Skikkelige blundere og andre artige mathistorier

Jordbærsmørkrem er ikke så veldig godt på bløtkaka.

LilleLeo skrev:

Jeg har alltid vært flink til å lage mat, men av og til må det jo nesten gå gale.

For noen måneder siden skulle jeg lage pizza-boller.
For å si det sånn... Det så litt makabert ut på kjøkkenbordet:









Det var egentlig veldig morsomt, men jeg ble så sint at det endte med at jeg sto og hulket på kjøkkenet
Lille var syk nemlig, og jeg skulle være god mor og lage noe godt til henne.

Nå ler jeg jaggu godt her!

Dette må være den beste tråden jeg har lest noen sinne tror jeg!
Har ledd meg gjennom hele tråden nå.
Siden jeg jobber med mat så har jeg ganske mange historier på lager, både fra meg selv og andre.
Kan starte med en som skjedde med en stakkars kokkelærling da jeg jobbet på storkjøkken for et par år siden..
Dagens suppe var squashsuppe med sprøstekt bacon. Og denne lærlingen som var helt ny hadde fått beskjed om å kutte squash i fine terninger.
Hun var ganske stresset men satte i gang å kutte, med kniv.
Når man lager mat til mellom 500-1000 mennesker så sier det seg selv at det er store mengder som skal lages, og det er selvsagt maskiner som kutter opp grønnsakene i fine biter.
Men uansett, denne stakkars lærlingen kuttet og kuttet, kokkene ble etter hvert oppmerksomme på denne lille blunderen, og det ble en del fnising. Det de ikke la merke til derimot, var at jenta stod å skar opp AGURKER istedenfor squash... Dere kan tenke dere kjøkkensjefen når hun stolt kom med de pent opphakkede agurkene og skulle ha i squashsuppen.

utrolig mye morsomt her!! Gleder meg til jeg får lest igjennom hele tråden!

Må bare legge til at banan i omelett ikke anbefales
Gubben driver og utfolder seg av og til når han lager mat ... og slikt som det kan fort bli resultatet ... Selv syntes han at det smakte forteffelig 🙄

Haha herregud for en tråd, jeg er helt hoven i øynene av grinelatter.

Jeg har vel ingen seriøst morsomme blundere selv, men min mor glemmer aldri den gangen jeg skulle bake grove horn og feilberegnet LITT med mengden gjær. Jeg hadde aldri brukt tørrgjær før, og det stod jo 100 gram gjær i oppskriften (stooor oppskrift). Jeg fant ut at en pose tørrgjær veide 12 gram, ergo måtte jeg bruke 8 poser tørrgjær i deigen. Det ble nesten 100 gram, så jeg tok like godt hele 9 poser. Dere kan si det ikke ble heelt vellykket.

Jeg outer like greit min eks-svigermor.
Det var første jula jeg skulle feire med dem. Svigermor eide butikk, og snill som jeg var tilbød jeg meg å stå i butikken julaften, så hun kunne få ordne hjemme. Hun ba meg om hjelp til en ting til; fikse ribba. Det klarte jeg fint 🙂

Men så var det middag....
Svigermor hadde jo ribba, for den hadde jeg laget. I tillegg hadde hun poteter. Men det var det! Hun hadde ingen saus, ikke mel og smør så man kunne lage saus, ikke surkål, rødkål, pølser, medisterkaker eller noe. Men, man blir jo mett av ribbe, kokte poteter, sylteagurker og sennep også...
Så var det dessert. Svigermor ville ha riskrem. Men hun hadde jo glemt å kjøpe grøtris! Dog hadde hun en pakke Uncle Bens hurtigris. Så det kokte hun, og blanda det med krem. Men hadde hun rød saus? Nope. Hun fant et gammelt glass med syltede kirsebær innerst i en kjellerbod, så da ble det hurtigris med krem og sylta kirsebær til dessert...

Svigermor er som regel flink til å lage mat, men av og til tenker hun ikke akkurat med topplokket. Hun har feks. fått for seg at smør er skikkelig fy-fy (med MEG som svigerdatter, tenk det) og at OLJE - det er Guds gave til menneskeheten. Så hun har olje i alt hun lager. Kålrabistappen består av most kålrabi, pepper og OLJE, skal hun servere smeltet smør til en fiskerett varmer hun olje i en gryte og har i 1 ss margarin osv. Fantastisk.

For en grusom julemiddag Snippa.

Vel. Jeg skulle lage boller. Blandet mel og gjær og det som hørte med. Jeg lot den stå til heving, og satte meg i stuen. Etter en stund hørte jeg en rar knitrelyd. Jeg gikk ut på kjøkkenet for å sjekke, og fant ut at lyden kom fra deigen. Det kom også en intens gasslukt fra deigen, og da jeg trykket på den så kom det en slags fizzelyd. Jeg ble vettskremt, og ringte mamma. Mamma kommanderte meg ut i søpla med hele greia, i tilfelle den kom til å eksplodere. Så ble gjort, den ble kastet med plastbollen og alt. Jeg har til dags dato ennå ikke funnet ut hva det var som gikk så innmari galt. Det eneste jeg vet er at deigen ikke var menneskevennlig. (Det stinket gass på kjøkkenet en god stund etterpå altså. Go figure!)

Jeg har en annen episode, hvor jeg nok hadde en liten kortslutning. Jeg skulle bake kake. I oppskriften stod det seks egg. Seks egg er jo én kartong, right? Det var det jeg tenkte på da jeg leste oppskriften. I kjøleskapet stod det en kartong, og jeg smashet oppi eggene. Kartongen var en 12 pk. Kaken ble veldig rar.

