Gift deg eller skriv samboeravtale

kie skrev:

Å herlig. Latterliggjøring. *oppgitt*
Jeg tror jeg sier meg fornøyd med forsøkene på å forklare hva jeg mener og så får du kose deg med stråmennene videre.

Om du skal beskylde folk for å rundlure andre bare fordi de ikke klapper i hendene mens de gir fra seg det de rettmessig eier - så får du tåle litt smileyer i retur når de ikke er verre enn dette. Den var overhodet ikke ondt ment, og jeg beklager at du reagerte såpass kraftig på den.

Mindy Macready skrev:

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. .

Hvorfor tror du det?
Jeg skriver da vitterligen:

Nei, men jeg mener at det bør være rom for å se på enkeltsaker som opplagt er svært urettferdige. Og det kan fort gå begge veier. Partnere som forsørger latmarker og har felleseie feks.

Her er vi i selve kjernen til hvorfor jeg ikke synes kvinner skal gå i jobbe-deltid-og-holde-fortet-på-hjemmebane-fella. I hvertfall ikke før de vet at de kan forsørge seg selv hvis de må. Og jeg skriver kvinner fordi det nesten alltid er kvinner som velger å jobbe mindre og få frigjort mer tid til ikke-lønnet arbeid/egentid/tid til barn/tid til husarbeid/ til å være sosial/hvahar du. Man taper jo på det uansett om man er gift eller samboer. Men mye mer da, hvis man er samboende uten noen avtale om hvordan man fordeler det man eier/hvordan det man bidrar med til forholdet skal verdsettes og eventuelt omsettes til eierandelere i familien/bofellesskapet.

Fordi jeg ikke leser alt like nøye, Floksa.

Jeg må bare ta en liten sjekk på om jeg missforstår helt her:

mener dere at kvinner som blir hos menn, selv om de opplever at maktforholdet er skjevt enten ved at mannen "bare" er en bølle, eller ved at de utsettes for psykisk og/eller fysisk vold er dumme og kan takke seg selv?

De forhorholdene jeg ser på nærthold der kvinnen på sett og vis tvinges til å jobbe redusert så er maktforholdet skjevt og kvinnen er i mine øyne et offer, ikke et nek?

Mindy Macready skrev:

Fordi jeg ikke leser alt like nøye, Floksa.

Hvorfor prøver jeg å delta i denne debatten mens jeg gir guttene kveldsmat?!?

:har kjøkken som er bombet i havregryn, blåbærsyltetøy og melk:

Floksa skrev:

Jeg må bare ta en liten sjekk på om jeg missforstår helt her:

mener dere at kvinner som blir hos menn, selv om de opplever at maktforholdet er skjevt enten ved at mannen "bare" er en bølle, eller ved at de utsettes for psykisk og/eller fysisk vold er dumme og kan takke seg selv?

De forhorholdene jeg ser på nærthold der kvinnen på sett og vis tvinges til å jobbe redusert så er maktforholdet skjevt og kvinnen er i mine øyne et offer, ikke et nek?

Nei. :BTDT - er ikke dum: Derimot er det ikke alt rettsvesenet kan, skal eller bør redde en fra i ettertid.

For øvrig vil jeg heller ikke tro at alle tilfeller av hjemmeværende eller deltidsarbeidende parter i et forhold er utløst av psykisk/fysisk vold eller skjev maktbalanse. Selv om det muligens er lettvint å skylde på i ettertid, for de som står skrapa igjen uten annet å skylde på enn "men jeg trodde..."

Floksa skrev:

Jeg må bare ta en liten sjekk på om jeg missforstår helt her:

mener dere at kvinner som blir hos menn, selv om de opplever at maktforholdet er skjevt enten ved at mannen "bare" er en bølle, eller ved at de utsettes for psykisk og/eller fysisk vold er dumme og kan takke seg selv?

De forhorholdene jeg ser på nærthold der kvinnen på sett og vis tvinges til å jobbe redusert så er maktforholdet skjevt og kvinnen er i mine øyne et offer, ikke et nek?

Tja, finnes det noen fasit? Jeg kjenner til er par eksempler på nek. Og jeg tror offerrollen blir mindre og mindre vanlig, jo mer opplyst man blir om lover og regler. Ergo - få dette inn i skolen, la det bli folkekunnskap at man må være økonomisk uavhengig og aldri finne på å være samboer uten avtale.

kie, du kan jo vurdere om situasjonen er at man faktisk oppfatter hva du skriver, men allikevel er svært uenig.

