Skolearrangementer og foreldreinnsats

Tallulah skrev:

Jeg er akkurat ferdig med to dagers loppemarkedsinndats for korpset og må innrømme at jeg himler over mennesker som sutrer over at det er så mye jobb. Selvsagt er det jobb, men det er ganske gøy også. Hadde ikke foreldre, besteforeldre og unger stilt opp ville korps vært en eliteaktivitet.

Jeg også! (Samme loppis?) Jeg er sliten, men synes det er gøy, og tenker at hvis vi ikke hadde stilt opp på loppis/dugnad så ville korpsaktiviteten kostet mye, mye mer. Også hadde jeg ikke blitt kjent med de andre foreldrene, heller.

Du er lenger nordvest, er du ikke pøblis? Jeg er sentrum øst.

Tallulah skrev:

Du er lenger nordvest, er du ikke pøblis? Jeg er sentrum øst.

Jeg bor i den blærete nabokommunen.

Nettopp. Jeg fikk meg persianer med muffe og tre ulike hatter!

Tallulah skrev:

Nettopp. Jeg fikk meg persianer med muffe og tre ulike hatter!

Kult! Jeg har kjøpt damaskservietter med monogram, mokkaservise, pressglasskåler, soppkurv, en trettitalls styggfin blomstervase, en gammel barnestol og kul selskapsveske.

Meissa skrev:

Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem.

Så kanskje er det opphavet til det å "feire" med slike:



Og beklager avsporingen.

Lille meg skrev:

Så religiøst menneske A kan nekte å delta på arrangement X fordi det er slik A tolker sin religion, mens dette ikke er akseptabelt om ikkereligiøs person B nekter å delta på det samme arrangementet?



Mens jeg syns det er ganske fint om religion får en minkende status. I hvert fall om man lar skrifter skrevet for tusenvis av år tilbake være retningsgivende for hva man i dag kan og ikke kan gjøre. Jeg syns man heller bør se på hva som er viktig eller riktig å gjøre, ikke henvise til hva man kan gjøre kun fordi det står i en bok.

Der er vi grunnleggjande ueinige. Sjølv om eg ikkje reknar meg som religiøs, er religion viktig for så mange at eg meiner at religion bør ha ein viss status i samfunnet. Eg meiner også at religion bør og skal respekterast. For den religiøse heng religion saman med identitet på ein grunnleggjande og djup måte. Det er noko langt meir enn å ikkje gidde eller ha meir lyst til å gjere andre ting. Men om ein ikkje aksepterer premisset om religion som identitetsdannande faktor, vil ikkje dette argumentet ha noko føre seg. Religion er - for den religiøse- noko langt meir enn noko som står i ei gammal bok.

Meissa skrev:

Tja, kanskje det er noen andre her som vet bedre enn meg, men sånn som jeg har forstått det så er ikke skildringer av bursdager i bibelen spesielt lystige. Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem. Bursdager handler om selvopphøyelse og hylling av enkeltpersoner framfor den riktige og sanne Gud.

Ekteskapet er en hellig institusjon som er innstiftet av Jehova og stiller i en annen klasse.

Eg har også forstått det slik at det dreier seg om feiring og opphøying av andre enn Gud.