OK. Hvis jeg skal ta dere på alvor, så er det jo noen seriøse spørsmål som melder seg umiddelbart. For eksempel sier Carolin noe veldig vanlig:
carolin skrev:
(...) Har opplevd alt for mye til å kunne avfeie det som vås. Er det en naturlig forklaring på det? Kanskje. (...) Å tro på at det kanskje finnes mer mellom himmel og jord enn det øyet kan se er vel ikke noe annerledes enn å tro på gud eller andre religioner.
Det utløser spørsmål nummer én:
Hva er egentlig forskjellen mellom "naturlig forklaring" og "overnaturlig"? Et spøkelse som du ser eller føler må på en eller annen måte påvirke (de "naturlige") hjernecellene dine for at du skal erfare det på noen måte (eller i det aller minste for at du skal kunne fortelle om det: nerveceller må reagere for at tunga skal bevege seg). Boka til Siw ble, i følge den selv, kanalisert til forfatteren fra en navngitt ånd i den fjerde dimensjon*. På en eller annen måte har energiene ånden forteller om utløst muskelbevegelser i forfatterens arm. Ellers hadde ikke manus blitt til. Med andre ord, det "overnaturlige" må kunne påvirke det "naturlige". Hvor går da grensen? Hva er det som gjør noe ikke "naturlig"? Det kan jo ikke være at det ikke kan sees eller føles med det menneskelige sanseapparatet, for det kan jo ikke radiobølger, gammastråler, andromedagalaksen, relativitetsteorien eller DNA-molekyler heller. Selv om mye av dette ville virke veldig magisk for et menneske fra Muhammeds tid så forstås det jo av de fleste som "naturlig".
Så, hvis spøkelser, ånder osv. er en del av naturen må det jo være visse "naturlover" som gjelder også for dem, right? De underjordiske i norsk folketro tåler ikke stål. Noen begrensninger hindrer de velmenende åndene i Siws bok i å nå ut til et bredere publikum ved å simultant diktere boka til også andre åpne personer i India, Kina, USA, Chile og Kazakhstan, eller bare rett inn på alle verdens harddisker. Det å opptage slike lovmessigheter høres i prinsippet ikke vanskeligere ut enn hva enhver kosmolog gjør for sitt daglige brød. Jeg mener, relativitetsteorien og superstrenger lar seg heller ikke telle med kuleramme akkurat. Så, hvis man, som dere sier, er "skeptiske til mye", hva gjør at de fleste stiller seg så avvisende til at man kan skille tøv fra sannhet ved kritisk tenkning og eksperimenter like mye når det gjelder eksistensen av under/overjordiske som for alderen av universet?
*Jeg antar at ånden mener noe annet med "fjerde dimensjon" enn det vi gjør i vanlig språk, hvor jo den fjerde dimensjon er vanlig anerkjent som et annet ord for "tid": Vi har tre romlige dimensjoner + tid + noen flere, antakelig veldig små noen, avhengig av hvilken fysiker du spør.