En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

Juste skrev:

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært _veldig_ nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Jeg har sett deg under fotballkamp.

Autofil skrev:

Jeg er en kaster. Pepperkakehus og slikt. Dere aner virkelig ikke hvor mange (og små) biter det blir av slikt.

Epler er heller ikke stort bedre...

Spesielt ikke om de kastes hardt gjennom rommet og treffer en dørstokk. Kan bli eplemos både på gulv, vegger og tak av slikt. Har jeg hørt...

Haha, dette ble jo reneste "What not to throw"-tråden. Jeg dævver.

Ja, eg innrømmer at eg har eit veldig temperament. Er samboer heime, stormer eg av og til ut døra. Då må eg "gå det av meg", og kjem tuslande tilbake etter ein liten halvtime. Er eg åleina med ungane, blir det slamring med dør og eg forkynner (brøler) at no må eg vera åleina litt.
Det er sjelden eg virkelig knuser ting no, og eg har vel aldri kasta noko. Men eg har knust ting før eg fekk barn. No blir eg som regel ekstremt effektiv i staden. Eg må få ut energien på ein eller anna måte, så eg rydder, kaster og sorterer. Eg er ein reser til å stappa bossdunken om eg er forbanna, eller kna bolledeig. Lager også ei fløyelsmjuk potetstappe om det tilter litt for meg. Mann og barn venter som regel på at det skal gå over.
Storesøster har nok arva ein del hos meg dessverre, så ho går lett i taket og slamrer med dører. Lillesøster derimot smelter meir i ein dam på golvet med 1. premie i drama- queen fakter.

Jepp. Jeg kan fint finne på å slenge ting rundt meg (noen ganger på andre mennesker også) i sinne. Og jeg slamrer med dører. Hardt.

Jeg er en hopper i stedet for, og kan nok minne litt om Karl i Mot i brøstet til tider. Veldig effektivt, men gjør ganske vondt under føttene av og til.

Ja, absolutt. Men jeg er ikke gal, jeg tenker meg faktisk om før jeg gjør det. Jeg vil ikke ødelegge ting. Jeg kastet en gang druer i døra fordi jeg var redd for å ødelegge tapeten. Men jeg hadde veldig behov for å kaste noe.

Jeg har temperament. Men rolige folk mister også besinnelsen. En bekjent av meg kastet en pizza i veggen en gang. Han er sindigheten selv. Jeg fatter det ikke. Jeg kunne aldri ha gjort det, tenk på alt griset jeg måtte ha tørket opp!

Helt klart, ja.
Men jeg har en indre sperre som forhindrer meg fra å gå helt amok.

Jeg har to barn. Det ene er akkurat som meg og det andre er sart og følsom og blir antakelig redd av sånne som oss.

Gubben har forøvrig testet ut holbarheten på rettetang vs skapdør.
Det var skapdøren som vant første runde. Jeg tviler på at det blir flere runder også. Det ble jo dyrt for han, han måtte ut å kjøpe ny til meg. Og jeg skulle selvfølgelig ikke ha den billigste.

I gitte situasjoner, absolutt. Ikke i sinne eller irritasjon men mer når jeg føler meg fysisk forulempet eller truet.

Nei, jeg er ingen kaster. Jeg fant en gang ut hvor sint jeg kunne bli, men jeg kastet ingenting vegg i mellom. Jeg klarer helt fint å bli sint langt forbi grensen til eksplosjon uten å la det gå ut over ting. At ikke glass eksploderer av volumet mitt, det er en annen sak.

Floksa skrev:

Ja, jeg kan finne på å både kaste/knuse og å bli fysisk.
Det siste er dog forbeholdt arbeidsplassen min. Hvilket vil si fjøset.
Der er jeg i stand til å miste besinnelsen fullstendig, ikke ofte nei, men det har skjed.

Har du slått ei ku?

Morella skrev:

Har du slått ei ku?

OMG, det håper jeg virkelig ikke har skjedd! 😱

Mindy Macready skrev:

Jeg fant en gang ut hvor sint jeg kunne bli,

Hvordan fant du det ut? Rettere sagt: Hvordan finner man sånt ut?

Nei.

Hyacinth skrev:

Hvordan fant du det ut? Rettere sagt: Hvordan finner man sånt ut?

Det finner man ut den dagen man blir så sint at man tenker at man jammen er glad man ikke hadde våpen tilgjengelig. Men kaste noe? Nei, man kan jo ikke ma der gå ut over en uskyldig ting.

Definitivt. Men en del av det å bli voksen er å lære seg å takle sinne slik at man ikke gjør ting man ikke vil.

Jeg ble fryktelig sint før og kunne absolutt kaste ting, knuse ting og ødelegge ting, men aldri fysisk mot andre mennesker. Nå nøyer jeg meg med å trampe demonstrativt ut av rommet, mens jeg klirrer unødvendig med oppvasken eller unødvendig hardhendt med noe.