Jeg vet ikke helt hvorfor "Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)" ble hentet fram, men alle er enige om at det er et økonomisk problem for kommunene at mange sosialhjelptrengende havner i samme kommune. Jeg kan heller ikke se at noen sier det er feil at kommunene forteller om at de har problemer?
Vi er derimot ikke enige om hva dette problemet består i, hvordan man skal kommunisere problemet eller hvordan man gjør noe med problemet.
I flere overskrifter gis det klart inntrykk av at problemet består i at mange innvandrere hadde jobb i en annen kommune, men flytter til Fredrikstad/Sarpsborg og der går på sosialhjelp. Enn så lenge har jeg ikke engang sett anekdotiske bevis på at det å flytte fra jobb til sosialhjelp er spesielt vanlig. Likevel frontes det som om dette er hovedproblemet:
Flyktninger flytter fra jobb til trygd
Å fronte at "flyktninger har jobb, men flytter hit slik at vi må betale sosialhjelp" hjelper for det første ikke på integrering eller å få folk ut i jobb, men for det andre gjør det noe med hvordan vi ser på flyktninger. Det gjør at vi tenker at flyktningene bare er noen slasker som vil suge penger ut av oss og som ikke gidder å jobbe. Det skaper en oss vs dem-holdning som er svært uheldig.
Og så er det dette med at en enslig 7-barnsmor får mer utbetalt på sosialhjelp enn hun ville fått i jobb. Ordføreren i Fredrikstad lurer på om man bør "gi ytelser basert på noe annet enn antall barn":
Regnestykket får ordføreren til å steile: Noe må gjøres
Problemet er ikke at en enslig 7-barnsmor får utbetalt mer på sosialhjelp enn om hun jobbet. Problemet er at hun bor i Fredrikstad, hvor man allerede har store utgifter til sosialhjelp. Men ved å fronte det slik, så leser de som leser med slike briller, at innvandrere får alt for mange barn, og de gjør det kun for å nærmest stjele penger fra staten - fra OSS! Ny oss vs dem-holdning.
Jeg mener problemstillingen er flerdelt.
For det første høres det økonomisk uheldig ut at sosialhjelp tildeles på kommunenivå, uten at det følges opp av noen tilsvarende midler fra staten. Det gjør at kommuner med mange på sosialhjelp kommer dårlig ut. Slik det for eksempel er for Fredrikstad og Sarpsborg. Men det overordnede problemet er at det er mange som trenger sosialhjelp. På nasjonalt nivå blir det i liten grad færre på sosialhjelp av at de bor i andre kommuner.
For det andre høres det ut som om man har for store forhåpninger om at flyktninger raskt skal lære seg språket og komme seg ut i jobb. Slik jeg forstår det, så er det for lite midler til språkopplæring og for få (om noen!) spesialklasser for flyktninger. Det gjør språkopplæringen dårligere, som igjen gjør integreringen vanskelig. På toppen av det hele er det et svært vanskelig arbeidsmarked nå, også for ikke-innvandrere.
For det tredje tror jeg man i liten grad tar med i regningen hvor traumatisert mange (ikke alle!) flyktninger er når de kommer til Norge. Det er selvsagt krevende for kommunene om de økonomisk også må bistå med ekstra fysisk og psykisk helsehjelp, samt at det nok også er med på å gjøre det vanskelig å lære norsk og å få jobb i Norge.
Så tror jeg også at det er et problem for integrering og deltagelse i det norske samfunn at store mengder flyktninger havner på samme sted og dermed ikke tvinges til å stå i ubehaget det er å lære seg nytt språk og ny kultur. Å bare motta sosialhjelp uten å på noe vis gi tilbake til det norske samfunnet, det tror jeg er uheldig. Det gir deg liten eller ingen tilknytning til det landet du bor i. Samtidig skulle jeg ønske vi i større grad tok innover oss viktigheten av at flyktninger blir en del av samfunnet. At vi som har bodd her i generasjoner bakover tar ansvar for å bli kjent med flyktningene og bistår med å integrere dem. Hjelper dem å finne fram i det norske samfunnet, for eksempel ved å hjelpe til med å installere matbutikk-apper om det trengs eller forklare for dem hvordan kjøkkenvifta fungerer og hvorfor man skal bruke den.
