Hva synes dere om navnesminke?

Hæ, uvant fornorsket? 😕 Didn't see that one coming Jeg synes liksom at Kamilla er det mest normale jeg da. Men det er sikkert fordi min "første" Kamilla het det.
...
quote]


Jeg liker Kamilla, og syns ikke det er uvant fornorsket i det hele tatt. Og mistanken min om at Camilla ble vanlig en gang rundt 80-tallet stemmer, i følge et kjapt søk på SSB. I hine hårde dager brukte man mest Kamilla, og så tok Camilla over på slutten av 70 tallet og utover 80 åra. Hvis ikke jeg leser statistikken helt feil da.

Edit. Joa, jeg leste den visst feil. Ulike verdier på aksen. Men Kamilla ser iallefall ut til å ha vært i bruk like lenge som Camilla, selv om Camilla helt klart forekommer oftere.

Morsom den sminkesammenligningen du kom med.

Sønnen min heter Phrank-Phritjoph, og datteren min heter Xandrah-Phredrikkeh, jeg syns man skal få lov til å kalle ungene sine det man vil uten å bli mobbet på detta viset.

Mine barn har pretensiøse navn med c-er og ph-er, eller sagt på en annen måte (som Monsoon), hele den engelskspråklige verden mener at dette er den kurante måten å skrive navnene deres på. Da gir jeg litt beng i hva folket her hjemme på berget sier, kjenner jeg.

(Så har jeg da også i (nesten) alle år levd med et pretensiøst etternavn, og elsker det dypt og inderlig.)

Personlig liker jeg navn som ikke er så veldig "jålete", og foretrekker minst mulig dill og dall rundt navneskriving.
Eksempelvis ville jeg kalt min sønn Lukas istedenfor Lucas, eller Kristoffer istedenfor Christopher.

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

La oss for all del ikke diskutere pretensiøse etternavn - ditt er bare småtterier mot mitt, aC.

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Ja, Ch foran vokal blir jo ikke en k-lyd.

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Ja, for eksempel som i Charlotte.

Akkurat ja. Takk for oppklaringen, det er så deilig å slippe og gruble. 😀

Jeg er heller ikke fan av navnesminke og ingen her i husholdningen har sminket seg.

Niobe skrev:

Vi prøvde oss på Mattias, men for meg blir uttalen annerledes da. Med trykk på de to t'ene.

Men kva er galt med Matias? Mattias er jo eit heilt anna navn. Mathias og Matias uttalar iallfall eg likt.


Eg trudde eg hadde valgt idiotsikre navn til mine barn når det kom til feilstavingar, men jammen har folk prestert å stappe inn ein stum d eller ein h eller ein dobbel konsonant i storesøster sitt navn

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Det er vel helst det at man uttaler Chatrine som Katrine? Eller uttaler man det som Charlotte? Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Om man velger fransk eller norsk stavemåte tenker jeg at er av smaksgrunner, på samme måte som noen velger "trauste" navn mens andre velger "romantiske" navn. Jeg foretrekker selv norsk/germansk variant av navn fremfor engelsk eller fransk, og enklest/norskest stavemåte (Henrik og ikke Henry eller Henri; Katrine og ikke Cathrine), men jeg er ikke motstander av de andre variantene. Og alle stumme bokstaver er heller ikke "navnesminke"; mange navn har jo stumme h-er og stumme d-er som del av det vanligste/mest opprinnelige alternativet (Astrid og Noah, for eksempel).

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

Jeg syns det er forskjell på gradene av navnesminke jeg.
En del navn er jo på en måte godkjent og vedtatt at kan skrives på flere måter. Og da syns jeg ikke det er navnesminke.
Men når man begynner å slenge på ekstra bokstaver som z i stedet for s, og som mange av eksemplene som blir nevnt her, da syns jeg det blir teit rett og slett.

At man når man blir voksen må stave navnet sitt en del når man er ute og reiser og slikt er nå en ting. Men jeg syns ikke det blir rett å prakke på rare navn på barna som gjør det vanskelig for dem å ålære seg å skrive sitt eget navn, og at de må stave det for alle her hjemme hele tiden.
Jeg syns det er viktig at barnet får et navn som fungerer godt i dagliglivet her hjemme jeg. Når barnet blir voksent er det lettere å forholde seg til kommentarer om navnet sitt, slik som mange kanskje møter på i utlandet, enn når barnet er lite og kanskje tar det personlig.
Feks heter pappa Odd. Det var mange som kniste av det når vi var på ferie i England for mange år siden altså. Men her hjemme fungerer det jo helt fint.

Skilpadda skrev:

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

Jeg synes at et navn som Theodor må ha med h-en, selv om det på norsk ville vært mest naturlig med Teodor. Med h funker det i utlandet.

Jeg sliter med en gutt som foreldrene kaller Fillip, men som skriver det Pillip. I tillegg jobber jeg mye med å uttale Ægir med æ (fordi det er det foreldrene vil), for meg er det mest naturlig å si Egir.

Iset skrev:

Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Jeg hadde en venninne som het Chatrine, som jeg uttalte Sjatrinn (med skarre-r ). Hun er halvt fransk, og det tror jeg forklarer navnevalget.

Jeg er for. Har en stum h i navnet mitt selv (og den er ikke logisk i engelsktalende land heller for det er omtrent komplett umulig å uttale navnet på engelsk).

Så lenge man ikke tuller med apostrofer og sånne ting som Skilpadda beskriver.

Divine skrev:

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

Du mener ikke Pher og Ågeh?