Terror og frykten for represalier

Jeg har dessverre religionen min utenpå meg. Kan ikke gjøre noe med det.

Jeg synes ikke det er så rart at folk blir støtt av at man harselerer med noe så personlig som religion kan være for enkelte. Det betyr ikke at jeg synes det er OK at noen skal tvinge andre til taushet ved trusler om/bruk av vold. At det viktig å trykke slike tegninger nå, er åpenbart, men det kan diskuterest om det har vært like viktig alltid? Jeg vet ikke om jeg har så veldig sansen for provokasjon for provokasjonens skyld. (Bortsett fra her på FP, da, men her foregår jo det meste i sømmelig former. )

Nabbe skrev:

Jeg har dessverre religionen min utenpå meg. Kan ikke gjøre noe med det.

Klart du kan. Det e jo et valg.


(NB: et valg og en ytringsform jeg respekterer, altså, men det er jo et valg?)

Nabbe skrev:

Jeg har dessverre religionen min utenpå meg. Kan ikke gjøre noe med det.

Du har tatt et valg ved å vise religionen utenpå. Det er et valg som kan føles krenkende for personer som mener at religion tilhører den private sphæren. Jeg har hverken lyst til eller behov for å vite hvilken religion folk tilhører. Når jeg treffer folk både privat eller på jobb så har jeg lyst til å bli kjent med personen i den rollen jeg treffer dem og ikke som representant for en religion. Har jeg behov for å snakke med folk basert på deres tro oppsøker jeg heller de steder hvor det er naturlig å snakke om tro.

Selv om mitt behov for å slippe å vite om folks religion blir krenket daglig så har jeg respekt for de som kler seg sånn. Det er utenkelig for meg å slenge meldinger til folk selv om de krenker meg.

Nå begynner jeg seriøst å lure på om det er noen her som er imot religionsfrihet? Det er i alle fall det jeg leser mellom linjene til spørsmål om valg av hvordan folk velger å kle seg. Religionsfrihet er jo en bærebjelke i enhver liberal rettsstat.

Samme hvor mye jeg misliker religion, både happy clappers utgaver og reaksjonære mørkemenn varianter, håper jeg da virkelig aldri vi kommer dithen at vi begynner å innskrenke individers rett til å utøve sin religion og være religiøs, både privat og i det offentlige rom.

elg skrev:

Du har tatt et valg ved å vise religionen utenpå. Det er et valg som kan føles krenkende for personer som mener at religion tilhører den private sphæren. Jeg har hverken lyst til eller behov for å vite hvilken religion folk tilhører. Når jeg treffer folk både privat eller på jobb så har jeg lyst til å bli kjent med personen i den rollen jeg treffer dem og ikke som representant for en religion. Har jeg behov for å snakke med folk basert på deres tro oppsøker jeg heller de steder hvor det er naturlig å snakke om tro.

Selv om mitt behov for å slippe å vite om folks religion blir krenket daglig så har jeg respekt for de som kler seg sånn. Det er utenkelig for meg å slenge meldinger til folk selv om de krenker meg.

Jeg lurer litt på dette. Betyr det at du "dømmer" folk ut fra bekledning, for så å avgjøre om du ønsker kontakt med vedkommende? Du ser ikke forbi evt. religiøs klesdrakt / symboler og tar kontakt som du ville ha gjort om de ikke kledde seg "religiøst"?

elg skrev:

Du har tatt et valg ved å vise religionen utenpå. Det er et valg som kan føles krenkende for personer som mener at religion tilhører den private sphæren.

Heldigvis har vi religionsfrihet! Hurra! Og grunnen til at jeg sier hurra er at folk kan få tro på hva de vil - selv om du blir "krenket" (litt usikker på hva du legger i begrepet).

Krenket fordi man ser hvilken religion folk tilhører? Nå får du gi deg.

Lisa skrev:

Jeg lurer litt på dette. Betyr det at du "dømmer" folk ut fra bekledning, for så å avgjøre om du ønsker kontakt med vedkommende? Du ser ikke forbi evt. religiøs klesdrakt / symboler og tar kontakt som du ville ha gjort om de ikke kledde seg "religiøst"?

Jeg dømmer ingen. Alle har rett til å ha den religionen de ønsker. Det jeg prøver å si er at det ikke er alt jeg har lyst og behov for å vite om en person. For personer jeg kun har et profesjonelt forhold til har jeg ikke noe behov for å vite for eksempel hvilken religion de har, hvilken legning de har eller hvor de bor.

Jeg tror ikke det hadde vært populært om jeg fortalte alle jeg møtte at "Jeg er ateist, forresten heter jeg elg."

elg skrev:

Jeg dømmer ingen. Alle har rett til å ha den religionen de ønsker. Det jeg prøver å si er at det ikke er alt jeg har lyst og behov for å vite om en person. For personer jeg kun har et profesjonelt forhold til har jeg ikke noe behov for å vite for eksempel hvilken religion de har, hvilken legning de har eller hvor de bor.

Jeg tror ikke det hadde vært populært om jeg fortalte alle jeg møtte at "Jeg er ateist, forresten heter jeg elg."

Så om to menn går hånd i hånd på gata eller du ser et heterofilt brudepar på tur ut av tinghuset så reagerer du?

elg skrev:

Jeg dømmer ingen. Alle har rett til å ha den religionen de ønsker. Det jeg prøver å si er at det ikke er alt jeg har lyst og behov for å vite om en person. For personer jeg kun har et profesjonelt forhold til har jeg ikke noe behov for å vite for eksempel hvilken religion de har, hvilken legning de har eller hvor de bor.

