Skremmern skrev:
Når slutter man å være trist? Jeg er fryktelig trist, synes alt er tungt og mørkt om dagen, og selv om det er en FinTing å føle dette for andre mennesker, ønsker jeg å ta tilbake hverdagen min.

Jeg tror også det er helt normalt at det sitter i lenge. Det er jo helt forjævlig grusomt det som har skjedd, og hver eneste dag får vi presenter ansikter på de pårørende og streke historier fra overlevende og pårørende. Det er overveldende. Men jeg tenker at hvis det sitter så hardt i en at man ikke lenger evner å glede seg over positive ting i eget liv, så bør man søke hjelp til å komme ut av det, snakke med noen. Så voldsomme følelser som er i sving her kan fort utløse reaksjoner som bunner i egne, ubearbeidede traumer også.
Input skrev:
Sånn er jeg også.. Føler meg nesten litt nummen. Har lyst å fortelle noen at sønnen min har fått sin første tann og jeg er solt, men så er jeg bare helt nummen.. 🙁
Gratulerer med den første tannebissen!

Håper du snart kan glede deg over det. Prøv å finn fram til stoltheten og gleden. Den onde mannen skal da ikke ta fra oss sånne fine ting!
