En skinasjon i forfall?

Floksa skrev:

Vi går på ski ja. Var ute i 3 timer i dag, tross kaldt vær. Nydelig.

Erfaringsmessig er flesteparten av medlemmene på FP stuegrise
Heldigvis ser det ut til at de fleste rundt oss også er glade i å være ute.

Vel, vi er omringa av skientusiaster, men ironisk nok er det vi som er mest aktive ute. Vi går turer, aker, går på skøyter ++, mens dei rundt oss set mykje inne. Av og til tar dei seg ein tur i ei eller anna skiløype, men likevel er eg sær og vanskeleg som ikkje likar å gå på ski. Jaja.

Vi bor sånn til at vi har hatt omtrent to dager med snø, og derav omtrent to timer med skiføre i vinter. Trettenåringen var ute på ski i akkurat de to timene helt på eget intiativ. Hun er et funn altså.

Mkine unger spretter ikke ut av senga for å gå på ski. Det gjorde ikke jeg heller. Altså, jo, jeg var gjerne med på skitur, men vi gikk ikke hver søndag, og uansett sto vi ikke opp i grisotta. Og dessuten så spratt jeg i mange år ut av senga, ikke for å gå på ski, men jeg var ferdig å sove.

Og DER er mine unger. De er våkne lenge før foreldrene. Men gå på ski, nei det faller dem ikke inn. Vi bor ikke i ski-land, da må vi kjøre til skisteder, og mannen har ikke ski engang. Ikke Mikro heller, naturlig nok.

Men, jeg håper vi kan få litt orden på det, og komme oss på skitur av og til, det hadde gjort seg det. Men selv om vi planlegger å flytte, så er det fortsatt ikke til noe ski-sted med organiserte skitreninger hvor ungene florerer. Det er fortsatt "kjøre til snøen på fjellet"-løsninger. Men da til fjell jeg vet hvor det egner seg å gå på ski, det er litt enklere (særdeles lite kjent på det feltet her i byen)

Knerten digger pr def ski da, men han har ikke gått så innmari mange meter på dem akkurat, så hvordan det er i praksis er ukjent.

Men nei, vi spretter ikke ut av sengene for å gå på ski, hverken barn eller voksne. Og vi gleder oss til ungene slutter å sprette ut av (eller oppi) sengene sånn i sekstiden, på generelt grunnlag.

Sure Eplet skrev:

Vi bor sånn til at vi har hatt omtrent to dager med snø, og derav omtrent to timer med skiføre i vinter. Trettenåringen var ute på ski i akkurat de to timene helt på eget intiativ. Hun er et funn altså.

Bor dere her?

Pga. at de fleste helgene går med i en handballhall eller en ishockeyhall, så blir det ikke mange skiturer i helgene. Men vi deltar i skileik, poengrenn o.l midt i uka, og tar gjerne en runde eller to i lysløypa når vi har lyst. De to minste elsker å gå på ski, nest eldste er litt begge-deler, og eldstemor er ingen skigåer.

Jeg elsker å være ute.
Men jeg elsker ikke skigåing, jeg syns det er utrolig kjedelig. En skikkelig tur på fjellet eller i skogen med skikkelig sko på bena derimot. Håh. Himmelsk.
Det er ikke slik at mitt eneste alternativ til å gå på ski er å vegetere på sofaen.

Jeg ser så frem til mildvær at jeg omtrent dør. Her er det nedsnødd, kaldt og surt, jeg kommer ikke ut med vognen og småtten liker ikke bæreseler. Med en gang det blir mildvær så bor jeg ute.

Og snuppa får ski til neste år. Og skøyter. Jeg kommer ikke til å nevne med et ord at jeg syns det er kjipt, det skal hun få finne ut av på egenhånd. Vi har til og med linet opp en onkel som liker å stå på ski; skulle hun ha glede av det så har hun muligheten til eviglange turer og heldager i bakken.
We fix.

