Terror og frykten for represalier

Jeg er helt med på at vi er altfor lettkrenkelige i dette landet, altså.

Gaia.. Det var en kommentar med tanke på at elg heller ikke ønsket at legning skulle være synlig. Neida, gifteringen uttrykker ikke legning, men er et symbol på at man er i et forhold så noe påtrengende kan det nok være det også.


Jeg er redd for et samfunn hvor folk blir redd for mangfold.
Det betyr ikke at jeg tenker at man i ethvert yrke kan kle seg som man vil. Uniformsreglement og kleskode er helt ok der hvor det har en hensikt. I det offentlige rom derimot må det være rom for mangfold, om det gjelder en rosepin på jakkeslaget, en frimurerring, et yin/yang-smykke, palestinaskjerf eller hijab.

Det er selvsagt et valg å iføre seg sånt.

Tallulah skrev:

elg nevnte seksuell legning også, som noe hun ikke ville vite.

Og fortsatt så sier ikke gifteringen noe annet enn at du har en partner du har giftet deg med. Det sier ikke noe om kjønn eller om ekteskapet var religiøst inngått eller ikke. Sånn for å flisespikke.

Tallulah skrev:

Det eneste jeg har følt ubehagelig er symboler som signaliserer nazisme, rasisme og sexisme. Og det syns jeg er i en helt annen liga enn religiøse symboler, eller regnbueflagg, for den saks skyld. Ubehaget begynner ikke før man evt. bruker religionen sin til behandle meg anderledes, eller krevet annen behandling selv. Men det har jo egentlig ingenting verken med religionen eller symbolet å gjøre. Grunnen til at jeg mener at nazisme, rasisme og sexisme er i en egen klasse, er at det er ideologier basert på å mene at andre er mindre verdt, og på å være kjip mot andre.

Ja, men det betyr ikke at ikke andre kan syntes at andre symboler er ubehagelige. Poenget er at når man vurderer bruken av symboler og om disse skaper ubehag, så kan man ikke ta utgangspunkt bare i seg selv og sine egne følelser. Man må ta et skritt tilbake og vurdere symbol og handling uavhengig av hverandre. At noen mener at jeg burde stått ved kjøkkenbenken og tatt meg av barn må jeg tåle. Det jeg ikke trenger tåle er hvis de forsøker å tvinge meg til det, eller nekter å ansette meg, snakke med meg eller ta meg i hånden, fordi jeg er kvinne.

Tallulah skrev:

I tillegg syns jeg det er helt absurd å bruke begrepet "krenket" om dette. Det gjør at jeg vanskelig greier å ta noen av argumentene seriøst.

Igjen så handler det om kontekst og forståelse. Jeg har merket meg at begrepene "krenket" og "støtt" er brukt om hverandre i debatten den siste uken. Jeg oppfatter nok begrepet "krenket" på samme måte som deg, men jeg har også sett at "krenket" er blitt brukt som et mildere begrep enn "støtt" i flere debattinnlegg den siste tiden.

Gaia skrev:

At noen mener at jeg burde stått ved kjøkkenbenken og tatt meg av barn må jeg tåle. Det jeg ikke trenger tåle er hvis de forsøker å tvinge meg til det, eller nekter å ansette meg, snakke med meg eller ta meg i hånden, fordi jeg er kvinne.

Nettopp. Det var jo akkurat det jeg skrev. Religiøse klær eller smykker er ikke en aktiv handling, som å nekte å ansette meg, nekte å snakke med meg eller nekte å sitte ved siden av meg på flyet. Akkurat som vedkommendes tanker om meg er en privatsak, så mener jeg at mitt eventuelle ubehag ved å se noen i kippa, i hijab, kors rundt halsen eller frp-pin, så er det min privatsak. Og jeg syns i såfall at jeg burde skjerpe meg, akkurat som noen som mener at jeg burde være på kjøkkenet og ikke på nabosetet på flyet bør skjerpe seg.

Ang. "krenket": Folk blir jo krenket av alt om dagen! Det verste må vel være det jeg nevnte tidligere i denne, eller en annen tråd: De som følte seg krenket av at ordføreren i bygda var statist som nazist i NRKs TV-serie. Vi bruker opp språket på den måten. Hva står igjen når man virkelig er krenket, når man bruker utrykket slik elg bruker her, eller som de i bygda med ordfører-statisten?

Jeg synes vi kan innføre borgerdrakt. Grå skjorte, grå bukse, formløst, uten mønster eller noe annet som kan vise personlighet eller noe annet krenkende. Så er det supert om alle farger håret i samme farge, grått, helst, og holder det på en lengde på, tja, fire centimeter jevnt over.

Ja? Finfint.

Maolue?

Nord Korea kan hjelpe oss med de hårfrisyrene som er lov!

Tally, de tatoveringene dine sender deg rett i husarrest, er jeg redd...

