Er du kristen?

Jeg er kristen.

Jeg har repekt for at ikke alle har samme opfattnig som meg, og kjenner jeg blir både flau og sint når jeg leser om opplevelsen gutten til Stompa. Jeg tror ikke det er mulig å presse ekte tro på noen.

Hattifnatten har beskrevet mange av mine tanker. Jeg er kristen, og om min tro/utøvelse skal settes i en bås, hører jeg vel til blant det som oppfattes som konservativ Bibeltolkning.

Jeg har også en del studiepoeng innenfor kristendom og apologetikk, men jeg er ikke herdet nok til å kaste meg ut i diskusjoner på FP - til det er troen min for tett knyttet til min personlighet og min identitet til at jeg klarer å holde distanse og en klar tanke når jeg skal forsøke å formulere svar.

Det har nok flere grunner, to av de viktigste for meg er 1. at jeg er litt for redd for å bli "tatt i feil", at jeg blir misforstått på grunn av dårlig diskusjonsteknikk. Det er mange flinke debattanter her, som både behersker språk og emne. 2. At jeg feiler i å holde hodet kaldt når min tro blir beskrevet som pisspreik. Jeg tror jeg er ærlig når jeg sier at det selvsagt er greit for meg at noen mener det, er man ateist, så er det jo bare fanteri det jeg sier. Problemet er som sagt at det for meg blir lett å trekke konklusjonen at jeg er tanketom og "bare trenger en krykke", til tross for at jeg i en hver annen setting er klinke klar på at det er langt mer enn som så bak troen min.

Jeg må nok innrømme at det også river godt når det hevdes at det ikke er mulig å være kristen og samtidig tro på vitenskapen, men det er nok mest fordi jeg og langt de fleste kristne med meg har gjort en alt for dårlig jobb med å vise for andre at det finnes gode og relevante argumenter for en kristen tro langt ut over at det "føles godt". Jeg kjenner på sett og vis på et ansvar jeg ikke våger å ta på meg.

En siste sak: jeg undres litt over at det er vanskelig å forstå logikken bak misjonstanken? Sett bort i fra himmel og helvete-perspektivet: dersom jeg har oppdaget noe jeg vet at andre vil nyte godt av, er jeg selvsagt ivrig på å dele det. Kristentroen har tilført mitt liv uendelig mange gleder, og jeg unner andre å oppleve det samme (vær med meg her, jeg sier ikke at ikke-kristne ikke har gode liv).

Dette er sannsynligvis noe av det mest personlige jeg har delt på nett, jeg kommer muligens til å slette - så vær vennlige å ikke sitér.

Nei.

Ja, jeg er kristen.

Nei. Jeg liker ikke å binde meg til en spesifikk religion. Jeg tror på at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se og forstå

Rug, fikk ikke prikket, mye klokt du sier her.

Hondacrv skrev:

Rug, fikk ikke prikket, mye klokt du sier her.

Rug, jeg har problemer med misjonering generelt. Jeg liker diskusjon og erfaringsutveksling, men når det bikker over til misjonering a la oppsøke fattige land for å frelse dem og gi dem litt mat i samme slengen, og det å ringe på døra mi og mase, da kommer piggene ut. Hvis jeg skal være litt generaliserende og sette litt på spissen så synes jeg misjonering er usympatisk, slitsomt, nedlatende og "jeg sitter på sannheten - det gjør ikke du-aktig". Dette gjelder i grunn på alle områder. Jeg synes en del lavkarbofantaster kan være misjonerende (Staten vil oss vondt! Ernæringsekspertene er korrupte! Lavkarbo er det eneste for alle!), jeg synes vaksinemotstandere kan være misjonerende og jeg synes det samme om kristne som bedriver misjonering. Mitt inntrykk er at misjoneringen historisk sett er knyttet til å omvende folk som har en kjip hverdag. Alt fra sultne folk i u-land, til narkotikaavhengige nordmenn. I slike tilfeller er grensen hårfin mellom utnytting og det å gjøre folk en tjeneste.

Jeg leste en diskusjon på verdisyn.no for litt siden angående jordskjelvet på Haiti, og ble rett og slett kvalm. Det dreide seg om Pat Robertson og hans sterke antydninger til at Haiti kan takke seg selv for det grusomme jordskjelvet, siden ledere fra fordums tid inngikk en pakt med djevelen. Her sto to fronter steilt mot hverandre, de som støtter Robertson (Jan Aage Torp blant annet) og de som synes Pat Robertson er en idiotisk ekstremist. Men også blant de sistnevnte ba man om at Haiti måtte bli kristnet og se lyset, men som sagt - Robertson var ufin. Ekstremister (etter mitt syn) kjørte på med argumenter om at kun kristne land har det bra her i verden, og at de landene som ikke slutter seg til kristendommen går det ræva med. Dette synes jeg er en ganske parallell greie med "Alle som ikke tror på Gud fortjener helvete". Litt sånn Carola: "Rikdommen har kommet til meg fordi jeg tror på Gud og fortjener det." Urk!

