Egne klasser for de flinkeste?

Det mest tids- og ressursbesparende hadde kanskje vært å hoppe over et klassetrinn. I stedet for at 3. klasselærerne må lage oppgaver både på fjerde og femteklassenivå, f.eks?

Adrienne: I 4. klasse fikk min eldste forresten mattebok med ulike farger på sidene. Lilla var vanskeligere enn gul, tror jeg? Ungene fikk selv velge (etter råd fra lærer) hvilke sider de skulle jobbe med.

Skolen er uendelig mye bedre enn den var da jeg gikk der, det skal den ha. Men noe læretrykk på de som flyter gjennom uten anstrengelse er det fortsatt ikke. Det er kanskje hakket mer forståelse for at det skal tilrettelegges også for "de flinke", men i praksis gjøres dette fortsatt ved ekstraoppgaver og egenstudium, ikke ved noe egentlig økt læretempo. Og jeg skjønner hvorfor, det er begrenset hva det er kapasitet for. De gjør en veldig god innsats synes jeg, og de greier til en viss grad å unngå den kjedsomheten jeg husker, men det er fortsatt slik at det er greit så lenge man henger på. Man blir ikke utfordret utover det med mindre man ber om det selv.

Jeg syns jeg ser både nivådeling og forsøk ihvertfall på læringstrykk i øvre nivå for femteklassingen. Mer avanserte bøker enn resten har han fått siden første klasse. Og vår skole utmerker seg ikke som noen superskole heller.

Jeg var positivt overrasket i første klasse, særlig i lesing er de flinke til å nivådele. Hos oss kjører de TIEY.

I matte er det mer sporadisk, og det er der vi ser behovet mest. De kan selvsagt gjøre ekstralekser på Multi på nett, men det er sjelden jeg klarer å motivere poden for det når han heller kan gå ut og leke. Jeg tror man først og fremst må ha alternative lekser, ikke ekstra.

:kjenner lusa på gangen:

Jeg synes skolen har blitt bedre til å nivåtilpasse siden jeg gikk der. Men læringstrykk på min kvikke tredjeklassing? Neh. Hun har ikke måttet strekke seg en eneste gang, og det synes jeg er veldig synd.

Adrienne skrev:

For å være ærlig, Minerva, så opplever jeg ikke et voldsomt læringstrykk i storebrors klasse. Det går jo fremover, men jeg merker at spesielt i lesing og matte at storebror tar ting altfor lett og dermed synes oppgavene og leksene blir så kjedelige at det er en kjempeutfordring å få gjort leksene. Alle beveger seg tilsynelatende i samme tempo, det er ikke noen form for nivådeling i lekseplanen, bortsett fra at han kan velge bok selv når han skal gjøre leselekse.

Jeg håper det går seg til etterhvert, han har akkurat begynt i tredje klasse, og har hittil vært mer opptatt av å leke og være på SFO enn skolen, så vi har ikke akkurat stresset med det. Vi foreldrebe er dessuten rimelig gode i flere av skolefagene, så vi utfordrer og støtter så godt vi kan.

Så bra at dere utfordrer!

Finnes det nivådeling i kunnskapsmålene på periodeplanene? Finnes det kunnskapsmål på ukeplanen? Blir elevene lært opp til å vurdere seg, se om de kan krysse av på at de har nådd målene sine på slutten av timen, uka eller perioden? For jeg tror at kan øke motivasjonen at man har et mål å strekke seg etter. Og hvordan skape den indre driven - den er vanskelig. For jeg mener at jeg ser mange flinke elever som gjør oppgaver og lekser i hurten og styrten for å bli ferdig der hvor oppgaven/leksen oppfordrer til å kunne bruke mer tid. Ok, der hvor oppgaven er for lett, gi tilbakemeldinger til lærer! Oppfordre elevene til å utfordre seg selv og vurdere seg selv. Jeg sier ikke at vi skal henge over leksene, men gjøre ungene bevisste på at de har et ansvar selv også til å ta imot og bruke det de får (og det gjør dere sikkert allerede).