Mindy Macready skrev:

Tja, finnes det noen fasit? Jeg kjenner til er par eksempler på nek. Og jeg tror offerrollen blir mindre og mindre vanlig, jo mer opplyst man blir om lover og regler. Ergo - få dette inn i skolen, la det bli folkekunnskap at man må være økonomisk uavhengig og aldri finne på å være samboer uten avtale.

Jepp. Det trengs folkeopplysning. Helt klart.
Men jeg tror ikke at vi er helt der enda og da synes jeg en "kan bare takke seg selv"-linje er for hard. Og jeg har en greie med at jeg ikke synes det er greit at "bøllene" i åpenbart urimelige saker vinner frem.

Floksa skrev:

mener dere at kvinner som blir hos menn, selv om de opplever at maktforholdet er skjevt enten ved at mannen "bare" er en bølle, eller ved at de utsettes for psykisk og/eller fysisk vold er dumme og kan takke seg selv?

De forhorholdene jeg ser på nærthold der kvinnen på sett og vis tvinges til å jobbe redusert så er maktforholdet skjevt og kvinnen er i mine øyne et offer, ikke et nek?

Dumme, naive, lettlurte, mindre forutseende, selvopofrende eller bare ubegripelig snille. Det spiller i grunnen ikke så stor rolle hva årsaken er. Poenget er at jeg synes de må stå til ansvar for valgene de har gjort selv og ikke forvente at andre skal ordne opp.

Og jeg sliter med å se på hvilken måte de er "ofre". Det er faktisk ikke verre enn at man går ut av samlivet, hvis det ikke fungerer å bli der. Jeg sier ikke at det trenger å være et lett valg eller at det ikke vil være veldig vanskelig å gjennomføre, men et samliv er og blir noe man befinner seg i frivillig. Det er ikke en livstidsstraff.

kie skrev:

Såvidt jeg vet tas saker opp enkeltvis i retten. Og akkurat som bakkemannskapet skulle ha visst ditt og datt, så synes jeg egentlig det kan være greit at de som er villige til å rundlure partneren til å bli med på verdiskapning uten å få glede av den vet at det ikke nødvendigvis er noe man slipper unna med.

Saker tas opp enkeltvis i retten. Men de måles opp mot det samme lovverket. Og i en skilsmisse er det ikke en, men to enkeltsaker, og to mennesker som ikke nødvendigvis har levd i den samme utgaven av historien. Hun har "vært hjemme med barna og sørget for en god oppvekst for dem, noe som var nødvendig i og med at han bygget opp familiefirmaet". Han kan ha "måttet jobbe så mye for å tjene nok når hun bare går hjemme med barna". Problemet er at dette arbeidsfellesskapet med svært ulike utgangspunkt og oppgaver ikke er formalisert på noe vis, og man kan gå fra det på dagen. Sånn er det i følge loven, og retten kan ikke velge å følge loven litt mindre fordi de synes synd på den ene parten.

Jeg synes ikke nødvendigvis dette skal endres heller, men det er kjempeviktig at alle er klar over det. Slik at når man sitter der med quilteforkleet i den hvitlaserte postkassa har man i det minste vært klar over at dette er et absolutt mulig utfall av de valgene man har gjort. Og som kan unngås ved få få forholdet formalisert i form av ekteskap eller annen avtale.

Mindy Macready skrev:

Jeg er forøvrig i et forhold hvor jeg bidrar med å være hjemme og styre hus og heim. Men vi er gift, og hæ vært gift siden lenge før mannen begynte å tjene penger. Ergo er jeg sikret økonomisk - halvparten av det som ikke bare er gjeld er mitt.

Nei, det er ikke helt korrekt
Det han hadde med seg inn i ekteskapet av ting og verdier er hans. Det du hadde med deg inn i ekteskapet av ting verdier er ditt. Inklusive verdiøkning, med mindre verdiøkningen er skap av felles midler, og det er _beviselig_ at begge har bidratt med dette. (det er vel her det også skjærer seg i de to dommene det siktes til, at de mener at den kvinnelige ektefellen ikke har bidratt nok i verdiøkningen til at hun har noen part. Men det er ikke gitt selv om man er gift, det altså.)
F.eks hvis han hadde med seg 400 000,- inn i ekteskapet, "de" kjøpte seg en leilighet for de pengene, og den nå er verdt 2 Mill. Så skal hun i teorien ha 1.6M/2, sant? Men ikke nødvendigvis. For så skal de 400k indeksreguleres, også kan det jo hende det er _han_ som har betalt inn penger til nytt kjøkken og nytt bad, og kanskje hun slett ikke har bidratt? Osv.
Hvis han f.eks har hengt og dinglet x antall timer oppetter vegger og tak for å pusse opp leiligheten så den nå er verdt 2 mill kan han f.eks si at det er hans egeninnsats som har skapt verdiøkningen. Og har ikke hun tilsvarende egeninnsats å vise til... vel... (nå skal det sies at barnepass _kan_ regnes som slik egeninnsats, men hva hvis hun var på jobb? Mens han tok ferie og jobbet? osv. rom for en del uenighet og skjønn der, for å si det mildt, selv om reglene sånn sett er klare).