Tallulah skrev:

Ang. "krenket": Folk blir jo krenket av alt om dagen! Det verste må vel være det jeg nevnte tidligere i denne, eller en annen tråd: De som følte seg krenket av at ordføreren i bygda var statist som nazist i NRKs TV-serie. Vi bruker opp språket på den måten.

Jepp. Litt det samme med mobbebegrepet også, tenker jeg. Vi må spare slike ord til vi virkelig trenger dem, ellers blir det litt som å rope "ulv, ulv" hele tiden, ingen tar det alvorlig når det virkelig gjelder.

Maverick skrev:

Tally, de tatoveringene dine sender deg rett i husarrest, er jeg redd...

evt: Look who's talking!

Tallulah skrev:

evt: Look who's talking!

Mine har ikke farger. :konform:

For meg er religion en ganske privat ting, så selv om jeg blir hverken støtt eller krenket av å se folk vise frem religionen sin utenpå, så syns jeg det er litt påtrengende. Det er selvsagt mitt eget problem.

Tallulah skrev:

Ang. "krenket": Folk blir jo krenket av alt om dagen! Det verste må vel være det jeg nevnte tidligere i denne, eller en annen tråd: De som følte seg krenket av at ordføreren i bygda var statist som nazist i NRKs TV-serie. Vi bruker opp språket på den måten. Hva står igjen når man virkelig er krenket, når man bruker utrykket slik elg bruker her, eller som de i bygda med ordfører-statisten?

Jeg er ikke uenig i det, altså. At "krenket" har fått litt "mobbet"- og "influensa"-feeling over seg i det siste.

Er det noen som har definisjoner på fornærmet, støtt og krenket?

Jeg lurer også på hvordan man vet hva andre mennesker føler? Fra mitt ståsted vil ikke en tegning kunne gjøre mer enn å fornærme meg, mens fra en muslims ståsted kan det være en krenkelse. Hvem er det som kan bestemme hvilken følelse som er riktig? Eller er det kanskje ikke noen riktig eller gal følelse da alt er så avhengig av den som føler?

Polyanna skrev:

For meg er religion en ganske privat ting, så selv om jeg blir hverken støtt eller krenket av å se folk vise frem religionen sin utenpå, så syns jeg det er litt påtrengende. Det er selvsagt mitt eget problem.

Hvis jeg må forholde meg til mennesker i spesielle settinger synes jeg det er stas å vite masse om dem. Mens i andre settinger ønsker jeg bare å fokusere på "funksjonen" til personen. Minner meg om en lege jeg hadde - han hadde boxer med store røde hjerter på, vistes rett gjennom buksen. Jeg husket ingenting han sa. Ingenting. Det var selvfølgelig mitt problem, men jeg synes offentlige tjenstemenn kan være litt "nøytrale". Liker godt uniformering for å markere spesielle stillinger. Utrolig lett å ta kontakt med politifolk i uniform feks.

Men dette er jo min personlige mening, på samme måten som jeg ikke liker satire.

Veldig god og illustrerende historie, Him!

elg skrev:

Er det noen som har definisjoner på fornærmet, støtt og krenket?

Jeg lurer også på hvordan man vet hva andre mennesker føler? Fra mitt ståsted vil ikke en tegning kunne gjøre mer enn å fornærme meg, mens fra en muslims ståsted kan det være en krenkelse. Hvem er det som kan bestemme hvilken følelse som er riktig? Eller er det kanskje ikke noen riktig eller gal følelse da alt er så avhengig av den som føler?

Ingen enkeltperson kan dømme hva som er en rett eller gal følelse, men opplevelsen av krenkelse har med den kulturelle sammenhengen man er i å gjøre.
Kontekst betyr mye.

Er man for eksempel homofil og en annen homofil lager en karikatur som humorerer over legningen vil det neppe virke krenkende. Om karikaturen derimot blir laget i en ondsinnet setting eller i hensikt å krenke vil den potensielt fungere krenkende. Det er ikke nødvendigvis tegningen i seg selv eller klesplagget i seg selv, men sammenhengen.

Jeg tenker at den beste responsen mot ekstremisme er å ikke gå hen og bli som dem.

Og som sagt tenker jeg at det er helt ok med kleskode på jobb, men at kleskodene man setter bør være gjennomtenkte.

Og angående "muslimsk" påkledning så får det kun symboleffekt når det tas ut av egen kultur. Klærne i seg selv er ikke muslimske. Går man på gaten i Egypt kan man ikke ut i fra klesdrakt fortelle hvilken religion folk har ut i fra klesdrakt.

Sterk tekst av Stærk:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bjorn-Stark-etter-Charlie-Hebdo-terroren-En-konflikt-om-den-muslimske-verdens-fremtid---7860968.html

Jeg synes det er altfor lite fokus på at dette handler om en felles fiende om det skjer i Europa eller Pakistan eller Nigeria. Det er ikke clash of civilizations som media liker å kjøre på av retorikk type - muslimer mot "oss".