Skolearrangementer og foreldreinnsats

Hva med å lese tråden, Cumulus?

Jeg hadde tenkt å sitere noen innimellom, men det ble så mye kluss, så jeg bare svarer generelt...

To år har jeg vært klassekontakt. Er det en ting jeg har lært, så er det at frivillig deltakelse på arrangementer er mangelvare. Jeg er så inderlig lei av å først måtte sende mailer til foreldrene av typen "fint om noen kunne påta seg og", for så å ende opp med å sette opp lister over hvem som skal gjøre hva (for ingen melder seg som regel, eller så er det de samme som går igjen hver bidige gang), og få sure mail tilbake om at "det er jo så tidlig at jeg er på jobb enda", "den kvelden skal katta kastreres", eller hva har du....Og dette er alle arrangementer som enten kommer FAU eller klassen direkte til gode!!

Er det ikke slik at foreldre føler et minimum av ansvar for deltakelse på dager som åpen dag, 17. mai, loppemarked for å få inn penger til ting osv? De som aldri deltar er som regel også de som hyler høyest om at det er så dyrt å betale inn til klassekassa, skoleturen blir for dyyyr, FAU burde sponse meeer....Gjett hva - dersom du hadde giddet å stille opp på litt flere ting så hadde vi kanskje hatt mer penger i kassa, og mindre egenandel! Eller FAU kunne kjøpt den sofaen til Hallen som ungene så sårt ønsker seg!

Og jeg prøver å være grei. Virkelig. Jeg vet hvem som er alene med unger og ikke kan stille, jeg har oversikt over hvem som trener hva på hvilke dager, osv, men selv når jeg prøver å ta alle mulige hensyn, så får jeg sutremailer og surmulig tilbake. Gjett hva - de som lever i den tro at det å gå på skole i Norge er gratis, er naive og blåøyde! Realiteten er helt annerledes - så kan man mene hva man vil om det! Klasseturer koster penger, gamle og utslitte møbler skiftes ikke ut selv om de faller fra hverandre og leker til skolegården er en ønskedrøm med mindre foreldre eller FAU stiller opp. Velkommen til den virkelige verden folkens!

Og hvor i all verden kommer ideen om at dersom man har meldt seg frivillig til å være klassekontakt eller FAU-medlem (hos oss innehar man automatisk begge vervene), så har man samtidig meldt seg til samtlige dugnader disse måtte arrangere for å få inn penger? Eller skape noe sosialt for skolen? Jeg sitter flere timer på møte en kveld hver måned, jeg er tvungen til å delta på alle klassemøter og har forberedelsesmøte med lærer i forveien, jeg tar i mot henvendelser fra foreldre og bistår med samtaler med skolen og andre instanser. Selvsagt har jeg i tillegg inderlig lyst til å bake alle kaker, ta unna alle kafetimer og selge bruktgjenstander i timesvis for at klassen som helhet eller FAU (herunder alle elevene ved skolen) skal nyte godt av det! Ja, særlig.

SOm regel ender det opp med at jeg og pappaen til Vesla gjør meste, mens stefar passer ungene. Jeg er så lei av følelsen av å måtte beordre folk....:(


:arghh: Neida, jeg er slett ikke frustrert. Overhodet ikke.

Men det skal sies - takk til alle som melder seg frivillig, og som stiller opp. Det er ikke gøy å være den som alltid må mase, alltid må tvinge...Og når jeg nå gir meg som klassekontak, så kommer jeg til å love vedkommende som overtar at jeg alltid skal hjelpe, med mindre det er virkelig helt krise i heimen. For det er til tider et kjipt verv!!

Jeg har forresten sagt fra at jeg ikke skal være klassekontakt lengre fra høsten av. Og bedt om frivillige. Så langt har jeg ikke hørt noe. Jeg er ikke overrasket.

Kasia skrev:

Jeg slutter aldri å forundres over hvor lite rause enkelte er. Særlig i den typen saker hvor det er åpenbart at barna er de eneste som blir skadelidende til syvende og sist.

