Enslig forsørger med sju unger får over 800.000 skattefritt i året!

Det kan man lese om hos NRK i dag. Provoserende, sier mange. Og ikke minst det svært forslitte utsagnet "Det MÅ jo lønne seg å jobbe".

Jeg vil trekke fram et litt annet perspektiv. Hvis du er enslig og har sju unger - hvordan i alle dager skal du kunne ivareta en jobb samtidig med at du ivaretar sju unger? Er dette et litt klassisk eksempel på at folk tror at det å ta vare på unger ikke koster verken tid eller krefter - eller penger? Folk kjenner på tidsklemma med én eller eventuelt to unger. Hva med sju?

Hva med middag? Lekser? Matpakker? Turutstyr? Klesvask? Legging? Ser man virkelig for seg at dette skal skje samtidig med at personen skal jobbe? Hvordan tenker man at det skal gå? Vil vi virkelig ha det slik at de eldste ungene skal ta vare på de yngste mens mamma er på jobb? Hva er det man egentlig ser for seg?

Jeg sjekket SIFO sitt referansebudsjett. Kalkulatoren jeg fant fungerte kun for opp til sju personer i husholdet og krever alder, men jeg tok en liten aldersgjett. Da ser det ut til at summen på 655.200 uten barnetrygd som NRK opplyser om, er nært det som SIFO mener er et akseptabelt forbruk for familien, men uten at man tar med utgifter knyttet til for eksempel bolig (inkludert strøm og vedlikehold), alkohol og tobakk, feriereiser, dyre fritidsinteresser, uteliv (det har neppe en enslig mor tid til uansett) og helsehjelp utover én gang i året.

Grunnen til at dette blir store tall, er fordi det er snakk om en eksepsjonelt stor (eksempel)familie med kun én voksen! Hva med å ta innover seg at en slik familie ikke vil gå rundt om den ene voksne jobber fullt?

Dette er vel en spinoff der hovedsaken evt hovedproblemet er at mange flyktninger flytter til Fredrikstad-området og kommunene får ekstra utfordringer og utgifter til sosialhjelp. Ikke at jeg har satt meg inn i saken, men har lest tidligere artikler om dette, bl.a denne: https://www.nrk.no/norge/_ekstraflyktninger_-strommer-til-kommunen_-__feilslatt-politikk-1.17655788
Så har vel ordføreren gått et skritt videre og fått tall fra den lokale Nav.

Jeg har fått med meg at kommunen har økonomiske problemer. Jeg forstår også godt at tilflytting av personer på sosialhjelp er en tannpine for kommunen. Men løsningen må være noe annet enn å generelt redusere sosialhjelp-utbetalingen eller å ta fra familiene barnetrygden. En enslig med sju unger kan ikke jobbe fullt. Det er utopisk. Tallene brukes bare for å skape overskrifter og - vel - hat mot de som mottar sosialhjelp.

Jeg må innrømme at jeg har forståelse for at man ønsker å flytte nærmere "sine" (som vel er det som er tilfellet for flyktninger som samler seg i Fredrikstad-området?), men der mener jeg løsningen må være helt annerledes enn å redusere sosialhjelpen / ta fra familien barnetrygden. Kanskje man ikke kan flytte fritt rundt dit man vil om man mottar sosialhjelp eller er flyktning? Kanskje det er andre metoder man kan bruke?

Det er jo ikke akkurat slik at det er lett å få en jobb som flyktning heller.

Jeg trigges forresten av at politikere sier at "det må lønne seg å jobbe". For det gjør det jo ikke! Hvis du er på AAP kan du maks jobbe 60 % og få 40 % AAP-penger. Jobber du 61 %, får du ingenting fra AAP. Det lønner seg altså ikke å jobbe! (Etter avtale med NAV er det visst mulig å jobbe i 70 % eller 80 % stilling, litt ettersom, men det generelle er at om man bryr seg om egen økonomi, er det svært mye bedre å jobbe 60 % enn å jobbe både 70 % og 80 %.)

Helt enig, det er vel nok barn som allerede lever på/under fattigdomsgrensa og vi får vel ikke noe bedre samfunn av at flere ender der? Samtidig har jeg forståelse for at dette går utover kommuneøkonomi, som også er viktig. Så ja, også enig i at det bør være andre måter å angripe dette på. Når det gjelder at det skal lønne seg å jobbe, så er jo det vanskelig å være uenig, men da må jo også lønnen være til å leve av, også for 7-barnsaleneforeldre.

