Kalla fakta og gastric bypass

Lhi-My skrev:

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet.

Nemlig. Og går man og venter i fire år, så er det rimelig mye dødtid der, altså. Og det er virkelig ikke bra.

Lhi-My skrev:

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull.

Ja, jeg er enig. Det er det jeg prøver å si i mitt innlegg. Ventetiden i seg selv er ikke verdifull i det hele tatt, men hvis den er nødvendig (i forhold til utredning, andre behandlinger etc) så må det settes av tid til det. Erfaringsmessig (ikke fra medisin, da) vil jeg tro at all ventetid som bare er sommel vil bli forsvart som om den var nødvendig. (Men det er virkelig bare en spydig sidekommentar herifra.)

him skrev:

Det er ikke en fin ting at man bruker lang tid. Hvis man greier å lage et opplegg som gjør at de riktige folkene blir operert så er det jo veldig positivt at det ikke tar lang tid. (Jeg vil anta at det er det som er argumentasjonen for å bruke lang tid - kvalitetsikring)

Så vidt jeg har fått med meg, er det først og fremst et kapasitetsproblem. Bærum har 1 kirurg som virkelig kan GBP og han opererer 6 personer i uka. De har ikke kapasitet til å kjøre flere gjennom kurs og forundersøkelser osv helle med det budsjettet de har pr i dag. Så de lange ventetidene er nok først og fremst et spørsmål om kapasitet og økonomi.

Lhi-My skrev:

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull. For min del har det vært en lang tankeprosess. Jeg har fått viktige innspill hver gang jeg har vært på sykehuset til konsultasjoner og senere på kursene. Dette har vært ting som jeg har trengt å jobbe med og det har tatt tid.

Divine skrev:

Nemlig. Og går man og venter i fire år, så er det rimelig mye dødtid der, altså. Og det er virkelig ikke bra.

Først venter man i kø. Da skjer ikke noe.
Så får man time hos spesialsykepleier.
Etter en måned eller to så får man EN time hos ernæringfysiolog og psykolog.
Så er det ventetid på at livsmestringskurset skal starte.
Så er det ventetid på å bli vurdert av kirurgen.
Så er det ventetid på 4-timers kurset før operasjon.
Så er det ventetid på operasjon.

For å si det sånn. Klarer jeg og skrape sammen de pengene jeg trenger så løper jeg til Aleris pronto.

Divine skrev:

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.

Dessuten så synes jeg det er litt arrogant av deg å ha så sterke meninger om hva som er helt passe. Folk er forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg slapp å vente 1–2 år. Jeg hadde helt fint overlevd, og hatt det fysisk ok, men jeg hadde mistet ennå noen år av livet mitt. Og jeg hadde mistet mange nok. Hadde jeg vært yngre og hatt et snev av håp om at andre tiltak ville hjelpe, hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

Livet går fra en mens man venter. Jeg har i hvert fall tenkt langt og lenge på hva jeg vil og hvorfor. Jeg bad første gang om å bli henvist for 5 år siden. Jeg ble overtalt av legen til å prøve enda en gang om å gå ned i vekt på egenhånd. Jeg gikk ned 30 kg og senere opp 20 kg. Jeg vil bli meg selv igjen.

For min del handlet det like mye om datteren min som om meg selv. Jeg var IKKE en særlig god mor i tiden før jeg ble operert. Jeg var deprimert store deler av tiden, og jeg orket ikke å gjøre noe særlig pga. kortpustethet osv. Jeg er glad hun bare var 3 år da jeg ble operert, jeg ville ikke at hun skulle ha den mora hun hadde særlig mye lenger, så det var også en grunn til at jeg tok det privat. Jeg griner når jeg tenker tilbake på den tiden, og bare tanken på å gå sånn i flere år, utsette datteren min for det, og i tillegg faktisk IKKE ha sønnen min i det hele tatt gjør meg helt nummen. Men jeg hadde det jo fryktelig i den tiden da, heldigvis har ikke alle det sånn. Men som de andre her sier, jeg synes ikke akkurat årelang ventetid kan trekkes frem som noe positivt når det kun dreier seg om kapasitetsproblemer og det blir ren dødtid for pasienten.

Divine skrev:

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.
.

Joda, bl.a. Haugesund har nå knapt et års ventetid. I Bærum er det høyst variabelt. Noen av de som ble operert samtidig med meg, hadde ventet et drøyt år. Jeg ventet i 21 mnd, sannsynligvis fordi jeg først ble henvist til Aker (de samarbeider og fordeler en del pasienter mellom seg).

Poenget mitt er at en GBP må være et godt forberedt og godt gjennomtenkt valg man tar basert på god kunnskap og gjort med et oppegående hode. Det holder ikke å lese en to siders brosjyre fra Aleris, signere lånepapirene fra banken og bli operert fjorten dager etterpå. Det kan ikke være noe man gjør som en impulshandling eller som et "påfunn" gjort midt i den svarteste sykdom. Det er en risikabel operasjon (komplikasjonsfaren både på kort og lang sikt er kjempestor sammenlignet med de fleste andre typer inngrep). Den kan ikke gjøres om og den får konsekvenser for resten av livet ditt. Det er heller ikke sikkert at operasjonen vil hjelpe og man vet ikke noe om hvilket liv man vil få etterpå. Jeg kjenner mennesker som har så store plager etter operasjonen at de ikke klarer å stå i normalt arbeid. Det er ingen lettvint løsning der man er garantert verken å bli tynn eller lykkelig. Det er noe man gjør som absolutt siste utvei.