Det er helt klart at skolen bør utvikles videre for å få til tilpasset opplæring. Når det er sagt så er vel K06 er vel den første lærerplanen som virkelig tenker tilpasset opplæring i mye større grad enn det har vært tidligere.

Katta skrev:

Man blir ikke utfordret utover det med mindre man ber om det selv.

Toffskij skrev:

Jeg synes skolen har blitt bedre til å nivåtilpasse siden jeg gikk der. Men læringstrykk på min kvikke tredjeklassing? Neh. Hun har ikke måttet strekke seg en eneste gang, og det synes jeg er veldig synd.

Synd ja, det er jo ganske tragisk! Men hva tenker dere det er det å bli utfordret? Er det å få gjøre oppgaver i grammatikk på 4.trinnsnivå når man går i 3.? Eller kan det være å få i ekstraoppgave å lage sin egen avis om selvvalgt tema, når man har om avissjangeren? Lage en PowerPoint mens andre lager veggavis, får de virkelig aldri muligheten til det?

Minerva skrev:

Så bra at dere utfordrer!

Finnes det nivådeling i kunnskapsmålene på periodeplanene? Finnes det kunnskapsmål på ukeplanen? Blir elevene lært opp til å vurdere seg, se om de kan krysse av på at de har nådd målene sine på slutten av timen, uka eller perioden? For jeg tror at kan øke motivasjonen at man har et mål å strekke seg etter. Og hvordan skape den indre driven - den er vanskelig. For jeg mener at jeg ser mange flinke elever som gjør oppgaver og lekser i hurten og styrten for å bli ferdig der hvor oppgaven/leksen oppfordrer til å kunne bruke mer tid. Ok, der hvor oppgaven er for lett, gi tilbakemeldinger til lærer! Oppfordre elevene til å utfordre seg selv og vurdere seg selv. Jeg sier ikke at vi skal henge over leksene, men gjøre ungene bevisste på at de har et ansvar selv også til å ta imot og bruke det de får (og det gjør dere sikkert allerede).


Det er helt klart at skolen bør utvikles videre for å få til tilpasset opplæring. Når det er sagt så er vel K06 er vel den første lærerplanen som virkelig tenker tilpasset opplæring i mye større grad enn det har vært tidligere.

Det er ikke kunnskapsmål i ukeplanen, kun en oversikt over hva de jobber med og hva de har i lekse. Arket er masseprodusert til alle elevene på trinnet og det er ingen form for nivådeling så langt jeg har sett.

Og det å gjøre oppgavene godt nok er det vi jobber mest med, og ja, jeg henger fortsatt over han når han gjør leksene, og retter på og oppmuntrer, og f.eks. i matten bruker vi mye tid på å snakke om det de jobber med, hvorfor det er viktig å kunne, vi filosoferer over ulike måter å tenke på og komme frem til riktig svar osv. Men han er jo heldig, for han har en mor som er utstyrt med minst like mye stahet som ham, og som elsker matte og pedagogikken i matten.

Og jeg er helt enig med deg, og ser klart at det hadde vært supert om skolen vår la opp til det du beskriver, med mål man kan krysse av og ikke bare en liste med lekse ( typ gjør side 6 og 7 i Multi, les selv i femten min etc). Men det har jeg sett veldig lite til, tror ikke skolen vår er helt i det moduser der.

Her om dagen brukte vi nesten en time på å gjøre en lekse som ville tatt to minutter å gjøre på den enkleste måten, og det involverte bruk av PC, bildesøk, PowerPoint, printe ut, klippe og lime, og skrive masse som egentlig ikke var nødvendig, men gutten trenger skrivetrening. Selve mattedelen av det syntes han var gørr kjedelig (telle opp, se hva som er mest av og minst av etc), men resten ville han gjøre igjen neste dag.

Adri, vi gjør det også på den måten. Vi fokuserer på forståelse mer enn løsning; særlig pappa er faktisk god på det. Mor er litt mer opptatt av å forpokkerbarebliferdig.

Det kan igjen gjenspeile hvordan noen lærte seg å jobbe på 70-80-tallet, er jeg redd.