Helt enig med deg, og denne saken irriterer meg i grunnen ganske mye for jeg har mange bekjente på facebook som mener at dette er hårreisende og misbruk av våre skattepenger og blablaba ... Jeg skjønner dog at det er vanskelig for en kommune med trang økonomi dersom det kommer veldig mange som trenger sosialhjelp til kommunen, men tenker de da må finne alternative løsninger - men jeg kan ikke tenke meg at de har veldig mange aleneforsørgere med 7 barn der. Jeg tror ikke jeg hadde klart å jobbe om jeg var alene med 7 barn og all oppfølgning som det medfører. Eksempelet de bruker er søkt og at erfarne politikere hiver seg på uten å påpeke dette skjønner jeg ikke.

Jeg tenker at dette viser at noe må gjøres med kommunenes økonomi, altså inntekter til kommunene. Dette ligger på Stortinget å ordne med.
Er ikke oppdatert på hvor sosialstønader kommer fra, om det er kommunen selv som må stå for det hele eller om det er staten som betaler det direkte. Nav er delt inn i kommunal og statlig del, forvirrende nok, men hva det betyr i praksis kan jeg ingenting om.

Det burde vel kanskje vært en øvre grense på hvor mye det gikk an å motta i sosialhjelp Jeg tror de fleste er enige i at det nok er vanskelig å kombinere aleneansvar for 7 barn med full jobb, men samtidig bør man jo ikke få flere barn enn man kan klare å forsørge. Man skal ha en temmelig god og trygg økonomi dersom man velger å sette så mange barn til verden. Jeg tror nok også at eksempelet er litt søkt og at det nok ikke finnes så mange i akkurat denne situasjonen. Samtidig tror jeg vi må tenke nytt og virkelig fokusere på at det skal lønne seg og arbeide, selv om man ikke klarer å jobbe fullt.

Jeg kaster inn en brannfakkel... de innvandrerne som flytter til Fredrikstad kommer fra en etnisk gruppe der høye barnetall er meget vanlig. Jeg kjenner til flere familier der en enslig foreldrer har 6-7 barn. Jeg tror nok at noen av disse familiene trikset med medforeldrers virkelige oppholdsted, kanskje mer riktig å ta tak i den form for regelbøying.

Dette er utrolig krevende diskusjoner, men de er desto viktigere å ta.

Utgangspunktet er at dette er mennesker Norge har tatt i mot og som er bosatt i kommuner rundt i hele Norge. Jeg har veldig stor forståelse for at det å bli bosatt i grisgrendte strøk langt fra alt som er kjent er tøft og ensomt og at mange velger å flytte når de har mulighet til det.

En mulighet vil være å kreve at så lenge folk ikke forsørger seg selv og barna sine så kan de ikke bestemme selv hvor de skal bo.
En annen idé er at utgiftene til å forsørge disse familiene tilfaller staten og ikke den enkelte kommune de velger å bosette seg i.

Hvis det er reelt at det finnes mange enslige forsørgere med veldig mange barn så må det jo være viktigere at alle barna vokser opp med overskudd til å ta utdanning og mulighet til å bygge gode liv. Viktigere enn at denne alenemoren fratas ytelser og tvinges ut i jobber hun ikke mestrer, mens barna går på selvstyr.

Denne diskusjonen blir nok ganske ulik ut i fra om man tar som utgangspunkt i at dette er mennesker som ønsker å bli integrert og komme ut i jobb, eller om de utnytter systemet der det kan utnyttes. Antagelig er begge grupper godt representert i Østfold.

Det Timar sa!

Det er synd at dette regnestykket fra NAV blir sensasjonsargumentet i media i en problemstiling som jeg forstår er krevende for Fredrikstad, og det er at det er en by med betydelige levekårsutfordringer - og det gjelder ikke bare innvandrerbefolkningen. Jeg kjenner ikke til kommuneøkonomien, men jeg kjenner flere som jobber i grunnskolen, og åpenbart skaper levekårsutfordringene utfordringer for barna.

Og det bør jobbes bedre med integrering i Norge, det må investeres mer i de som trenger det mest. Det er kjempevanskelig for en voksen med lite og ingen utdanning fra opprinnelsesland å lære språket, kvalifisere seg for jobb og delta i arbeidslivet med den tidshorisonten det legges opp til. Og det må også investeres mer i barna deres i skolen, lykkes de på skolen, så er det gjerne en hovednøkkel til et annet liv for dem.

