Finnes det fattige i Norge, tror dere?

safran skrev:

Utenkelig at vi oppfattet feil? Er det virkelig flere måter å tolke dette på?

Man sitter ikke pluttselig på bar bakke.

Jeg ser han forsøker å klare opp i hva han mener, og innrømmer gjerne at jeg går i taket når folk uttaler seg bastant om ting de ikke har forutsetninger for å uttale seg om.

Ser du klipper setningen i midten av min kommentar ut. Den skal da ses sammen med Jessicas avsnitt, og setningene som kom før og etter.

Mine forutsetninger vet du ingenting om.

HP skrev:

Ser du klipper setningen i midten av min kommentar ut. Den ses da sammen med Jessicas avsnitt, og setningene som kom før og etter.

Mine forutsetninger vet du ingenting om.

Jeg klippet ut essensen. Essensen var at du uttalte deg om at man kunne gjøre mye selv, og at man ikke plutselig var havnet i grøfta. Der tar du feil. Og det kan du umulig ha belegg for å hevde.

Sånt gjør meg sinna, for jeg vet at det ikke er sant.

Vel, hvis man står på toppen av en trapp og ramler, så sitter man ikke pluttselig på bunn. En har som regel vært innom et par trinn på veien ned. Noen klarer å gripe fatt og stanse fallet, noen prøver å gripe fatt men klarer ikke, andre la være å gripe fatt, og andre igjen faller helt ned - og sitter til slutt på bar bakke.

Å gå fra å være å ha ordnet økonomi, mann, hus og barn til å (helt pluttselig, over natten, utav det blå) ligge i rennesteinen kan du godt vise meg et eksempel på.

HP, jeg gidder ikke. Virkelig ikke. Sånne holdninger som jeg oppfatter fra deg gjør meg sint.

Det er ikke alle slike prosesser der man har mulighet til å stanse fallet, HP, uansett hvor mye man prøver. Samfunnet er dessverre lagt opp slik at enkelte grupper faller mellom to stoler og da skal det ikke så mye til. Det er ikke alle som har foreldre, familie og venner som kan støtte opp om dem og dempe fallet. Det du skriver fremstår som en enkel løsning, men jeg tviler på at en god del av de som sitter på bar bakke ser løsninger, selv i etterkant av de hendelsene som har ført dem dit de er.

HP skrev:

Vel, hvis man står på toppen av en trapp og ramler, så sitter man ikke pluttselig på bunn. En har som regel vært innom et par trinn på veien ned. Noen klarer å gripe fatt og stanse fallet, noen prøver å gripe fatt men klarer ikke, andre la være å gripe fatt, og andre igjen faller helt ned - og sitter til slutt på bar bakke.

Å gå fra å være å ha ordnet økonomi, mann, hus og barn til å (helt pluttselig, over natten, utav det blå) ligge i rennesteinen kan du godt vise meg et eksempel på.

Hvis du gidder å lese det jeg har skrevet om meg selv så ser du hvordan man i løpet av kanskje et år havner i rennesteinen. Nå har vi heldigvis klart oss. Noe hjelp har vi fått fra mine foreldre, men ikke mye. Hadde vi bodd i hus med stor gjeld så hadde vi hatt store problemer. Jeg vet dessverre om mange slike historier. Hvis du leter litt så finner du dem nok.

HP skrev:

Å gå fra å være å ha ordnet økonomi, mann, hus og barn til å (helt pluttselig, over natten, utav det blå) ligge i rennesteinen kan du godt vise meg et eksempel på.

Nå tror jeg ingen mener at slike ting hender over natten, ller på en uke eller mnd.
Men...

I mange av de tilfellene det skjer så er det ofte av åraker som gjør at man ikkekan konsentrere seg om det økonominske eller at forholdet til den andre parten skal vare.
Der hvor den ene parten faller bort vil jo være noe som skjer over natten.
Og der og da kan man nok ha mer en nok med sorgen og eventuelle barn.
Selvfølgelig ville det beste vært om man da satte seg ned og så over det økonomiske aspektet ved å ha blitt alene, men klarer man å tenke rasjonelt i slike situasjoner.

Som jeg skrev tidliger så vet man sjedent hele grunnen til at noen er fattige.
Derfor tror jeg man skal være veldig forsiktig med å sittepå utsiden og si at sånn og slik burde du ha gjort. Hadde du tenkt deg om så hadde du skjønt at sånn og slik ville det gått.

safran skrev:

Jeg klippet ut essensen. Essensen var at du uttalte deg om at man kunne gjøre mye selv, og at man ikke plutselig var havnet i grøfta. Der tar du feil. Og det kan du umulig ha belegg for å hevde.

Sånt gjør meg sinna, for jeg vet at det ikke er sant.

Alle vet at mange havner ufrivillig i økonomisk uføre. Jeg har selv nære familiemedlemmer som ikke makter å være i full jobb på grunn av fysisk eller psykisk sykdom. De fleste av dem ville mye heller være i full jobb enn å være syke.


Men det finnes også folk som ikke greier å ta ansvar og planlegge livet sitt. Overraskende mange kvinner går hjemme i årevis og får panikk uka før kontantstøtten stopper. 🙄 Hjelp, hva skal de da leve av? Mange lever på ektefellen og havnet i grøfta etter et samlivsbrudd om de hverken har arbeidserfaring eller utdannelse. Jeg mener at friske voksne mennesker bør ta ansvar for sitt eget liv. En del av de som sliter økonomisk har faktisk en viss grad av skyld i det selv.


