Kalla fakta og gastric bypass

Ja, ikke at det vel er noen og aller minst Aleris, som spør hva jeg synes da.

Du får sende dem en kjeftemail.
Nei, jeg er altså enig i at mye burde forbedres, og at de i hvert fall burde slutte med den aggressive markedsføringen. Jeg skjønner at de vil tjene penger, og ingen har vel et mer "glorifisert" forhold til Aleris sin GBP-operasjon enn det jeg har, men jeg får allikevel litt bismak når jeg er inne på VG.no og vektoperasjonsreklamene lyser mot meg. Men samtidig må de jo få markedsføre seg på en eller annen måte. Nei æsj, jeg vet ikke!

smilefjes skrev:

Ja, ikke at det vel er noen og aller minst Aleris, som spør hva jeg synes da.

Jeg gjør det, jeg!

Hva synes du, smilefjes?

noen skrev:

Jeg gjør det, jeg!

Hva synes du, smilefjes?

smilefjes skrev:

Jeg synes de burde følge det samme opplegget som feks Aker bruker jeg. Det virker ansvarlig og bra og det overlates ikke til pasienten å greie å ta ansvar for alt mulig uten at sykehuset er sikre på at pasienten faktisk virkelig tar det ansvaret og følger opp. Om Aleris hadde tilbudt det samme med de samme betingelsene for å operere så hadde jeg ikke vært like bekymret.

Nessie skrev:

Men det går jo helt fint an å søke hjelp om dette selv også, i etterkant, om man har behov for det. Jeg forstår at ikke alle ER helt der, men om man er bevisst i forkant så finnes det jo tilbud man kan benytte seg av.

Sannhet med store modifikasjoner, altså. Mange steder er det svært vanskelig å få hjelp for spiseforstyrrelser i det hele tatt og det er ikke gitt at man får den hjelpen som man faktisk trenger heller.

smilefjes skrev:

Prøv å legge inn vekt du... Du kan legge inn vekt på at du er fire kilo overvektig og få til svar at du bør kontakte aleris fort som fy for å få hjelp.

Jepp. Sist jeg fikk mail om tilbud til konsultasjon hadde jeg bmi på 26.

Divine skrev:

Men altså. Hva ønsker skeptikerne at man skal gjøre? Forby vektoperasjoner fordi Aleris lirer av seg mye dumt? Nekte folk operasjon bare fordi det finnes opererte der ute som ikke burde vært operert?

Jeg mener jo helt generelt at private helsetilbud i alle former er en uting, men jeg ser jo at det har dukket opp fordi det offentlige ikke makter å henge med. Jeg synes likevel det er svært betenkelig at noen skal profittere på å operere og reklamekampanjen til Aleris er vel et typisk eksempel på nettopp det.

smilefjes skrev:

Jeg synes de burde følge det samme opplegget som feks Aker bruker jeg. Det virker ansvarlig og bra og det overlates ikke til pasienten å greie å ta ansvar for alt mulig uten at sykehuset er sikre på at pasienten faktisk virkelig tar det ansvaret og følger opp.

Hva er det dette opplegget går ut på?

Divine skrev:

Hva er det dette opplegget går ut på?

Der tar alt laaaaaaang tid. Først står man i kø i et år. Så er det time hos hos en spesialsykepleier som tar opp bakgrunnshistorie. Så får man velge selv om man vil ha operasjon eller annen behandling. Så er det en time hos ernæringsfysiolog og evt andre feks psykolog. Så må man gjennom et livmestringskurs på 40 timer. 4 timer annenhver uke. Så etter ca et år blir man vurdert av kirurg. Da får man enten avslag eller grønt lys for operasjon. Så er det enda ca et års ventetid før operasjonen. 3 uker før må man gå på lavkaloripulverkur. Så opereres man.

Det er oppfølging av ernæring, kursing, psykologisk oppfølging og vurdering av hele problemstillingen. Kun de som har et reelt behov for operasjon og i tillegg får kun de som vil ha nytte av en operasjon faktisk operere seg.

Det er for lang ventetid for å komme i gang med opplegget - men bortsett fra det tror jeg det er svært klokt at det tar en del tid sånn at hodet rekker å henge med.

Etter opresajonen er det kontroller 3 og 6 mnd etter operasjon. 1, 3 og 5 årskontroller er det også.

Det er også et 4 timers kurs før operasjonen.

Dette kunne med fordel tatt mye mindre tid.

smilefjes skrev:

Det er oppfølging av ernæring, kursing, psykologisk oppfølging og vurdering av hele problemstillingen. Kun de som har et reelt behov for operasjon og i tillegg får kun de som vil ha nytte av en operasjon faktisk operere seg.

Det er for lang ventetid for å komme i gang med opplegget - men bortsett fra det tror jeg det er svært klokt at det tar en del tid sånn at hodet rekker å henge med.