Gjeld er kun felles og skal deles mellom partene hvis begge står som låntagere. Hvis ikke tar den enkelte med seg sin gjeld ut etter ekteskapet. F.eks studielån - det er personlig. Men hvis betalingen har gått av felles midler, skal motparten ha "fordel" av dette og i teorien tilbakebetalt sin andel av det h*n har betalt for studielånet mens man var sammen. Siden det egentlig er et personlig lån. Og hvis h*n er vrang. Samme med personlige forbrukslån, sånn i teorien.

Maverick skrev:

kie, du kan jo vurdere om situasjonen er at man faktisk oppfatter hva du skriver, men allikevel er svært uenig.

Uenighet er en ting. Stråmannsargumentasjon er noe annet. For meg gjør det diskusjonen ganske uinteressant.

Floksa, jeg kan ikke si at kvinner som lar seg bølle inn i dårlige avtaler er dumme, men det er noe ganske annet enn at det skal lovreguleres å rydde alle aspekter av problemer deres dårlige valg tar i ettertid. Det er rimelig at man tar ansvar i eget liv, også om man har vært et offer. Og det vil jo bli helt umulig å bevise om hun har gått hjemme på stas og gitt beng og trodd hun skulle få ting i hendene når hun stikker av med gartneren eller om det faktisk er mannen som har tvunget henne til å gå hjemme uten papirene i orden. Det vil bli ord mot ord og vil ikke kunne anvendes i retten i det hele tatt.

Man kan gå ut av forhold som er dårlige. Noen ganger må man gjøre nettopp det, og man må rydde i de problemene som ligger igjen etterpå selv.

rine skrev:

Dumme kjerringer og troll til menn, som det heter i eventyret...
Jeg er ellers enig med Teofelia og en del andre her. Det er lov å tenke litt - man må nesten ha bodd på en egen planet for å ha unngått historier om kvinner som sitter igjen med skjegget i postkassa etter en skilsmisse. Jeg synes absolutt at mannen også har et ansvar for å sørge for et sikkerhetsnett til den som går hjemme, men sånn til syvende og sist er det jo damene som får lide, og må dermed sørge for å sikre seg.

Jeg sjokkeres stadig over at kvinner går (deltid) hjemme uten å ane hvilke økonomiske effekter det har på lang sikt, om det nå er på pensjonsopptjening, forsikringer man hadde gjennom jobb men ikke hadde når man går hjemme, eller sykepengerettigheter for den sakens skyld. Osv, osv. Et minimum av innsats for å sikre en økonmisk framtid er faktisk et must for ALLE, gift eller ei (hva hvis det viser seg at gubben tok feil f.eks) og har man ikke hodet for det selv går det faktisk an å betale seg ut av det vha økonomisk rådgivning og hjelp til kontraktsoppsett og sparing osv.

Og så tenker jeg som Hattifnatten og Katta. Er man samboere må man tenke at reglene er som om man bodde med ei venninne eller kompis eller han bekjente av fetteren som hadde et ledig rom man betaler leie for. Vil man ha noe mer enn det, må man sette opp en avtale.

Katta skrev:

Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling.

Til en viss grad - og dette er et viktig poeng.

Katta skrev:

Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling.

Til en viss grad - og dette er et viktig poeng Katta kommer med her. Til forskjell fra samboerskap, så er det sånn i ekteskap.

Hva betyr stråmannsargumentasjon?

Jeg er enig med alle som er imot tvangsgifting.

M^2 - jeg hadde med meg 100 000 inn i ekteskapet, han ingenting. Så jo, jeg er økonomisk sikret. Absolutt alt av verdier er ervervet etter at vi ble gift. Men ellers er jeg enig i at om man gifter seg sent og har med seg verdier inn i ekteskapet, da bør man få en advokat til å se på saken. I vårt tilfelle er det veldig enkelt og greit -heldigvis.