunner. For Norge er det en berikelse at mennesker som vil skape seg en framtid kommer hit. Samtidig vet vi at Norge ikke vil kunne opprettholde dagens vekst og verdiskaping innen kort tid med dagens fødselsrater. Import av arbeidskraft – på alle nivåer – vil derfor være av avgjørende betydning i nær fremtid.

Rettigheter
Arbeidsinnvandreren skal kunne gis arbeids- og oppholdstillatelse i Norge som følge av at hun/han har arbeid. Det er likeledes viktig at arbeidsinnvandreren oppnår de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere. Innvandreren kan oppnå arbeid gjennom søknadsprosess via utenriksstasjoner, direkte med arbeidsgiver, samt via byråer som spesialiserer seg formidling av arbeid på denne måten. Venstre vil arbeide for en ytterligere oppmykning, forenkling og endring i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge

Ved å åpne opp for arbeidsinnvandring vil man åpne en ærlig dør inn til Norge og samtidig hindre misbruk av asylinstituttet.


Om adopsjon:
Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Derfor må adopsjonsstøtten opptrappes til 1G i perioden, slik at det ikke blir en økonomisk byrde å adoptere. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre.

Barnehage og kontantstøtte:
Venstre mener at barnehageplass til alle som ønsker det må gå foran en lav maksimalpris. Venstres mål for barnehagepolitikken er full barnehagedekning, mangfoldig, kvalitet og valgfrihet i tilbudet, samt lavere foreldrebetaling.

Avdelingsleder i barnehager må ha pedagogisk utdannelse. Venstre mener at disse målene nås best gjennom at barnehageeierne og foreldrene gis tillit til å organisere tilbudet til beste for barna. Det er et bærende prinsipp for Venstre at barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra lokale forutsetninger, tilbud og særpreg.

En rigid makspris står i veien for målet om barnehageplass til alle som ønsker det. Det er viktig at barn får mulighet til lek og utfoldelse uten at det stilles store krav.

Venstre vil gi familier en reell mulighet til å velge andre løsninger. Venstre ønsker derfor å beholde kontantstøtteordningen som en liberal frihetsreform for de foreldrene som velger omsorgsløsninger som ikke mottar offentlige tilskudd.

Frivillig skolefritidsordning
Valgfrihet er viktig for Venstre. Skolen skal ikke være noe heldags oppbevaringssted for barn, men et sted å lære. Vi vil at foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal på et påfølgende tilbud etter skolen, slik skolefritidsordningen (SFO) er i dag. På samme måte som i barnehagepolitikken, vil Venstre at prisene på SFO avgjøres lokalt, men kommunene må få økte overføringer for å muliggjøre rimelige SFO-priser.

Familiepolitikk og fødselspermisjon:
Samfunnet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det leves mye mer ulike liv og i ulike familieforhold. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For Venstre er respekt for ulike valg viktig.

Fra fødselspermisjon til fleksibel barnepermisjon
Tid sammen er en utfordring for mange småbarnsfamilier. Venstre ønsker å erstatte dagens ordning med fødselspermisjon i barnets første leveår med en fleksibel barnepermisjon som innebærer en tidskonto-ordning pr. barn på 15 måneder som foreldrene selv disponerer. Ordningen innebærer at foreldre med utgangspunkt i egne behov velger om de ønsker å være hjemme med barna på heltid en periode, jobbe i redusert stilling eller om de ønsker lenger ferie mens barna er små. Venstre vil at hver av foreldrene tar minimum 3 av disse 15 månedene. Barnepermisjonsordningen gjelder fram til barnet fyller 16 år. Venstres reform av fødselspermisjonsordningen vil skape økt reell frihet for småbarnsfamilier samtidig som ordningen er enkel å forstå og administrere. For å sikre forutsigbarhet for arbeidsgiver må uttak av permisjonstid som hovedregel avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver 3 måneder før uttak.

Venstre vil dessuten gjøre reglene i dagens fødselspermisjon mer fleksible og rettferdige. Venstre vil derfor fjerne omsorgskriteriet som tilsier at far kun kan ta ut deler av fødselspermisjonen dersom det foreligger et omsorgsbehov og øke ”fedrekvoten” opp på nivå med ”mødrekvoten” (9 uker). Venstre vil også gi far selvstedig rett til fødselspermisjon og til individuell lønnskompensasjon i perioden utover vanlig ”fedrekvote”. I forbindelse med fødsel i lesbiske partnerskap må den fødendes partner omfattes av det som i regelverket omtales som ”fars rettigheter” i de tilfellene der den biologiske far er ukjent.

I tillegg vil Venstre fjerne avkortningen i fødselspermisjonen ved fødsel både før og etter termin. Venstre vil også gjeninnføre ordningen med overgangsstønad ved fødsel for studenter.

Dessuten ønsker Venstre å skille kirke og stat. 😀

Scarlett skrev:

Det finnes vel ingen partier i norsk politikk som mener at man ikke skal inndra midler til felleskapet. Spørsmålet er hvor stor utjevningen skal være, og hvordan felleskapets midler skal fordeles.

Vi kan ikke leve av å klippe håret eller stemple skjemaer til hverandre. Vi MÅ ha verdiskapning og risikovillig kapital. Dessverre er de fleste mennesker ikke villig til å putte inn 18 timers arbeidsdag og sette seg over hodet i gjeld uten å få noe igjen for det.

Bortsett fra de som jobber valgkamp for politiske organisasjoner, tror jeg. 😛

Skulle akkurat inn i denne tråden og skrive noe lignende, men det var visst ikke nødvendig!

~TM~ skrev:

Frivillig skolefritidsordning
Valgfrihet er viktig for Venstre. Skolen skal ikke være noe heldags oppbevaringssted for barn, men et sted å lære. Vi vil at foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal på et påfølgende tilbud etter skolen, slik skolefritidsordningen (SFO) er i dag. På samme måte som i barnehagepolitikken, vil Venstre at prisene på SFO avgjøres lokalt, men kommunene må få økte overføringer for å muliggjøre rimelige SFO-priser.

Denne skjønte jeg ikke. Betyr det at det er noen partier som ønsker å innføre heldagsskole? Og hva er fordelen med at prisene avgjøres lokalt?

Jeg ler litt av borgerlønn og ønsker definitvt et samfunn der man ha BÅDE har rom for verdiskapning og trygghet for dem som ikke er i stand til å få til mer enn å stemple skjemaer eller klippe hår. Ikke alle kan eller vil jobbe 18 timer i døgnet for valgkamp eller andre morsomme ting. Jeg kunne godt ha sagt at alle burde bare skjerpe seg og ha mitt engasjement og mn arbeidskapasitet, men det er ikke alle forunt. (Noen gidder ikke heller) :raus: