Å bli "gjenkjent" på restaurant

Jeg og mannen er veldig glade i å spise ute, og begge elsker kinesisk mat. Mye mat for lite penger. Vi spiser likevel ikke mer enn tre-fire ganger i måneden ute. I den lille byen vår er det tre kinarestauranter, hvorav en har veldig god mat, en har helt ok mat, og den tredje dårlig mat. Sistnevnte besøker vi derfor aldri.

Vi besøker logisk nok den som serverer kjempegod mat. Det florerer liksom ikke av vegetarretter på menyen deres, så jeg ender som regel opp med den de har, bare med cashewnøtter til. Denne uka har vi "barnefri" (2 av 3 barn er på ferie), så vi har derfor ikke giddet å lage mat selv, men gått ut oftere enn vanlig. Vi spiste der i går, og mannen foreslo at vi gikk der i dag også. Vi endte opp med å kjøre til nabobyen hvor de lager tilsvarende god mat, fordi jeg vegrer meg for å gå på den i vår by.

Jeg er kanskje rar som reagerer på dette, men jeg synes egentlig det er ganske ubehagelig å bli "gjenkjent" de gangene jeg er der. Noen ganger får jeg ikke meny en gang, de sier bare navnet på retten jeg pleier å bestille. Akkurat det med menyen skjer ikke så ofte, men før jeg får sagt bestillingen min sier de gjerne høyt hva jeg sikkert kommer til å bestille og setter i gang å notere på blokka si, gjerne med en hode fra side-til-side-bevegelse mens de sier det. Jeg vet ikke helt, jeg liker ikke å bli "gjenkjent" på denne måten, å ikke få si hva jeg vil ha selv. Skulle jo tro vi var der hver dag, eller noe sånt.

Og sånn at det er sagt, jeg har større problemer enn dette, det er ikke noe jeg taper nattesøvn over, og jeg går ikke rundt å tenker på det hele dagen. Det er bare noe jeg ville si, dels for å høre reaksjonene dere, og dels fordi jeg måtte skrive det av meg, da vi faktisk endte opp med å kjøre til nabobyen i dag. 😮

Du får prøve å tenke at de mener vel med å gjenkjenne deg. Tror kanskje at nokså mange kunder kan like sånt.

Ja, det er absolutt ikke ment slemt fra deres side, jeg liker det uansett ikke.

Du kan jo alltids prøve å si ifra til dem, da. "Kan vi ikke late som at dere ikke kjenner oss igjen. Men da må dere kjenne oss igjen og huske at det er akkurat vi som ikke vil bli gjenkjent. OK?"

Vi hadde det slik med en restaurant før. Syns bare det var koselig jeg. 🙂
Vi sa alltid at vi ikke trengte meny, for vi visste hva vi ville ha. Og det visste de og. 🙂

De er jo bare glad for at dere er faste kunder der, det viser dem at de liker maten deres. Og du kan helt sikkert spørre om de kan lage en ny vegetarrett siden du ønsker å fortsette å spise der ofte. 😉

Jeg kjenner litt igjen den følelsen, for jeg husker jeg fikk en sånn "er du her igjen?"-kommentar da jeg var i permisjon og for gang nr x hadde lunsj på en lunsjbar. jeg gikk faktisk ikke der flere ganger.

Men her vi bor nå er vi relativt ofte ute og spiser, og vi er særlig ofte på en lokal italiensk restaurant. Og jeg synes bare det er koselig at vi får "det vanlige bordet" og at de ikke lengre gidder å forklarer oss menyen (en ny kelner som satte i gang med det fikk beskjed av eieren om å stoppe siden vi "praktisk talt var en del av interiøret").

Jeg antar at årsaken til at jeg ikke reagerer negativt her er at her er det akseptert at man går ut ofte og spiser, mens i Norge er det ikke helt det, der er å flotte seg å gjøre det? Det var i alle fall det magefølelsen min sa den gangen jeg ble gjengkjent i Norge, at når jeg ble gjenkjent hadde jeg vært der for ofte.

Å, jeg elsker å være stamkunde og få spesialservice.

Så nei, ingen trøst fra meg.

Tror det er noe i det.... at "over there" er det normalt å gå ut, å ha et stamsted er fint. Derfor er gjenkjenning helt greit.
Her er det "fint", noe man ikke gjør så ofte... å ha et stamsted da blir nesten litt "fisefint". Derfor føles gjenkjenning ikke greit?

Scarlett skrev:

Å, jeg elsker å være stamkunde og få spesialservice.

Me too. Vi hadde en indisk plass vi spiste på/hadde take away ukentlig en periode og vi var på fornavn. En gang jeg var fryktelig forkjølet laget de et indisk teavkok som jeg skulle lage te på, for å bli frisk.

Jeg ser ikke helt poenget med å bli flau over å bli gjenkjent. Vi spiser også relativt ofte ute til å være en barnefamilie i denne byen. Synes det bare er fint å bli gjort stas på som "stamkunde".

Åpenbart heldigvis noen som kommer over denne norske idiotien om at man ikke skal gå ut for ofte...

Jeg kunne sikkert gjerne blitt gjenkjent uten å føle det ille, det er bare det at vi nesten aldri går ut... antakelig hadde jeg fort blitt gjenkjent om vi gjorde det, for jeg er litt "sær" i matveien. Noe av grunnen til at vi ikke så ofte går ut. For jeg liker somregel nesten ikke noe av de de har...

Scarlett skrev:

Å, jeg elsker å være stamkunde og få spesialservice.

Så nei, ingen trøst fra meg.

Det var min tanke og. 🙂

Jeg er over det. Men merker at en del av de norske her fremdeles er litt sånn som rynker på nesen om man spiser mye ute. Middag skal helst lages hjemme, det er ekstravagant å spise ute.

Vi spiser fast ute hver torsdag, og har som regel lunsj (= middag for alle praktiske formål) lørdag og/eller søndag, om vi ikke har gjester eller skal være gjester. Vi kommer neppe til å gjøre det samme i Norge, pga prisnivået, men her koster det jo en slikk og ingenting. Pluss at utvalget mht restauranter er veldig mye større her.

Føle du det er ubehagelig fordi du oppleve at du er litt vanskelig på noko vis? Eller er det berre følelsen din?

Eg er som Scarlett, så sympati har eg ikkje. Eg elskar å få gratis kaffi og ungane påfyll av slush.

Min første tanke er at du bør be om flere vegetarretter slik at du har noe å velge mellom. Hvis du er stamkunde, bør de komme med litt bedre tilbud til deg.

Jeg har ingen skrupler med at vi spiser ute forholdsvis ofte, og liker å få spesialservice. Så jeg ville nok bare bli glad.

For tiden spiser vi veldig mye sushi fra det samme stedet, men der er det så mange andre som handler også, så der er vi bare en i mengden.

Jeg synes ikke dette er dumt på restaurant, men kjenner følelsen likevel. Nærbutikken vår er ganske stor, og jeg føler meg rett og slett superanonym der. Eller dvs ikke nå lenger, da jeg for litt siden fikk kommentaren "hei igjen, ja, det er jo andre gang du er her i dag". : paranoia:

Jeg kan fint være på butikken både 2 og 3 ganger daglig, men har ikke lyst til at personalet der skal legge merke til det.

Jeg elsker også å være stamkunde og få ekstraservice. Ekstra stas er det å komme tilbake og bli gjenkjent etter lang tid.

Jeg er lik som deg - og vil helst ikke synes om jeg er på restaurant eller i en klesbutikk. Sikkert sært altså, men jeg vil være i fred. :nordmann: