Egne klasser for de flinkeste?

Mindy Macready skrev:

I USA velger man bosted ut fra skolekvalitet i alle fall, og her er det ikke snakk om å være forutinntatt, all den tid skolene rates og resultatene legges ut på nettet til allmen forlystelse. Vi valgte skole først, og fant deretter hus i skolekretsen.

Er det ikke vanlig å kjøpe en knøttliten minileilighet i skolekretsen også hvis man ikke har råd til skikkelig hus der?

Vi vektla også skolekrets og oppvekstmiljø da vi plasserte oss i byen her. Det er sikkert mange som hadde fungert bra, men vi forhørte oss før vi flyttet hit ja.

Katta skrev:

Er det ikke vanlig å kjøpe en knøttliten minileilighet i skolekretsen også hvis man ikke har råd til skikkelig hus der?

Vi vektla også skolekrets og oppvekstmiljø da vi plasserte oss i byen her. Det er sikkert mange som hadde fungert bra, men vi forhørte oss før vi flyttet hit ja.

Jeg kjenner ikke systemet godt nok til å vite så mye om det, men det skal du ikke se bort fra. Men det er nok dessverre også mye slik at folk med dårlig råd havner i dårlige skolekretser - akkurat det følger hverandre jo litt iom at det er elevenes prestasjoner som er målet på om en skole anses som god (i tillegg til at det finnes en rating som går på hvordan foreldrene oppfatter skolen). Men altså, det finnes skoler med topp rating i dårligere boligområder også, og de satte faktisk i gang et eget prosjekt i fjor, hvor de beste lærerne fikk en bonus for å skifte til dårligere skoler, i håp om å få opp nivået på disse også. Jeg vet ikke hva som ble utfallet av det, men jeg vet at de i alle fall fikk mange interesserte lærere.

Nenne skrev:

Jeg vet at det skulle være sånn, så i teorien har du rett, i praksis er det sånn som jeg sier.

Nei, i praksis er det sånn som jeg sier.

Vi kan ellers si mangt og meget om enhetsskolen, men Nobel-argumentet synes jeg ble litt søkt.

I praksis så varierer det vel sterkt.

rine skrev:

Nei, i praksis er det sånn som jeg sier.

Du glemte en smiley:

Polyanna skrev:

I praksis så varierer det vel sterkt.

Klart det varierer, men jeg svarte på akkurat dette innlegget til Nenne. :peker ned:

Nenne skrev:

Tilpasset opplæring eksisterer bare som valgløfter og i festtaler hvis det ikke er enkeltvedtak på ungen og DET får bare de som har diagnoser av noe slag. Enkeltvedtak deles ikke ut til de flinke som får konkurranseinstinktet maltraktert og lærelysten drept. Det kommer ikke Nobelprisvinnere ut av enhetsskolen.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning er to helt forskjellige ting. Hvis man har enkeltvedtak, har man rett på spesialundervisning, hvis man f.eks "bare" har legeerklæring på ett eller annet, har man rett på tilpasset opplæring. Nenne blander kortene veldig, synes jeg. Min erfaring er at veldig få av de som har rett på spesialundervisning får alt som står på papiret, de får heller en form for tilpasset opplæring, (altså spes.und. light) og så varierer det veldig fra skole til skole hvor flinke lærere er til å tilpasse undervisningen etter nivået på de andre elevene.

Du har helt sikkert fasitten, rine. Jeg tror neimen ikke det er noen grunn til å ha en diskusjon en gang jeg når du har fortalt alle hvordan det er. Da kan vi egentlig bare avslutte.

Jeg bare sier hva som er forskjell på tilpasset opplæring og spesialundervisning, mener du at jeg tar feil? :skjønner ikke helt snurtingen:

rine skrev:

Jeg bare sier hva som er forskjell på tilpasset opplæring og spesialundervisning, mener du at jeg tar feil? :skjønner ikke helt snurtingen:

Nenne sier det er forskjell på hvordan det skal være i teorien, og hvordan det faktisk er - sånn i praksis. I teorien får man tilpasset opplæring. I praksis? Not so much.

Forskjellen på teori og praksis er som kjent at i teorien så er det ingen forskjell, men i praksis så er det det.

