Gift deg eller skriv samboeravtale

Det er ikke helt uvanlig at mannen jobber mye for å ha råd til at kvinnen er hjemme etter eget ønske (i tillegg til at han vil gjøre karriere), mens kvinnen er hjemme med hus og hjem og barn fordi det er nødvendig for at mannen skal få jobbe med karrieren sin (i tillegg til at hun ønsker å være til stede mens barna er små). Slik er man enige om ordningen og er fornøyd med å kunne bygge karriere for mannen og tilby ungene en oppvekst slik de har forestilt seg. Det de fleste ikke har snakket om tror jeg, er i hvilken grad den hjemmeværende skal ta del i verdistigning dersom det blir brudd. Det er ganske vanlig å tenke gjennom hva som skjer om den ene dør og sikre seg med livsforsikring, men ikke hvordan man er stilt ved et brudd.

Jeg mener at det må være helt greit å velge å stille seg dårlig økonomisk. Barna er sikret mer eller mindre gjennom bidragsordningen. Det må være lov til å leve sammen uten avtale, men det er kjempeviktig at folk er klar over at ingen avtale faktisk betyr ingen avtale, og at den enigheten man har kun gjelder hverdagen her og nå og ikke vil gi økonomisk uttelling dersom det er uenighet ved et brudd.

Floksa skrev:

Men nå må du/dere jaggu gi dere. Det er INGEN i denne tråden som mener at dette ikke skal virke begge veier, slik at lille, late konemor må ta med seg sin del av gjelda hun er skyld at at tapre Mannemann måtte ta opp for å kjøpe domenet på muffinsbloggen hennes.

What? Så om man flytter inn hos en fyr så er man plutselig også medansvarlig for de økonomiske valgene han tar? Er du rusk?! Om han velger å kjøpe et hus mens markedet er på topp, og til alt for mye penger, så får det altså være hans sak. Om man ikke går aktivt inn og velger å ta del i risikoen (og den mulige oppsiden). Det blir jo kjemperisikabelt å flytte inn hos noen på den måten!

CD: Min og, gode betingelser altså - og det er greie jobber å få
Dog ser jeg for meg som alenemamma med barn med spesielle behov i expatjobb i utlandet i stor internasjonal organisasjon med dør-til-dør-jobbingel, det går ikke helt ihop gitt. Noen som vil være med som samboer/hjemmemannskap? (så får jeg vel noe ekstra $$ for det og+gratis barnevakt og hushjelp) :b.m. papirløst: (sorry avsporingen..)

Dersom det skulle være slik at det ikke er sjans i havet for at det finnes tilfeller der den ene partens karriere har vært betinget at den andre var bakkemannskap skjønner jeg ikk helt hvorfor det er et så stort problem at noen mener det bør kunne ha noe å si dersom det viser seg at det var tilfelle for et og annet par.

Jeg er enig i at samboeravtaler er lurt. Jeg er enig i at alle i utgangspunktet har ansvar for seg og sitt. osv. Det vi er uenige om er vel hvorvidt konsekvensene alltid skal være det samme eller om det finnes tilfeller der vurderingen bør være en annen. Selv tenker jeg at prinsippene fra avtaleloven kanskje kan ha noe for seg. Den tar vel for seg muntlige avtaler, bevisbyrde og det å ha "utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham".

Word, Fnatten.

Men disse særvurderingene gjøres jo i forhold til avtaleloven også. Er den også skummel? Baseres rettsavgjørelsene der på hvem som serverer den mest tåredryppende historien? Det må vel en del mer til enn det i rettslig behandling av en sak?

Jeg har i alle fall aldri ment at dette skal reduseres til en konkurranse om hvem som vekker mest sympati. Jeg har vel heller ikke sagt eller ment at dette er noe som skal komme lett.

Candy. Og ja, ganske mange expats har mer enn greie betingelser, i alle fall de norske. De amerikanske er vesentlig kjipere, det finnes de som har uttalt politkk at man ikke skal tjene på det(!) og det å flytte til USA blir sett på som et gode i seg selv. Jeg har en søster som er svært i stuss på om det er aktuelt for dem fordi avtalen er såpass dårlig økonomisk - det er omtrent ikke nok til å dekke inn at hun ikke jobber.

