Det går raskt, dette, så raskt at mange ikke helt henger med. Slik sett er Arbeiderpartiets agering de siste ukene et illustrerende eksempel. Ledelsen der har gjentatte ganger advart mot ”å bruke historier i intern maktkamp”.
Det er som om man får lyst til å grine. Eller kanskje heller ringe. For å forklare; langsomt og veldig tydelig: Maktkamp hører politikken til. Det har det alltid gjort, og det vil det alltid gjøre. Den eneste forskjellen mellom sommeren 2017 og jula 2017 er at et element i menneskelig adferd er løftet ut av diskresjonens lumre brønn og over i arsenalet for lovlige våpen. Uanstendighet på det seksuelle området er ikke lenger beskyttet. Selvsagt vil den slags bli brukt i ”intern maktkamp”. Det skulle da blott mankere. Det er jo nettopp kvintessensen i hele metoo-kampanjen: Oppfør deg anstendig mot meg. Om du ikke gjør det, får det konsekvenser. Det ser pinadø ut som om vi har kommet helt dit.
Gratulerer, menneskeheten.
sindrome
8k innlegg
Jeg er på Anne Holt sitt lag når det gjelder å "blande" "intern maktkamp" og varsling (sitert fra hennes facebook-innlegg den 22. desember, egen understreking):