Jeg er ikke en stuegris. Jeg er en stuebjørn.

jeg liker å gå på ski, men det er det mange andre som gjør rundt her også, så da mister det litt sjarmen. jeg liker best fredelige skiløyper, særlig m barn som ttenger hjelp og oppmuntring

Vi melder oss frivillig til å ta på oss ansvaret for å videreføre Norge som skinasjon!

Alle fem elsker å gå på ski, enten det er snakk om bortoverski eller nedoverski. Vi voksne går på ski 4-5 ganger i uka såfremt det er snø å spore opp og er mest glad i langrenn (klassisk eller skøyteski) og toppturer (Synnemor liker best å gå oppover, så kravet er ikke for bratte fjell!) Barna elsker slalom og langrenn. Faktisk ber de om å få gå på ski stadig vekk, spesielt 10-åringen er ivrig. Nå som yngstedamen er blitt såpass stor er det jo bra tempo på ungene også.

Nå i helgen har vi stått på ski hele tiden - slalom + langrenn i går og 2 turer på langrenn i dag (en med barn og en bare vi voksne) Deilig å lange ut i frisk luft og bruke hele kroppen når man trener!

Vi var da ute i dag, selv om vi ikke gikk på ski!
Så var det da heller ikke mer enn et par kuldegrader, og slikt er jo rent behagelig, sånnsett. Jentungene i vogn, vi andre gikk på beina våre.

Ja, så kom vi oss ikke så langt før han måtte på doooooo (selv om han var der før vi gikk) så turen ble kortere enn planlagt, men så gikk da far og sønn utigjen for å leke i barnehagen nedi gata, som han hadde så lyst til. Men der får vi ikke ta med hunden inn, og det egnet seg ikke for lillejenta heller, så vi tre jentene ble hjemme mens far og sønn gikk.

Spratt ut av senga, tja, vi var ute av senga før åtte alle sammen. Men ute var vi ikke før noe senere på dagen. Og nei, ikke i 25 minusgrader. Og ikke på ski.

Kitty Bastard skrev:

Jeg elsker å være ute.
Men jeg elsker ikke skigåing, jeg syns det er utrolig kjedelig. En skikkelig tur på fjellet eller i skogen med skikkelig sko på bena derimot. Håh. Himmelsk.

men akkurat sånn er det for meg å gå på ski også. Jeg "går på tur" med ski på beina, sekk, og stillhet og ro. Jeg _hater_ å gå i kø, og jeg _hater_ å halse sist i en gruppe. Derimot elsker jeg mine 25 år gamle fjellski med metallkanter og gammeldagse kandaharbindinger og beksømstøvlene mine - de jeg lærte å kjøre telemark i i hine hårde dager. Og rød anorakk og sie bukser, og sekk med saueskinnsrull og litt ved til bål

Jeg har dog kjøpt meg etpar normale ski nå i det siste, de er bedre i oppkjørte løyper ( de andre skiene/bindingene _skraper_ i kanten, og folk _glor_ føler jeg hvertfall, siden jeg har så gammeldagse ski ), som er det lillegutt må gå i.

Jeg får ikke gått der jeg vil med ski på bena. Jeg liker å fjellgeite.

Her i huset er det ingen som spretter opp på morgenen uansett hvilken ukedag det måtte være.

Jeg gikk mye på ski som barn, men mest på eget initiativ. Jeg kan aldri huske å ha sett mamma og pappa med ski på beina. Lange turer på langrenn og lange dager i slalombakken.

Mine unger elsker å være ute, og å være på tur. Enten til fots eller på ski. Svigers og jeg er mest med de ut. Mannen liker ikke denslags. Han kan være med om det skal kjøres skuter eller ATV, men ikke om han må være fysisk aktiv selv. Da får han vondt i vilja stakkar.
Men ungene elsker det som sagt.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best å gå på langrenn alene. Da slipper jeg å vente på noen.