Selv har vi ikke en fantastisk expatavtale utover lønn og at min lønn dekkes opp, og mange blir sånn "må dere virkelig betale strømmen selv! " når de forteller at de varmer opp svømmebassenget om vinteren.

Det er jo dem som velger å ikke gifte seg fordi de ønsker å ha en fullstendig atskilt økonomi fra den de bor sammen med, av ulike grunner. Feks at man har veldig ulikt syn på økonomi. Det ville jo blitt livsfarlig å flytte sammen med noen, om man risikerte å bli ansvarlig for den andre om man gikk fra hverandre.

Jeg forstår virkelig ikke problemet så lenge det er mulig å ordne dette via kontrakt og/eller ekteskap: skal du være hjemme mens partneren din jobber fordi dere begge synes det er en god ide: få ned på papiret at den veriskapningen som skjer skal deles x/y%! Om dere ikke er enige, vel da må begge jobbe. Om dere ikke er enig i hverandres innsats på jobb- eller hjemmefronten, så må kanskje forholdet revurderes før man sitter der med skjegget i postkassen på den ene eller andre måten.

At Bestemor på 70 får penger når mannen stikker av og etterlater en minstepensjonist betyr ikke at Mor på 35 skal få det samme - tidene har forandret seg.

Heldigvis.

Esme skrev:

Du mener at studenter som bor i bofelleskap bør ha skriftlige kontrakter på det økonomiske i tilfelle oppsplittelse av bofellesskap, men at kvinner som velger å ikke jobbe og velger å bli forsørget ikke skal trenge å tenke på sånt?

Rett nok tilbragte jeg natten på sykehus med en av ungene, og har sovet minimalt, men har jeg virkelig uttrykt meg så dårlig?
Jeg vil ha lovpålagt kontrakt for alle som skal bo sammen, på samme måte som man må skrive husleiekontrakt, arbeidskontrakt osv.

Med det mener jeg at kontrakten kan godt si at Kari Karison, samboer med Leif Leifson er fullt på det rene med at hun står på bar bakke dersom forholdet til Leif tar slutt. Signatur!
Da har man i allefall tatt et valg og vet hva man går til og begge er enige.

Hattifnatten skrev:

Men hvorfor i huleste skal staten pålegge folk å skrive slike tulleavtaler? For et sykt byråkrati det med medføre. For at det skal være et pålegg må det også følges opp.

Hvorfor i huleste skal vi ha avtaler som regulerer husleie og arbeidsliv?
Fordi det gir rettigheter og hindrer folk i å lage snubletråder for seg selv og andre.
Fordi nekene som går hjemme uten å reflektere over hva som vil skje om sambo dør, plutselig må tenke seg om, fordi mennene som driter i alt som heter å bidra hjemme kanskje får seg en oppvåkner når de MÅ skrive kontrakt.
Det er mange gode grunner til at felles adresse bør gi plikt til å ha snakket om det økonomiske og faktisk sett på konsekvenser av dødsfall/brudd/endring i livssituasjon. Vil man ikke det, så får man ha hver sin adresse.

Floksa skrev:

Det er vel ikke helt sant? Da ville vel ikke aleneforsørgere hatt krav på ekstra stønader, i det heletatt? Men årsaken til at man har disse ekstra stønadene er vel at det ikke er enkeltpenkelt å være alene omomsorgen for barn? Noe mange med total fraværende ex kan bekrefte?

Men utover det kjenner jeg at jeg er villig til å snu i denne saken altså.
Jeg vil svært gjerne kunne ha en polakk jobbende her, helt på mine vilkår, så lenge vi er enige, som voksne mennesker.
Ulempen er at jeg faktisk gjør noe straffbart om jeg gjør det sånn....

Men vi HAR jo en avtale som skal regulere samliv allerede. Den heter ekteskap, og den er gulle god. Det er for teit at vi skal lovregulere alle andre, for å beskytte tullingene som burde ha giftet seg, men som ikke ville eller skjønte at de burde.