I disse juletider blir det vel riktig å trekke fram første gangen pappaen min skulle lage pepperkaker. Han syntes mengden i deigen så så lite ut så han ganget alt med 5.
Vi bakte og bakte til langt på natt, og vi kastet enorme mengder pepperkaker året etter.
Det tok meg mange år før jeg klarte å spise pepperkaker igjen.

Lilleleo: Takk for de pizzasnurrene, så godt har jeg ikke ledd på lenge. Tårene sprutet. Herlig, det trengte jeg!

En fantastiks herlig tråd. Må innrømme at selv om jeg liker å lage mat og egentlig er ganske god til det har jeg gjort en del av blunderne selv.

Den jeg skal fortelle om her er ikke min og stammer fra leeeenge siden. Kjæresten og Svigerfar måtte lage mat selv mens Svigermor lå på sykehus. I fryseren fant de en pose med noe brunt i som de var enige om at var brun saus. Smeltet brunost er IKKE godt på kjøttkaker.

Ett lite tips: Ikke tin frossne baconpakker i micro.

Skulle lage vafler igår. Det ble spisskummen istedet for kardemomme.

Visste dere at om kjelen med karamellguffe koker over så hele ovnen blir tilgriset, så er det all smaken som blir borte og bare fettet som ligger igjen i kjelen?

For en morsom tråd!
Det er godt å se at jeg faktisk ikke er totalt alene om blundere på kjøkkenet. Som en så pent sa det en gang: "Husmoren fra helvete og svigermors verste mareritt, det er deg."

Jeg arbeidet på en skole hvor elevene hadde kakesalg. Den ene klassen var veldig liten og dermed ville det bli lite inntekter. Så for å hjelpe elevene tenkte jeg at jeg skulle bake og bare sette det på salgsbordet i det stille sånn at det var litt mer der. Som tenkt, så gjort, flott sjokoladekake i langpanne med glasur og sølvkuler (takk Toro!) og lekre gyldne små boller. Strålende fornøyd får jeg satt sakene på bordet i et ubevoktet øyeblikk og salget gikk strykende. Mange penger fikk de også, et stolt lærerhjerte svulmet av gode følelser for disse kjekke elevene......og det var da det kom: "Du Skvetten, hadde du bakt til oss?" Jeg svarer med smil om munn og et hjerte verkende av stolthet, ja jeg ville hjelpe dere litt. Da kommer det tørt fra en annen av elevene: "Å det var du som hadde bakt de bollene som vi kastet på blinken med da." Hjertet ble mindre svulmende og en blek Skvett må svare bekreftende på dette da de famøse blink-skytter-bollene ble beskrevet. Bedre ble det ikke da jeg senere kom inn på lærerrommet og den nydelige kaken med sølvkulene blir kommentert til å være en svidd skosåle (vi vet jo alle at lærere er altetende), det var da det gikk opp for Skvetten at konditormester blir hun aldri. Siden den gang har hun lykkelig spist andre sine kaker og kakesalget støttes via den lokale bakeren

Denne hører jo absolutt til her.

Isets forsøk på rullekake

Ojojoj, her var det mye morsomt!!

Julen i år skulle vi lage kalkun for første gang (har jo spist det mange ganger da). Vi fulgte oppskriften til punkt og prikke og det så meget bra ut. Helt til gjestene kom og kunne informere om at kalkunen lå opp ned i ovnen, og det jeg trodde var brystfiletene (og omhyggelig hadde pensket og dekket med bacon) var ryggen nesten uten kjøtt. Ergo var store deler av kalkunen omtrent rå, til tross for ørten timer i ovnen.

Jeg har lget blåbærmuffins som ble ca 1,5 cm høye. Ikke EN gjest forsynte seg (måtte servere de, hadde ikke noe annet).

Men den morsomste matepisoden var da jeg skulle lage norsk mat til fransk vertsfamilie, uten at jeg var særlig god i fransk. Kjøttkaker i brun saus ble plutselig til salamifarseboller i karamellsaus. Eh.... Jeg trodde jeg skulle spy, men de franske skrøt fælt av maten og spiste opp. Utrolig høflige folk, hehe.

Irma skrev:

For noen uker siden skulle vi ha risgrøt til middag, 30-minuttersris eller noe sånt. Jeg rørte og rørte konstant i over 20 minutter da jeg en del erfaring med brent grøt. Verkende armer og konstant intensiv røring til tross, den ble aldri tykk. Det var ikke så veldig rart egentlig, for jeg sto og rørte i melk. Posen med risgrøten i lå uåpnet ved siden av gryta.

LilleLeo sine eminente pizzaboller tar "kaka" !

Jeg har da klart å køle det til jeg også. Eplekjekk og fæl lovet jeg å lage Suksessterte til fredagskaffe på jobb.
Hadde fått ny kjøkkenmaskin må vite, og var gira på å glitre litt med kulinariske fristelser.
Hadde mandler i, og hakket i vei - BANG! Det var den kjøkkenmaskina. Ikke lurt å ha i alle mandlene på en gang sikkert.
Fikk hakket opp mandlene på annen måte, og lagde resten av kakebunnen og inn i ovnen. Sto i tilmålt tid.
Tok den ut - rå inni. Gode råd dyre -hiver den inni igjen og krysser alt jeg har for at det går bra.
Nei. Det gikk ikke bra. Flat på midten, og kantene var så harde at du kunne ha slått ihjel en okse med dem.
Vel vel, fant ut at jeg kunne skjære vekk det verste, og spise den hjemme, men den gule kremen måtte jo være med.
Jada.
"DEN MÅ IKKE KOKE" sa mor på telefonen.
Neida - ikke koke. Røre røre.
Den pokkers kremen ble jo aldri tykkere, så eneste måte å få i seg den på måtte vært å drikke den.
Skikkelig suksess med andre ord. *Not*


På jobb ble det eplekake