Det var ikke så mye snø utenfor stuevinduet hos oss når jeg var barn for å si det sånn, men jeg er oppvokst med at vinter og påskeferie så var det på fjellet og da var det skiturer. Hendte vi barn var igjen på hytten og lekte istedet, min mor pleide ofte å "melde seg frivillig" til å lage middagen.
Dette var når vi reiste med min tante med familie, både hun og min far var veldig, veldig glad i å nå nye fjelltopper.:p Jeg synes det er litt morsomt at hun er nå gift med en som koser seg på hytten, men tilbringer gjerne formiddagen med ei god bok UTEN å gå på tur. 😀

Men jeg vurderer nå å kjøpe meg ski faktisk, eldstedatter har akkurat fått seg. Men det er veldig avslappet til det hele. Her er det ingen som sprette ut av senga for å gå på noen turer, verken med eller uten ski. 😉 Vi kan trakke rundt her halve formiddagen og vel så det, før vi finner ut at vi skal ut. 😉 Men er fint når en først kommer seg ut da. 😀

Jeg gikk på ski som liten, men har ikke gått på ski en eneste gang som voksen. Jeg var aldri noe flink til det (dårlig teknikk, dårlig balanse) og følte meg i grunnen alltid bare udugelig på skitur.

Mannen synes skiturer er helt fint og guttene våre har ski, men vi går aldri på skitur hele familien. Det hender jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til på akkurat dette området, men stort sett lever jeg fint med hele situasjonen og tenker at ungene har en mamma som ikke er så aller verst selv om hun ikke er Ekte NordmannTM.

Du kan ta det inn igjen ved å være kald og utilgjengelig mens du spiser smalahove, Zoë.

Kitty Bastard skrev:

Du kan ta det inn igjen ved å være kald og utilgjengelig mens du spiser smalahove, Zoë.

Ja, og ihvertfall ikke snakke med noen på bussen eller venteværelset.

Jeg er oppvokst med lite skigåing. De få gangene vi var på skitur som familie var det å gå 300 meter, sette oss i en skråning med kakao og niste. Så var det skileik noen timer før vi gikk de samme 300 meterene tilbake til bilen. Der jeg kommer fra så er det nesten ikke snø om vinteren så vi må en time i bil for å finne skiløyper. Jeg har alltid vært glad i ski og den eneste i familien som likte snø. Etter at jeg ble voksen har det blitt mer skigåing selv om jeg er håpløs til å gå på ski. Jeg har en hofteskade som gjør at jeg er mye dårlig, og ikke kan jobbe. Derfor blir det rett bortover uten skøyting eller noe og veldig forsiktig i nedoverbakkene, men jeg koser meg på ski i skogen Ungene er også veldig glade i å gå på ski når de først kommer seg ut. Minstemann klager mest før han kommer seg ut og er den som ligger fremst når vi er ute i løypa, han spirnger på ski både bortover og oppover. Største må få seg nye ski for å få litt motivasjon nå 😉 hun liker veldig godt å skøyte men har ikke ski eller staver til det. Mannen i huset er ikke en skimann, men han er med når jeg bestemmer tur 😉 Jeg kjøpte ski til han når største fikk sitt første par som 2-åring, da hadde han ikke hatt ski siden han var 5 år. Vi er en familie som går tur på ski, ikke trener på ski.

Zoë skrev:

men vi går aldri på skitur hele familien.

Akkurat DET kommer nok ikke til å skje her heller, tviler svært sterkt på at samboer hadde blitt med. Men på den annen side, han kan vel overraske. Men altså, det er ikke viktig for meg det altså. Vi er f.eks glad i å reise til syden så sånn sett representerer vi også ola nordmenn /Svendsson. ( Samboer er svensk, derfor Svendsson ) 😀

Vi går på tur med ski på beina. Vi spretter ikke opp av sengen, vi er b-mennesker og godværs-mosjonister.