Jeg kunne også ønsket meg en skikkelig debatt på hvem som skal opereres. Slik det er nå, opereres pasienter med BMI helt ned mot 30. Det er selvsagt vanskelig å sette helt klare grenser. Det må iallefall til en grundig vurdering fra pasient til pasient siden BMI i seg selv sier lite. For meg ser det ut som om flere burde vært henvist til annen behandling før en eventuell operasjon. Det blir veldig galt når vektoperasjoner blir brukt som behandling av spiseforstyrrelser. Det er en skummel utvikling og enda skumlere er det at det er så lite debatt rundt dette.

Jeg skjønner deg veldig godt, Propella.

Er jeg et dårligere menneske fordi jeg jobber med spiseproblematikken min nå som jeg er slankere? Hadde det vært mer akseptabelt at jeg hadde jobbet med den om jeg fortsatt var sterkt overvektig? Fortjener jeg ikke å ha det bra vektmessig så lenge jeg fortsatt jobber med problematikken? Er vi virkelig så protestantiske at vi kun godtar vektnedgang dersom man har vunnet alle seire?

Lhi-My skrev:

Jeg kunne også ønsket meg en skikkelig debatt på hvem som skal opereres. Slik det er nå, opereres pasienter med BMI helt ned mot 30. Det er selvsagt vanskelig å sette helt klare grenser. Det må iallefall til en grundig vurdering fra pasient til pasient siden BMI i seg selv sier lite.

Sant nok. Men selv om BMI sier lite, så vil jeg SE den personen som er sterkt overvektig med en BMI på 30, altså.

Men det ER vanskelig å sette klare grenser. For hva skal telle? BMI? Fysisk helse? Psykisk helse?

Lhi-My skrev:

Joda, bl.a. Haugesund har nå knapt et års ventetid. I Bærum er det høyst variabelt. Noen av de som ble operert samtidig med meg, hadde ventet et drøyt år.

Ja, det var derfor legen min først sa at hun trodde det var ca. ett år. Men siden den gang var det en boom av pasienter som ønsket operasjon, så innen de sendte henvisning for meg, så hadde ventetiden økt drastisk.

Jeg føler meg for øvrig som en spaltet personlighet i denne diskusjonen. På den ene siden forsvarer jeg Aleris og de vektopererte med nebb og klør, mens jeg i neste sekund kritiserer de samme. Men det er vel bare et tegn på at dette er en debatt som er vanskelig, og at det ikke finnes noen fasitsvar.

Jeg synes vel snarere at det er et tegn på at du er reflektert og klok, Divine.

Fryd skrev:

Jeg synes vel snarere at det er et tegn på at du er reflektert og klok, Divine.

Det synes jeg også. Nå aner jeg ikke noe om andre som er aleris-opererte, men jeg er ikke sikker på at alle gjør et like veloverveid valg som du. Jeg har inntrykk av at du var i prosessen i lang tid før du ble operert, selv om det tok kort tid fra du bestemte deg.

Divine - hvordan i alle dager skal man kunne diskutere om det stadig skal skje en diskusjon om hvorvidt du er et dårlig menneske eller ikke? Det er helt umulig å svare på de spørsmålene du stiller når du knytter det opp sånn.

Ikke setter jeg pris på å kalles arrogant heller.

Her er hva jeg prøver å si:

Det er dumt at man blir operert under to uker fra man tar kontakt første gang. Det er en prossess som skal skje i hodet og den trenger mer tid.
Man trenger oppfølging i denne tiden.
Fire år er for lang tid.

Jeg føler at jeg tas til inntekt for å ha sagt dette:
Divine, du er et dårlig menneske, for du har operert deg på Aleris. Du skulle ventet i stillhet i fire år. Minst.

smilefjes skrev:

Ikke setter jeg pris på å kalles arrogant heller.

Hah, hvis du kan kalle meg hårsår, kan jeg kalle deg arrogant.

Autofil skrev:

Jeg har fått massevis av henvendelser fra lettere overvektige personer (det er kanskje snakk om 5-10 kg for mye) som spør og graver om krav for å få dekket, hvordan man går frem og jeg vet ikke hva. Som sagt så virker det som om veldig mange ser på dette som en quick-fix, dessverre også mange av dem som får utført GBP.

😱 Dette har ikke jeg opplevd. Heldigvis. Jeg tror jeg hadde blitt helt stum. Jeg har derimot fått uventet støtte og ros fra folk jeg trodde ville stille seg uforstående og/eller kritiske, og det både overrasker og varmer. Nå er jo GBP begynt å bli så vanlig at de fleste kjenner noen som har gjennomgått det, slik at folk sitter på en del kunnskap. Mulig jeg har vært heldig med de jeg har pratet med dette om, men slike quick-fix-holdninger har jeg unngått å støte på.

Divine skrev:

Hah, hvis du kan kalle meg hårsår, kan jeg kalle deg arrogant.

Joda. Men sammen med de meningene du tillegger med at du skal sees som et dårligere menneske og hva det nå var så blir det litt too much. Jeg har faktisk ikke sagt dette og du vet utmerket godt at jeg ikke mener det heller.

Divine skrev:

😱 Dette har ikke jeg opplevd. Heldigvis. Jeg tror jeg hadde blitt helt stum.

Jeg har opplevd det flere ganger. Skremmende.