Pengene er en del av bildet. Manglende foreldreinnsats er en annen sak. Jeg hadde blitt mer pissed over at ikke alle foreldre BIDRO med egeninnsats til fellesskapet hvis det var en del av opplegget for å få ungene på tur.

På skolen her er Tv-aksjonen en klasses ansvar, og jeg synes det er ugreit. Ikke at jeg er i mot Tv-aksjonen, men at det blir forventet at jeg skal stille bare fordi ungen min går på et bestemt trinn.

Om noen år er det vår tur å arrangere 17.mai, og jeg tenker å stille opp da selv om vi aldri benytter oss av det til vanlig. Er bare denne tv-aksjongreia som blir litt prinsippsak for meg, selv om jeg ser at jeg fort blir sett på som den kjerringa som ikke vil stille opp for en god sak.

TGM skrev:

På skolen her er Tv-aksjonen en klasses ansvar, og jeg synes det er ugreit. Ikke at jeg er i mot Tv-aksjonen, men at det blir forventet at jeg skal stille bare fordi ungen min går på et bestemt trinn.

Om noen år er det vår tur å arrangere 17.mai, og jeg tenker å stille opp da selv om vi aldri benytter oss av det til vanlig. Er bare denne tv-aksjongreia som blir litt prinsippsak for meg, selv om jeg ser at jeg fort blir sett på som den kjerringa som ikke vil stille opp for en god sak.

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor er det dumt at et trinns foreldre har ansvaret for TV-aksjonen? Jeg trodde det var vanlig, det er i hvert fall slik her. Det er barna som går, men med noen foreldre som følge.

Jeg har i alle fall erfaring med at det faktisk er de som allerede har fullt opp som gjerne stiller opp. De med gjerne mange unger eller ørten andre engasjementer i fotball, turn eller liknende. Og de som er alene med unger er også blandt de som stiller opp, men da har med ungene, som er en selvfølge, for eller så kunne de jo ikke hjulpet til. Det som irriterer meg mest er de som absolutt aldri stiller opp uansett hva det er og aldri påtar seg noe som helst frivillig.

oslo78 skrev:

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor er det dumt at et trinns foreldre har ansvaret for TV-aksjonen? Jeg trodde det var vanlig, det er i hvert fall slik her. Det er barna som går, men med noen foreldre som følge.

Fordi det er en frivillig sak som ikke har noe med skolen å gjøre? Ei heller barna, sånn annet enn å lære de noe om å vise omsorg.
Jeg melder meg gjerne som bøssebærer, men liker dårlig å bli tvunget til å stille bare fordi barnet mitt går i x.klasse.

Jeg trodde det var ungene som gikk, jeg. Det er det her. Det er forøvrig heller ikke skolen som fordeler oppgavene, men FAU.

Hattifnatten skrev:

De kan ikke tvinge dere, men jeg skjønner at det å nekte vil fremstå som "ønsker ikke å hjelpe".

Her ser de ikke at de ikke kan tvinge, så dermed blir bygdedyret enda større.

Ikke tenkt så nøye gjennom problemstillingen. Opplevde det bare som ukomfortabelt nå sist fordi vi ikke var informert, og det hele kom som en telefon med spørsmål om vi hadde glemt å møte opp. Så jeg er litt usikker på om det mangel på informasjon eller tvangen som ble største irritasjonsmomentet.
Om man blir oppringt hvert eneste år, så er i hvert fall det forutsigbart. Om det er riktige løsningen er jo en annen sak. Det optimale ville jo vært om alle gladelig gikk frivillig uten noen som helst tvang.