Jeg vil gjerne la meg opplyse vedrørende kristendom og tro, men ikke via misjonering. Hvis Rug eller andre føler seg kallet til å gjøre meg mer vennligstilt overfor misjonering så er det selvsagt velkommen.

Rug, det du sier angående misjonering. Jeg har ingen problemer med å se hensikten med misjonering, men jeg misliker det. Irma forklarer godt hvorfor.

safran skrev:

Rug, det du sier angående misjonering. Jeg har ingen problemer med å se hensikten med misjonering, men jeg misliker det. Irma forklarer godt hvorfor.

Ja, samme her. Jeg har aldri hatt sansen for misjonering. Jeg synes mange misjonærer gjør en helt fantastisk jobb med tanke på den hjelpen de gir, men jeg synes de skal holde religionen utenfor.

Misjonærer holde religion utenfor?? 😕 There is no such thing as a free lunch.

Jeg er ikke kristen og jeg innrømmer at jeg jobber mye med fordommer jeg automatisk har mot religiøse mennesker. Særlig "happy clappers" og ikke minst misjonærer, sistnevnte av aller verste slaget synes jeg.

Jeg synes også all slags misjonering ( fra Herbalife til Jehovas vitner) er irriterende, men jeg skjønner jo veldig godt hvorfor folk blir misjonærer. Hvis man oppriktig tror at de som ikke tar imot Gud havner havner lukt i Helvete, er det ren ondkap og egoisme å gi blaffen i å fortelle andre om hva de må gjøre for å ikke havne der.

Lisa skrev:

Misjonærer holde religion utenfor?? 😕 There is no such thing as a free lunch.

Nei det ble litt dumt sagt av meg, altså ja til hjelpearbeid uten religiøs misjonering involvert.

rine skrev:

Jeg synes også all slags misjonering ( fra Herbalife til Jehovas vitner) er irriterende, men jeg skjønner jo veldig godt hvorfor folk blir misjonærer. Hvis man oppriktig tror at de som ikke tar imot Gud havner havner lukt i Helvete, er det ren ondkap og egoisme å gi blaffen i å fortelle andre om hva de må gjøre for å ikke havne der.

Signerer helhjertet.

Jeg synes misjonering og hjelpearbeid bør være to strengt adskilte virksomheter. Kristne organisasjoner er viktige bidragsytere i hjelpearbeid rundt om i verden, og det synes jeg selvsagt er utelukkende positivt. Så lenge misjonering ikke er med i bildet.

Lisa skrev:

Misjonærer holde religion utenfor?? 😕 There is no such thing as a free lunch.

Det gjøres faktisk en hel del misjonsarbeid uten evangelisering i ord. I land der evangelisering og kristne møter er forbudt, f eks. Vi kjenner et par som driver misjon i Laos, og der har de kun lov til å gi praktisk bistand. De driver en skole, jobber for å skaffe flere landsbyer rent drikkevann, og gir medisinsk hjelp.

Slutter meg til rekken av misjonskeptikere. Jeg har bodd et stykke tid i et land som har vært nærmest for et supermarked for misjonsorganisasjoner å regne, og gudene skal vite det har ført til mye elendighet. Mange har gjort mye bra mht helse og skole, men andre (og ikke sjeldent også de samme) har skapt ufred og ulykke for folk. De verste er bibeloversetterne av den cowboyamerikanske sorten, eller de som forlanger at folk skal legge om måten å leve på så grundig at segregering blir resultatet (7. dagsadventistene for eksempel). Og de tungetalende sektene har virkelig satt i gang mye f***skap. Jeg er sikker på at målet framstår som høyverdig og riktig for hver og en av disse misjonærene, men resultatet blir ikke noe bedre av den grunn.

Og den kristne biten av meg tenker at finnes det en gud så finnes han for alle og ikke først for noen som kan redde resten. Lille meg på ti-tolv år lå ofte våken om natten og forsøkte å fatte urettferdigheten for alle generasjoner av folk som hadde dødd før de fikk høre om Jesus. Ikke å undres over, for det finnes jo ingen logisk forklaring på hvordan en god og rettferdig gud kan gi sjansen til noen og ikke alle. Og dermed må det guddommelige ligge i andre ting enn i såkalt "frelse" og det som står i det nye testamentet.

Jeg ser helt klart at det er forskjell på ulike typer misjonering. Men for min del har det lite å si om hvorvidt misjoneringen er dommedagspredikantaktig eller lavmælt og hyggelig når det gjelder sammenblandingen misjon og hjelpearbeid.

Jeg synes også det samme om ateistiske misjonærer, og synes det du beskriver var å dra strikken for langt Hattifnatten. Det å oppsøke folk som har vært i kirken for å dele ut utmeldingsskjemaer er uansett idiotisk. Hvis man hadde hatt en stand (f.eks a la de før valget) hvor folk kan komme for å få informasjon så synes jeg det hadde vært greit, selv utenfor kirken.