En skinasjon i forfall?

Når vi har skidag på skolen så får alle ungene melde seg på ei rute. Vi har 2km, 4km, 6km og 9km. Så har vi en felles rasteplass, der vi setter fra oss sekkene. Alle går sine turer også møtes vi på rasteplassen til felles bålkos og skileik. Stor suksess.

Hver gang jeg ser denne overskriften, må jeg fnise litt. Jeg leser den med krigstyper og skingrestemme. REDD SKINASJONEN NORGE!!! :skingrestemme:

Og så tenker jeg næh. Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for.

Jeg leser "skinnsofa".

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

Toffskij skrev:

Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for.

Det gjør definitivt ikke jeg heller.

Toffskij skrev:

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

De får dårlig moral etterhvert.

Kitty Bastard skrev:

Jeg leser "skinnsofa".

Toffskij skrev:

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

Kitty Bastard skrev:

De får dårlig moral etterhvert.

Det er da de er på sitt mest komfortable.

Ingenting holder rumpa glad som dårlig moral.
:jungelord:

Heller Ei glad rumpe i en umoralsk skinnsofa, enn en mørbanka rumpe nedover slalåmbakken.

Inagh skrev:

Det er da de er på sitt mest komfortable.

Jeg er også på mitt mest komfortable når jeg er i forfall. *på-sofaen-i-joggebukse-og-i-sliten-genser*

Alle har ei rompe. Det er mer enn man kan si om ski.

Det er nok en grunn til at DDE gauler om Rumpa mi, og ikke skia mi.

Inagh skrev:

Det er nok en grunn til at DDE gauler om Rumpa mi, og ikke skia mi.

Skidagen i dag hadde gått strålende og Poden ble igjen etter skolen for å stå på ski! Han var så fornøyd at han, kompisen og valgfri godtepose blir med på skitur til helga (helt uten protester i følge han selv). Fornøyde både mor og sønn!

Maverick skrev:

Jeg velger å se på det som at jeg skjermer barna fra disse "Hepphepphepp!"-menneskene i skiløypene som kan traumatisere ethvert barnesinn. Hvis man først skal begynne å dømme andres valg, lissom.

Disse har jeg blitt utsatt for. Å si at jeg ble traumatisert er nesten ikke å overdrive en gang.

Selv om jeg har dårlige minner fra skiturer med klassen som Inagh skisserer (sist inn på setra, da de andre var på vei ut osv) og to turer til Trysil på ungdomsskolen på leide ski (som jeg måtte betale for med egne lommepenger ja) så prøver jeg allikevel å komme meg ut med ungene. Jeg har tatt ansvar og kjøpt meg billig skipakke, og løypa går rett utenfor døra vår så jeg har ingen unnskyldning. Men det er ikke slik at jeg spretter ut ved enhver anledning og jubler over skiføret, men det gjør barna om jeg foreslår det. Så det kan vel sies at vi har funnet en gylden middelvei. Vi går på ski om mor føler for det.

Og da føler jeg for å nevne at jeg faktisk gikk på ski med ungene i ettermiddag, etter en lang dag på jobb og før mat bare fordi jeg hadde lyst! Og vi gikk i 45 minutter, jeg holdt baktroppen og det var faktisk litt vanskelig for de holdt tempoet oppe begge to og jeg hang etter mens svetten silte, bekkenet verket og hendene og tærne dovnet bort (hersens trange nervekanaler). Men det var en fin tur, frisk luft og god samvittighet etter å ha fått trent og gjort barna glade, så jeg gjør det nok igjen snart! Ikke minst fordi de var så takknemlige etterpå at de hjalp til med oppvask, klesvask og matpakker også! 😀

Jeg skal forøvrig sørge for at ungene kan surfe, stå på wakeboard, dykke og klatre i fjell.
Sånt er jo viktig.