Jeg synes egentlig det må være lov til å ha de tradisjonene man selv ønsker 17. mai også. Hvis tradisjonen er at man feirer hos besteforeldre eller med piknik i skogen med slekta synes jeg det må være greit også, kanskje med unntak av akkurat det året klassen har hovedansvar og får pengene. Jeg synes ikke det skal være en definert norm for hvordan man må bidra i nærmiljøet fordi man bor der og har unger på skolen. Hvis det ikke er mange nok som ønsker å bidra får man heller ha et mindre arrangement. Jeg ser ikke noe poeng i å tviholde på tradisjoner som ikke betyr så mye for mange og som egentlig oppleves som mest stress.

(For ordens skyld - dette er teorien. I praksis er vi de som alltid stiller opp. Og ja, det er de samme foreldrene hver gang, sånn er det bare. De samme som også står i bua på fotballcuper og sitter i korpsstyret. Og sitter i fau. Sånn er det visst bare tror jeg. Men jeg opplever ikke det som negativt, jeg synes faktisk det er ganske sosialt og ok å jobbe praktisk sammen med andre foreldre.).

Jeg synes frivillighet er en Fin Ting*. Men med mindre det er nedfelt i vedtekter, så tenker jeg samtidig at det må være nettopp det; frivillig. Man yter etter evne eller vilje, og barnet får uansett like mye som de andre barna. Det blir ikke millimeterretferdig dersom rettferdighet i denne sammenhengen er at barnet får tilsvarende foreldrenes innsats.
Det betyr ikke at jeg synes det er feil med en viss organisering der man fordeler arbeid, men heksejakt på de som ikke stiller, synes jeg ikke noe om. For ikke å snakke om hiting om at barna ikke skal få være med på fellesmoroa fordi foreldrene ikke har mulighet til/gidder/orker/evner/whatever bidra.

* Skjønt jeg er av dem som jamrer meg fælt over fellesdugnader (men jeg stiller).

Da har jeg mottatt sms av Vimsen. Vi må stille opp enten fra 16-18 eller 18 til et eller annet. Jeg plukket mitt førstevalg i tidspunkt og sendte tilbake. *gjør fjerdeklasseplikta for tredje gang*

Jeg lurer på hvorfor religiøse mennesker (i denne tråden snakker man om JH) skal få mer slack enn andre. Ja, jeg er for tilrettelegging som best man kan. Men det syns jeg man skal prøve å få til fullstendig uavhengig av om man har religiøse eller ikkereligiøse grunner for å avstå fra dugnad. Jeg syns ikke religiøse skal særbehandles i forhold til ikkereligiøse.

Når det er sagt, så vil jeg tro at de fleste religiøse ikke har noen særlig annen moral enn de fleste ikkereligiøse. Jeg ser dermed for meg at om det er slik at klasseturen i all hovedsak finansieres gjennom 17.-maidugnad, så prøver de fleste foreldre - JH-foreldre inkludert - å sørge for at de gjør en innsats for at denne klasseturen kan gjennomføres.

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

Lille meg skrev:

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

Håndball er minst like mye jobb, bare for å nevne det.

bai skrev:

-ea- skrev:

Har det noe å si hva annet man skal, eller om man skal gjøre noe i det hele tatt den dagen?

Men vi andre, vi som bare gjør ...ingenting på 17. mai, det er altså akseptabelt at vi blir utsatt for sosialt press?

Det er to vesensforskjellige ting, synest eg.

Så religiøst menneske A kan nekte å delta på arrangement X fordi det er slik A tolker sin religion, mens dette ikke er akseptabelt om ikkereligiøs person B nekter å delta på det samme arrangementet?

bai skrev:

Og i mine auge er det at folk ikkje ser denne forskjellen eit litt skremmande symptom på religionane sin stadig minkande status i samfunnet.

Mens jeg syns det er ganske fint om religion får en minkende status. I hvert fall om man lar skrifter skrevet for tusenvis av år tilbake være retningsgivende for hva man i dag kan og ikke kan gjøre. Jeg syns man heller bør se på hva som er viktig eller riktig å gjøre, ikke henvise til hva man kan gjøre kun fordi det står i en bok.