OK. Jeg skjønte bare ikke helt hvor enkeltvedtakene og spesialundervisningen kom inn i dette, men samme det.

Nenne skrev:

Du har helt sikkert fasitten, rine. Jeg tror neimen ikke det er noen grunn til å ha en diskusjon en gang jeg når du har fortalt alle hvordan det er. Da kan vi egentlig bare avslutte.

Det heter "fasiten".

Maverick skrev:

Det heter "fasiten".

Nettopp. For jeg var ganske sikker på at jeg ikke hadde det der andre.

rine skrev:

OK. Jeg skjønte bare ikke helt hvor enkeltvedtakene og spesialundervisningen kom inn i dette, men samme det.

Det heter "samma det".

Maverick skrev:

Det heter "fasiten".

Og det var ditt bidrag til diskusjonen eller?

Nenne skrev:

Og det var ditt bidrag til diskusjonen eller?

Oh, come on. Ha et snev av selvironi. Og la meg slippe å dra den ufattelig utbrukte "har du ikke lest hele tråden, eller?"

Maverick skrev:

Oh, come on. Ha et snev av selvironi. Og la meg slippe å dra den ufattelig utbrukte "har du ikke lest hele tråden, eller?"

Jeg har ei god venninne som når folk slumper til skrive noe feil svarer noe sånt som "Don't worry about it, I speak fluent typo", men hun er av det rause slaget da.

Å bidra med påpeking av andres fingre som har løpt litt vel fort over tastaturet er ikke mye til bidrag. Jeg har selvironi i bøtter og spann vanligvis, men fillebagateller som den der du valgte deg ut, er det lite moro å hente ut av. Synes jeg.

Jeg blir igjen litt motløs av å lese hvor mange som er misfornøyd med egen skolegang. Og jeg håper de aller fleste av dere som satt der og nikjedet dere frustrerte opplever gjennom egne barn at skolen er en annen i dag? Jeg tenker det ofte i min hverdag - "TENK, hvis det hadde vært sånn når jeg gikk på skolen!" Pamina etterlyser mer læringstrykk. Det er virkelig blitt et mye større trykk de siste 5-6 årene, merkes det der ute? Jeg opplever at det er vanlig med
- periodeplaner med nivådelte mål
- ukeplaner med nivådelte lekser
- veiledet lesning, TIEY-lignende programmer
- samarbeid på trinn med flere faglærere fra mellomtrinnet og oppover
- storgupper, smågrupper - den gamle faste klassen man tidligere var livredd for å dele opp er blitt fleksibel?

Det trengs mer forskning på nivådelt undervisning. Jeg ser ikke helt greia med at det ikke skal lønne seg? Litt flåsete sagt er det kanskje det myndighetene vil høre, fordi det svir økonomisk. For å få til skikkelig nivådelt undervisning så MÅ det bli bedre lærertetthet, mener jeg. 27 elever på en lærer er ganske vanlig der ute. Ok, slå sammen med den andre læreren på trinnet så har du 54 elever på to voksne. Her burde det vært 4 på fast basis.

Egne eliteklasser behøver ikke bety egne eliteskoler uten kontakt med omverdenen. Det kan bety ulike gruppeinndelinger i ulike fag over et bestemt tidsrom. Det trenger ikke være så skummelt.

Enig, Minerva.

For å være ærlig, Minerva, så opplever jeg ikke et voldsomt læringstrykk i storebrors klasse. Det går jo fremover, men jeg merker at spesielt i lesing og matte at storebror tar ting altfor lett og dermed synes oppgavene og leksene blir så kjedelige at det er en kjempeutfordring å få gjort leksene. Alle beveger seg tilsynelatende i samme tempo, det er ikke noen form for nivådeling i lekseplanen, bortsett fra at han kan velge bok selv når han skal gjøre leselekse.

Jeg håper det går seg til etterhvert, han har akkurat begynt i tredje klasse, og har hittil vært mer opptatt av å leke og være på SFO enn skolen, så vi har ikke akkurat stresset med det. Vi foreldrebe er dessuten rimelig gode i flere av skolefagene, så vi utfordrer og støtter så godt vi kan.