Teofelia skrev:

Men vi HAR jo en avtale som skal regulere samliv allerede. Den heter ekteskap, og den er gulle god. Det er for teit at vi skal lovregulere alle andre, for å beskytte tullingene som burde ha giftet seg, men som ikke ville eller skjønte at de burde.

Jeg greier ikke å se at det skal være teit å ivareta mennesker?

Floksa skrev:

Jeg greier ikke å se at det skal være teit å ivareta mennesker?

Da foreslår jeg at vi samtidig forbyr alkohol, sukker, sigaretter, kortspill, blondeundertøy, motorsykler, avocadoer og internett.

Maverick skrev:

Man belønnes ikke for å være drittsekk. Man bare unngår å bli straffet for ikke å ha tenkt på vegne av andre voksne mennesker.

I expat-sammenheng vil jeg påstå at den partneren som "er med på lasset" får goder i så stor grad (som man kan velge å si nei til ved å bli hjemme og ha egen jobb) at en videre belønning (hvis det da ikke er svært spesielle tilfeller) blir fullstendig feil.

Man kan si nei! Det er poenget her. Det er faktisk ikke lov å tvinge noen til å være hjemme med hus og barn, i det øyeblikket det blir forsøkt kan man begynne å snakke om rettsak og denslags. Man kan si nei! Det er et eget valg, dette.

Mamma har vært expat-kone i mange år, og når hun om få år går av med pensjon er det ikke akkurat fett. Hvis pappa hadde forlatt henne hadde hun måttet leve av minstepensjon. Det er et valg hun tok, samtidig som det var nødvendig for at pappa skulle jobbe der han jobbet (type nødhjelp).

Men, mamma har visst om konsekvensene og har et bevisst forhold til det.

Floksa skrev:

Jeg vil ha lovpålagt kontrakt for alle som skal bo sammen, på samme måte som man må skrive husleiekontrakt, arbeidskontrakt osv.

Med det mener jeg at kontrakten kan godt si at Kari Karison, samboer med Leif Leifson er fullt på det rene med at hun står på bar bakke dersom forholdet til Leif tar slutt. Signatur!
Da har man i allefall tatt et valg og vet hva man går til og begge er enige.

Man er vel ikke pålagt å ha kontrakt for verken husleie eller arbeid? Men har man ikke det så har man heller ingen rettigheter. Hvis jeg leier et rom av tante Olga uten kontrakt har jeg heller ingen rettigheter den dagen tante Olga bestemmer at hun skal lage karaokebar på det rommet i stedet.

Floksa skrev:

Jeg greier ikke å se at det skal være teit å ivareta mennesker?

Hvis man ivaretar folk ved å si at "fordi noen ikke er i stand til å ta vare på seg selv, må vi lovregulere alle andre", så ville det vært teit. Loven ivaretar mennesker ved hjelp av ekteskapslovgivingen, og det burde være mer enn nok.

Som det har vært sagt over her: loven tar ikke høyde å beskytte folk for idioti, med mindre de er så mentalt tilbakestående at de trenger en verge. Loven beskytter deg ikke mot å bli ruinert hvis huset brenner uten at det var forsikret, for eksempel, eller å droppe ut av skolen som 16-åring fordi du heller ville spille bowling. Og hvis du avstår fra å tegne statens standardkontrakt for samliv (ekteskap) og ikke ordner deg en egen avtale i stedet, så beskytter ikke staten deg mot de økonomiske problemene du da risikere å utsette deg for.

Og igjen: det er jo ikke som om man ikke har noe valg: det er frivillig å inngå samliv, det er frivillig å jobbe gratis for noen og det er helt frivillig å bli i et samliv der man risikerer økonomisk ruin hvis noe skulle skje.

Jeg tenker som mange andre her i tråden. Jeg har selv ansvar for å ta vare på min egen økonomi og har valgt å jobbe 100 % helt siden jeg var utdannet, med unntak av ett år hvor jeg studerte 100 % ved siden av 80 % jobb. At noen velger å være hjemmeværende mens barna er små er helt greit for meg, men man er ikke samtidig fritatt for å ta ansvar for sin egen økonomi.