Er du kristen?

Irma skrev:

Jeg synes misjonering og hjelpearbeid bør være to strengt adskilte virksomheter. Kristne organisasjoner er viktige bidragsytere i hjelpearbeid rundt om i verden, og det synes jeg selvsagt er utelukkende positivt. Så lenge misjonering ikke er med i bildet.

Veldig enig i dette.

Det er ikke religiøse, ateister, agnostikere, kulturer osv. som er problemet, men fanatikerne. Det er fanatikerne som ødelegger positive prosesser. Fanatikerne skal ha fram kun sin sannhet, og er ikke interessert i de andres sannhet.

Ellers så syns jeg mange sier mye bra her. Rug sier mye bra. Hattifnatten sier mye bra.

Irma: Jeg er enig med deg ang. misjonering. Jeg har holdt avstand fra religion i mange år pga. folk som har prøvd å prakke på meg sin religion da jeg var i tenårene. De som ønsker å få folk til å tro på den måten oppnår kun det motsatte. Iallefall når det gjaldt meg. Min tro har jeg fått av mine opplevelser. Jeg velger å kalle det Gud, andre kan kalle det hva de vil. Uansett så hjalp det meg da jeg trengte det som mest, og jeg opplever stadig å få hjelp. Det er godt når livet er så tøft som nå (jeg lever med uhelbredelig kreft (i tilfelle noen ikke har fått det med seg 😉 ))

Jeg tror de fleste oppfatter misjonering som utadrettet religiøs/annen type virksomhet Fnatten? Dette sier Wiki:

Misjon fra latin: missio, «å sende», blir brukt om utadrettet virksomhet for å omvende, bevisstgjøre eller styrke menneskers forhold til den religionen og trosretningen misjonen har utgangspunkt i.

Jeg tror for øvrig at jeg skjønner hva du vil fram til. At en misjon kan være et kall som ikke inkluderer religionen i utøvelsen av kallet?

Hattifnatten skrev:

Det handler ikke om hvorvidt det er lavmælt eller hyggelig Irma, men det at man ikke bare kommuniserer med munnen. Det er ikke OK å sette kriterier for bistand uansett hvor hyggelig og lavmælt man er, men misjon er mer enn å forkynne. Jeg har i en hel sommer besøkt Amish-misjonærer i Mellom Amerika. Legen som drev klinikken hadde absolutt ingen skjult agenda med sitt virke og forkynte aldri i sin legegjerning. Likevel var hun en misjonær ved det hun gjorde og det hun betydde for menneskene der. Med sin klesdrakt og med sin virksomhet på "fritiden" visste folk at hun opplevde det å bo frivillig under svært fattige kår, utesette seg for helserisiko som mest sannsynlig vil redusere levealderen hennes osv. som et kall fra Gud. Hun var ingen forkynner (strengt tatt kan hun som Amish og kvinne ikke forkynne), men hun var like fullt misjonær. Skjønner du hva jeg vil fram til.

Vi er vant til å tenke at formidling kun har med det vi sier å gjøre, men ofte kan kommunikasjon via det som gjøres ha sterkere virkning enn det som sies.

Jeg har tenkt misjonærer som de andre her, og ikke som du sier.

Det du skrev til slutt her kan jeg underskrive på. En slektning av meg var kristen. Alle visste det, men h*n snakket aldri om det. Alltid når vi var hos denne personen så lå Bibelen på bordet. Dette mennesket var en troende i gjerninger og handlinger. Det var et medmenneske og hadde et flott verdisyn som ingen var i tvil om, men Gud eller Jesus ble aldri nevnt. Det har gjort et dypt inntrykk på meg.

Misjonsbefalingen er da absolutt en utadrettet handling, og ikke en "jeg går ut og gjør gode gjerninger, så kan folk tro det samme som meg om de vil".

Snippa skrev:

Misjonsbefalingen er da absolutt en utadrettet handling, og ikke en "jeg går ut og gjør gode gjerninger, så kan folk tro det samme som meg om de vil".

Er ikke det å gå ut og gjøre "gode gjerninger" en veldig utadrettet handling? 😕

Niobe skrev:

Er ikke det å gå ut og gjøre "gode gjerninger" en veldig utadrettet handling? 😕

Ikke en utadrettet religiøs handling, slik jeg oppfatter misjonering. Jeg synes en del kristne gir inntrykk av at "gode gjerninger" er en kristen greie. Det er det defintivt ikke etter min mening. Hvis man reiser til Haiti for å hjelpe jordskjelvrammede, og man samtidig er svært religiøs. Behøver det å være religionen som er den utløsende årsak? Misjon? Jeg skjønner liksom ikke den greia der. Er det for å tilfredsstille Gud man drar, og få et ekstra poeng i boka, eller et genuint ønske om å hjelpe folk? Jeg skjønner at det kan være begge deler altså, men noen ganger får jeg inntrykk av at gode gjerninger er forbeholdt folk som er kristne.

Enig med Irma. Den gode gjerningen har ingenting med religionen å gjøre for meg, så derfor ser jeg ikke på det som misjonering.

Troen er en del av hele min person, og påvirker selvsagt valg og handlinger. Dermed blir det jeg foretar meg (på godt og vondt) en misjonering av det jeg tror på og mine evne til å leve ut troen. Enten det dreier seg om dagliglivet her hjemme, eller om jeg hadde gravd brønner i Laos.

Nei, har jeg gitt inntrykk av at jeg tror det Fnatten? At de som utøver en god gjerning synes andres gode gjerninger er mindreverdige? Det var ikke meningen. Det er mulig at jeg bare ikke klarer å sette meg inn i "kall fra Gud" (siden jeg ikke tror på Gud) og dermed ikke skjønner mekanismene som trer i kraft. For meg er en god gjerning en god gjerning isolert sett, en viiljestyrt handling, uansett hvilken tro man måtte bekjenne seg til.

Irma skrev:

For meg er en god gjerning en god gjerning isolert sett, en viiljestyrt handling, uansett hvilken tro man måtte bekjenne seg til.

Man er ikke fratatt evnen eller viljen til å styre sine handlinger selv om man tilhører en religion.

Imma skrev:

Man er ikke fratatt evnen eller viljen til å styre sine handlinger selv om man tilhører en religion.

Har jeg sagt det? Jeg snakket om "en god gjerning", og at når en person gjør en god gjerning så relaterer jeg det til den personen (som en sympatisk person som stiller opp for andre), og ikke til dennes Gud.

Hattifnatten skrev:

Det er jo selvsagt siden du ikke tror at deres Gud er en realitet. Er det ikke?

For den personen som tror kan det oppleves annerledes.

Selvsagt. Og jeg beskrev min opplevelse. Dette er jo en argumentering i forhold til misjonsbegrepet også, for det var der vi startet. Du sa noe om at det er greit å klargjøre hva man faktisk diskuterer, og hva misjonsbegrepet inneholder. Jeg beskriver hva jeg synes passer inn i det begrepet, nemlig utøvende religiøs (eller ikkereligiøs) virksomhet. Fordi jeg synes at "gode gjerninger" i seg selv ikke er misjonering. Jeg forstår at det kan være knyttet til en gudstro, men mener altså at hvis man skulle hatt en mer nøytral beskrivelse av begrepet misjon så synes jeg ikke gode gjerninger (som f.eks å jobbe gratis som lege) passer inn under begrepet.