Jeg tror ikke det hadde vært populært om jeg fortalte alle jeg møtte at "Jeg er ateist, forresten heter jeg elg."

? Men hva mener du? Du ønsker ikke å vite hvilke religion folk hører til - så skal man da forby religiøse symboler/plagg?

Guava skrev:

Så om to menn går hånd i hånd på gata eller du ser et heterofilt brudepar på tur ut av tinghuset så reagerer du?

Hva folk gjør på sin fritid bryr jeg ikke med. Det jeg snakker om er hva det første man forteller sine profesjonelle kontakter er. Som sagt tror jeg ikke det hadde vært populært om jeg startet alle møter med "Jeg er ateist".

Lisa skrev:

? Men hva mener du? Du ønsker ikke å vite hvilke religion folk hører til - så skal man da forby religiøse symboler/plagg?

Jeg synes ikke noe om forbud. Jeg synes at man skal respektere hverandres behov. Er det noen som blir støtt av din måte å oppføre / kle seg på så tar man hensyn til det. På jobb har man ikke noe behov for å vite hvilken religion dine kolleger / kontakter har.

Hva folk har på seg på fritiden har jeg ikke noe med.

elg skrev:

Jeg synes ikke noe om forbud. Jeg synes at man skal respektere hverandres behov. Er det noen som blir støtt av din måte å oppføre / kle seg på så tar man hensyn til det. På jobb har man ikke noe behov for å vite hvilken religion dine kolleger / kontakter har.

Hva folk har på seg på fritiden har jeg ikke noe med.

Dette gjelder smykker også, eller? Gullkors i halsen og slikt?

Maverick skrev:

Dette gjelder smykker også, eller? Gullkors i halsen og slikt?

Og gifteringer kanskje?

Maverick skrev:

Dette gjelder smykker også, eller? Gullkors i halsen og slikt?

Jeg tenker på alle symboler som er synlig for andre. Har man et smykke skjult under klær er det OK mens et stort synlig kors ikke er det.

Selvfølgelig er det å gå med hijab eller gullkors et valg man tar, det er jo ikke som om dette blir limt på med ekstra sterk superlim ved fødselen. Jeg blir ikke krenket av å se verken hijab eller kors, men hadde foretrukket å forholde meg minst mulig til folks religion sånn i det daglige.

Det er jo masse man forteller med hvordan man ser ut, ikke bare religion. Er det problematisk også? Det er ganske mange jeg vil kunne se hvor står politisk, basert på ganske nøytrale klær.

Jeg kjenner jeg blir utrolig oppgitt av at man mener seg krenket av andres klesdrakt og smykkevalg. Snakk om sutreproblemer, ass.

Og selvfølgelig er hijab et valg.

Guava skrev:

Og gifteringer kanskje?

En giftering er da ikke et uttryk for en religiøs tilknytning.

Jeg tror jeg skjønner hva elg mener - for noen så oppleved det som ubehagelig å møte andre, i profesjonelle sammenhenger, som bærer synlige symboler på religiøs tilknytning eller politisk tro (kors, kippa, hijab, turban, politiske pins, palestinaskjerf eller synlige tatoveringer, som tydlig signaliserer et budskap). Fordi man konfronteres med noe man aktivt ikke tror på.

Men at det oppleves som ubehagelig er ikke en grunn til at man ikke skal bære det symbolet, selv i profesjonelle sammenhenger. Jeg skal tåle å møte din tro eller politiske overbevisning. Det betyr innimellom at på samme måte som du må tåle å møte min tro eller overbevisning.

Det betyr kanskje innimellom at vi starter møtet med visse (mis)oppfatninger av hverandre. Noe som man må leve med, hvis man ønsker å ikle seg symboler. Og hvis alle hadde valgt å være åpne om egen overbevisning, så ville kanskje det å ikke iføre seg et slikt symbol i seg selv vært et signal. 😉

Gaia skrev:

En giftering er da ikke et uttryk for en religiøs tilknytning.

elg nevnte seksuell legning også, som noe hun ikke ville vite.

Gaia skrev:

Jeg tror jeg skjønner hva elg mener - for noen så oppleved det som ubehagelig å møte andre, i profesjonelle sammenhenger, som bærer synlige symboler på religiøs tilknytning eller politisk tro (kors, kippa, hijab, turban, politiske pins, palestinaskjerf eller synlige tatoveringer, som tydlig signaliserer et budskap). Fordi man konfronteres med noe man aktivt ikke tror på.

Det eneste jeg har følt ubehagelig er symboler som signaliserer nazisme, rasisme og sexisme. Og det syns jeg er i en helt annen liga enn religiøse symboler, eller regnbueflagg, for den saks skyld. Ubehaget begynner ikke før man evt. bruker religionen sin til behandle meg anderledes, eller krevet annen behandling selv. Men det har jo egentlig ingenting verken med religionen eller symbolet å gjøre. Grunnen til at jeg mener at nazisme, rasisme og sexisme er i en egen klasse, er at det er ideologier basert på å mene at andre er mindre verdt, og på å være kjip mot andre.

I tillegg syns jeg det er helt absurd å bruke begrepet "krenket" om dette. Det gjør at jeg vanskelig greier å ta noen av argumentene seriøst.