Ser ut som vi har en kvinnelig utgave av denne her...
Dyssosial personlighetsforstyrrelse eller antisosial personlighetsforstyrrelse betegner en tilstand med avvikende adferd, tanker og følelser. Dyssosial personlighetsforstyrrelse har gjennom mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi. Det er uenighet om hvorvidt terapi har en effekt på pasienter med personlighetsforstyrrelsen.
Dyssosial personlighetsforstyrrelse blir antatt å være en kronisk lidelse, og blir karakterisert ved sosialt uansvarlig, eksplosiv og manglende samvittighetsfull atferd. Manipulasjon, bedrageri og problemer med å knytte mellommenneskelige relasjoner går også igjen i denne pasientgruppen. Det er anslått at personlighetsforstyrrelsen forekommer hos 2 til 4 prosent av menn, og 0.5 til 1 prosent hos kvinner. Personer med lidelsen har ofte hatt en livslang historie med antisosial atferd, og en fellesnevner synes å være problematisk oppvekst med lite tilfredsstillende familiære relasjoner. 80 prosent av pasientene anslås å være i fengsel (Black, Baumgard & Bell, 1995)[1] Pasientgruppen består av individer som er spesielt vanskelig å håndtere, og søken etter en effektiv behandling, både på et medisinsk og psykologisk plan, har vist seg å være en utfordring (Davidson & Tyrer, 1996). [2] Mennesker som fyller kriteriene til en dyssosial personlighetsforstyrrelse er med sine væremåter ofte til stor belastning for sine nære omgivelser.