For ordens skyld kan jeg legge til at vi har i lange perioder levd to voksne og ett barn på langt under det SIFO omtaler som nødvendig. Jeg vet absolutt hvordan det er å ha trang økonomi.

Bokormen skrev:

En del av de som sliter økonomisk har faktisk en viss grad av skyld i det selv.

Det er da ingen som har protestert på dette?

safran skrev:

Det er da ingen som har protestert på dette?

Jeg har ikke sett noen. 🙂

HP skrev:

Jeg har ikke sett noen. 🙂

Beklager, det begynner å bli sent.

Det jeg svarte på var temaet "om man plutselig havnet i grøfta eller ei." Noen gjør jo det da de blir syke eller ved andre uforutsette ting. Mitt poeng var at noen havner i grøfta fordi de av egen vilje ikke hadde tatt ansvar for livet sitt, for eksempel før et samlivsbrudd. At mange kunne unngått grøfta ved å planlegge litt bedre.



Man kan aldri helgardere seg mot sykdom eller ulykker, men man kan velge å ikke satse alle kort på at en annen voksen skal forsørge deg resten av livet. 😉 Jeg tolket noen av innleggene her dithen at man aldri er ansvarlig for fattigdom.

Bokormen skrev:

Beklager, det begynner å bli sent.

Det jeg svarte på var temaet "om man plutselig havnet i grøfta eller ei." Noen gjør jo det da de blir syke eller ved andre uforutsette ting. Mitt poeng var at noen havner i grøfta fordi de av egen vilje ikke hadde tatt ansvar for livet sitt, for eksempel før et samlivsbrudd. At mange kunne unngått grøfta ved å planlegge litt bedre.



Man kan aldri helgardere seg mot sykdom eller ulykker, men man kan velge å ikke satse alle kort på at en annen voksen skal forsørge deg resten av livet. 😉 Jeg tolket noen av innleggene her dithen at man aldri er ansvarlig for fattigdom.

Det er vel ingen som har sagt at INGEN er ansvarlig for at de er fattige, men det er viktig å tenke over at MANGE kan av forskjellige grunner, som de ikke kan påvirke selv havne i fattigdom. Det er vært en del eksempler på det i media. Det har vært høyst oppegående mennesker som har blitt rammet av ulykker eller alvorlig sykdom.

Selvfølgelig kan man havne i uføre over natten, men det er da ikke bare de i denne kategorien som har "lov" til å kalle seg uforskyldte fattige (liker heller ikke det ordet)

Jeg skjønner også at man kanskje ikke kan kalle seg fattig om man sammenligner seg med de i uland...

Men synes det blir litt feil å gjøre de sammenligningene også .. vi må jo ta litt utgangspunkt i det samfunnet VI lever i. Sånn er nå (dessverre) verden pr dags dato..

Tror ikke det er helt reelt, når man er i en situasjon der man ikke klarer betale regningene som gjør at man har strøm, husleia sånn at man klarer å bo ok sammen med sine barn, kjøpe mat etc etc, så tenker man; jaja.. jeg er er jo ikke like fattig som de i ulandene, så da får jeg vel ikke klage...

Man er seg selv nærmest, og noen ganger må man få lov til å være det.

At begrepet fattig kan bli litt feil å bruke er kanskje sant, men det er nå det begrepet som blir brukt nå.

(Gud dette ble et rotete innlegg.. Skylder på intens hodepine!)

Enig guniss.

Det hjelper lite at andre har det verre i andre land om man sitter her i Norge, midt på vinteren og strømmen er skrudd av og man ikke har 5 flate øre i lommeboka............

Mams skrev:

Enig guniss.

Det hjelper lite at andre har det verre i andre land om man sitter her i Norge, midt på vinteren og strømmen er skrudd av og man ikke har 5 flate øre i lommeboka............

Enig og at man må nekte barna å dra med skolen på turer og at man ikke har råd til at barna deltar på sosiale aktiviteter.

Mams og Jessica: da forsto dere meg litt likevel da 😉

Desembermamma skrev:

Det opereres med begrepene absolutt og relativ fattigdom.

I U-land kan man si at fattigdommen er absoulutt, mens i Norge bruker vi begrepet relaltiv fattigdom. Det at fattigdommen er relativ betyr at den står i relasjon til noe. Vi kan også si at den er sosialt konstruert.

Å nå ble jeg glad! Jeg blir alltid så frustrert når man snakker om så og så mange fattige i Norge - for sammenlignet med resten av verden blir alle i Norge steinrike..... Så det var godt å få bekreftet at det er flere begrep ute å går og flere definisjoner. Takk for presiseringen.

Da vil jeg si - ingen absolutt fattige, men ganske mange relativt fattige i Norge.

Anuk skrev:

Å nå ble jeg glad! Jeg blir alltid så frustrert når man snakker om så og så mange fattige i Norge - for sammenlignet med resten av verden blir alle i Norge steinrike..... Så det var godt å få bekreftet at det er flere begrep ute å går og flere definisjoner. Takk for presiseringen.

Da vil jeg si - ingen absolutt fattige, men ganske mange relativt fattige i Norge.

Jens Stoltenberg var i diskusjon i dag på radioen. Han fikk gjennomgå fordi de har "glemt" de fattige i Norge. Jeg syns han fortjente den da. Der var det en som mente at de fleste fattige er er folk som er fysisk og/eller psykisk syke.

Jeg vil også påstå at en del er rusmisbrukere.

Det er ille at når noen blir syke så skal de havne i fattigdom.

guniss skrev:

Mams og Jessica: da forsto dere meg litt likevel da 😉

Ja, til tross for hodepinen din