Jeg synes det er veldig tabloid å presentere det som over 800 000 i sosial stønad når det er i innkludert barnetrygd, som alle med barn få, og barnebidrag, som de aller fleste enslige får.
Det er en uheldig måte å sette i gang en diskusjon på, jeg har fått bakoversveis over mange av kommentarene i forskjellige grupper i SoMe.

Skjønner at det er et desperat forsøk fra en ordfører, men det blir bare feil.

løve70 (#7) skrev:

Det burde vel kanskje vært en øvre grense på hvor mye det gikk an å motta i sosialhjelp

Tanken er god, men om man for eksempel setter grensen ved fem barn, så vil likevel barn seks, sju og åtte trenge å få mat og klær (selv om de sikkert kan arve noe fra søsken). For ikke å snakke om at også barn i familier som får sosialhjelp skal kunne gå på kino iblant. Vi vet at utenforskap er negativt på så ekstremt mange måter.

Lille meg (#13) skrev:

Tanken er god, men om man for eksempel setter grensen ved fem barn, så vil likevel barn seks, sju og åtte trenge å få mat og klær (selv om de sikkert kan arve noe fra søsken). For ikke å snakke om at også barn i familier som får sosialhjelp skal kunne gå på kino iblant. Vi vet at utenforskap er negativt på så ekstremt mange måter.

Joda, men barnetrygden vil jo øke. Det er jo ikke sånn at lønnstagere får økt lønn for hvert barn. England innførte en sånn øvre grense for ca 10 år siden. Den var omdiskutert, men jeg mener det er en av de reformene som blir ansett for å ha vært vellykket der. (Av veldig mye rart som har foregått i det landet de siste årene...)

meisje (#8) skrev:

Jeg kaster inn en brannfakkel... de innvandrerne som flytter til Fredrikstad kommer fra en etnisk gruppe der høye barnetall er meget vanlig. Jeg kjenner til flere familier der en enslig foreldrer har 6-7 barn. Jeg tror nok at noen av disse familiene trikset med medforeldrers virkelige oppholdsted, kanskje mer riktig å ta tak i den form for regelbøying.

Jeg tror det er viktig å få fram fakta i slike diskusjoner. Det må være mulig å si at det er snakk om barnefamilier hvor foreldrene er fra Somalia, for eksempel, uten at man skal anklages for å være rasist. Det vil være andre tiltak man igangsetter i en innvandrerfamilie sammenlignet med en familie hvor både foreldre og besteforeldre er født og oppvokst i Norge.

Selvsagt må vi ta tak i regelbøying, men jeg antar slikt er vanskelig å oppdage?

Ellisiv (#14) skrev:

Joda, men barnetrygden vil jo øke. Det er jo ikke sånn at lønnstagere får økt lønn for hvert barn. England innførte en sånn øvre grense for ca 10 år siden. Den var omdiskutert, men jeg mener det er en av de reformene som blir ansett for å ha vært vellykket der. (Av veldig mye rart som har foregått i det landet de siste årene...)

Det er selvsagt et godt poeng at lønnstakere ikke får mer lønn per barn. Samtidig er sosialhjelp en siste mulighet. Du skal ha solgt dine verdier før du får sosialhjelp.

Jeg tror ikke verden på noe vis blir bedre om en enslig 7-barnsmor på sosialhjelp får 600.000 utbetalt heller enn 800.000. Tvert om. Det er barna som er tapere, og deretter er det oss som samfunn om de faller helt ut. Hvis noen i lavtlønte yrker ender opp med en inntekt som er godt under SIFO-budsjettet, så burde vi jo støtte dem også.

Er barnetrygden rett og slett for lav?

Ellisiv (#14) skrev:

Joda, men barnetrygden vil jo øke. Det er jo ikke sånn at lønnstagere får økt lønn for hvert barn. England innførte en sånn øvre grense for ca 10 år siden. Den var omdiskutert, men jeg mener det er en av de reformene som blir ansett for å ha vært vellykket der. (Av veldig mye rart som har foregått i det landet de siste årene...)