Det er ikke bare lang ventetid med å komme i gang. Det tar lang tid etter at man har kommet inn også. Det er ingen oppfølging av ernæring eller psykologisk oppfølging. Man får en time hos ernæringsfysiolog og en time hos psykolog. Mesteparten av tiden går til venting.

Da er det forskjellig hva de tilbyr. Jeg kjenner en som går der og han har oppfølging jevnlig. Han har endt med å gå fra at han ville ha operasjon til at han heller vil greie vekten på egen hånd, riktignok, men det er fortsatt løpet som ender i evt operasjon han går i.

Men ja - det tar lang tid fra han kom inn til en evt operasjon. Og det tror jeg er en bra ting.

Det er nok en bra ting for noen, men ikke for alle. For meg hadde det vært særdeles dårlig. Og SÅ lang ventetid som det feks. Aker har, er bare med å å skape et enda større marked for private operasjoner.

Aker bruker for lang tid. De har et greit opplegg ellers, men den lange ventetida der er nok en av grunnene til at Aleris får så mange pasienter.

Jeg er operert ved Bærum sykehus og er sjeleglad jeg slapp å stå i kø på Aker der jeg oppriinnelig ble henvist. Aker har fort 4 års ventetid og det synes til og med jeg er i overkant lenge. I Bærum er ventetida mellom 1 og 2 år. Fra du innkalles til første samtale, tar det i underkant av 1 år til du er operert. Jeg ble henvist i mai 09, var på første samtale i mai 10 og begynte på 8 ukers startkurs (en hel dag i uka) i oktober. Deretter var det pre-operasjonskurs i januar. Jeg fikk endelig godkjenning fra kirurg i januar og ble operert 2. mars. Dette er i mine øyne passe ventetid. Jeg kunne ikke gjennomført det raskere. Det var nødvendig med såpass lang tid for å bli psykisk klar og for å skaffe meg den kunnskapen jeg trengte for å føle meg trygg på at dette var et riktig valg. I tillegg trengte jeg tid på å gjøre en del livsstilsendringer.

Jeg er forøvrig operert sammen med to personer som egentlig skulle opereres på Aleris, men som droppet det fordi de følte at Aleris kun var opptatt av å få betalingen sin. De var (helt uavhengig av hverandre) usikre på om de kom til å få god nok oppfølging i ettertid. Begge var sjeleglad for at de valgte Bærum og ikke Aleris. Selv er jeg også veldig godt fornøyd med opplegget som Bærum sykehus har.

smilefjes skrev:

Men ja - det tar lang tid fra han kom inn til en evt operasjon. Og det tror jeg er en bra ting.

Tja, det er forskjell på to dager og tre år, da. Det blir som him sier. Hadde vi sagt til en bulimiker at det er sunt for deg at det vil ta tre år før du får fikset på tennene? Jeg tror den lange ventetiden kan være bra for noen, mens ødeleggende for andre igjen.

Fire år er for lenge. 1-2 år slik Lhi-My sier er helt passe. Jeg er helt enig i at fire år blir for lenge. (Det var ikke det da han jeg kjenner kom inn. Han kom til første konsult etter seks måneder. I og med at han ikke opererte seg har han vært der ganske lenge nå.)

Jeg fikk ved en tilfeldighet vite at det ved en feil hadde blitt sendt henvisning til Bærum for meg. Denne henvisningen ble sendt i juli. Da jeg ble operert for åreknuter der i februar, fant anestesilegen denne henvisningen. Jeg ante ingenting om den, for jeg hadde ikke hørt en lyd. Like etterpå fikk jeg brev fra Ullevål om at jeg skulle til forsamtale der i mai. Så nok en feilsendt henvisning. Nå var jo dette helt ukjent og uaktuelt for meg (så jeg ringte selvsagt sporenstreks), men det er uheldig at man går over et halvt år uten en gang å få tilbakemelding på at man er henvist.

Det er ikke en fin ting at man bruker lang tid. Hvis man greier å lage et opplegg som gjør at de riktige folkene blir operert så er det jo veldig positivt at det ikke tar lang tid. (Jeg vil anta at det er det som er argumentasjonen for å bruke lang tid - kvalitetsikring)

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull. For min del har det vært en lang tankeprosess. Jeg har fått viktige innspill hver gang jeg har vært på sykehuset til konsultasjoner og senere på kursene. Dette har vært ting som jeg har trengt å jobbe med og det har tatt tid.

smilefjes skrev:

Fire år er for lenge. 1-2 år slik Lhi-My sier er helt passe.

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.

Dessuten så synes jeg det er litt arrogant av deg å ha så sterke meninger om hva som er helt passe. Folk er forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg slapp å vente 1–2 år. Jeg hadde helt fint overlevd, og hatt det fysisk ok, men jeg hadde mistet ennå noen år av livet mitt. Og jeg hadde mistet mange nok. Hadde jeg vært yngre og hatt et snev av håp om at andre tiltak ville hjelpe, hadde jeg kanskje tenkt annerledes.