Vellykket? For hvem? 27 % av britiske barn lever i fattigdom - TJUESJU PROSENT - og britiske myndigheter gjorde om vedtaket om øvre grense for stønad på to barn i april. Child Poverty Action Group hevder det tiltaket aleine har bidratt til å løfte 350000 barn ut av fattigdom.

Når det gjelder den norske debatten, så må jeg si jeg synes det er skittent spill å trekk inn barnetrygd i tallene de opplyser om. SELVFØLGELIG skal sjubarnsmødre få utbetalt barnetrygd. Om det er NOE vi som samfunn skal bruke penger på, så er det vel å sikre en best mulig oppvekst for ellers ressurssvake unger, og de skal da som MINIMUM ha de samme støtteordningene som alle andre har?! Faen, så lei jeg er av høyresidepolitikk.

Jeg kan legge til at jeg er bittelitt farga av å ha undervist Engelsk 2 i fjor - altså engelsk på VG3 - og når man følger både amerikansk og britisk politikk ganske tett, så får man ikke MER tro på verden. (Og det hjelper ikke så voldsomt at UK har Labour-regjering, det er tekoligarkene som vinner overalt uansett og jeg orker det ikke mer.) Jeg synes vi skal prøve å være bedre enn det.

Jeg kjenner godt til England, og vet godt at det er mange flere der som lever i fattigdom enn i Norge. Det har mange årsaker, der mange handler om politikk og kultur gjennom mange, mange år.

Jeg har ikke sett at noen argumenterer for at noen ikke skal få barnetrygd i Norge? Men for all del, kan ha oversett noe.

Hvis skrikingen din med store bokstaver var ment for meg kan du spare deg - Jeg er ikke så veldig blå av meg. 😉.

Darth (#11) skrev:

Og det bør jobbes bedre med integrering i Norge, det må investeres mer i de som trenger det mest. Det er kjempevanskelig for en voksen med lite og ingen utdanning fra opprinnelsesland å lære språket, kvalifisere seg for jobb og delta i arbeidslivet med den tidshorisonten det legges opp til. Og det må også investeres mer i barna deres i skolen, lykkes de på skolen, så er det gjerne en hovednøkkel til et annet liv for dem.

Definitivt! Jeg ser med redsel på hvor vanskelig jeg ville hatt det med å for eksempel skulle lært meg kinesisk og kinesiske tegn hvis jeg måtte flytte dit! Samtidig er språk avgjørende for å kunne bli integrert og kunne delta i et samfunn, så man bør tvinges til å både lære seg språk og å delta i samfunnet. I tillegg, selvsagt, til at vi som samfunn må hjelpe til der vi kan! Vi kan ikke overlate integreringspolitikk til FrP. ("Vi må kutte i bistandsbudsjett og hjelpe nordmenn først! Og vi skal i alle fall ikke ha noen flyktninger her i Norge! Og om de kommer hit, så burde vi ha hjulpet dem der de var, for det er mer økonomisk gunstig!" )

På et generelt nivå må vi også ta en diskusjon rundt flyktninger og asylsøkere. I forbindelse med Oslo Kulturnatt for noen år siden, så jeg en teaterforestilling om Carl Fredriksens Transport. Noe av det som rørte meg aller mest, var da de var kommet over til Sverige og ble møtt med ordet "Velkommen!" av svenskene som tok imot dem. Det er virkelig ikke slik vi møter dagens flyktninger og asylsøkere!

Det sagt, så kan vi ikke fortsette å ha det slik det er nå. I dag tidlig så jeg et innslag på NRK hvor man forteller om migranter som svømmer fra Marokko til den spanske enklaven Ceuta og som deretter tenker å ta seg videre inn i Europa. Det er sikkert alle slags folk som svømmer - arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere. Felles for dem er at det sekundet de setter føtter på europeisk jord, så har de større rettigheter enn de som ikke har klart å komme seg hit. Sånn bør det jo ikke være? Vi må finne bedre måter å håndtere flommen av mennesker på jakt etter et bedre liv for seg og sine.

Ja, og så må vi slutte å nedlatende omtale disse menneskene som "lykkejegere". Vi er alle lykkejegere. Ikke minst var nordmenn som emigrerte til USA, lykkejegere. Jeg var lykkejeger da jeg flyttet sørover for å få meg jobb. Og apropos det. Hvorfor har vi gjort det så vanskelig å få arbeidstillatelse? Er det kun for å beskytte egen befolkning?