Invitere med eller uten partner til 40-årslag?

Guava skrev:

Du blir gjerne invitert hit, men mannen din risikerer også invitasjon.

Bra dere er rause og vil invitere særinger som oss, da.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde antagelig tenkt annerledes om tallene var motsatt ja. Og "ikke lyst på fremmede i bursdag" var ikke poenget her, det var "prioritere å ha plass til gode venninner, familie og venner fremfor partnere jeg knapt har møtt".

Sånn tenkte jeg også på det da jeg inviterte til runddag. Det hadde vært koselig med alles partnere også, men plass og budsjett var litt begrenset, så da inviterte jeg de jeg faktisk kjente godt. (OK, så "snek det seg med" en partner fra hjembyen min som jeg ikke akkurat kjenner kjempegodt, men alle de andre fra hjembyen stilte to stykker.)

Filifjonka skrev:

...
...

Det var en veldig annerledes setting enn et bryllup, for meg er det to veldig forskjellige typer selskap.

Bryllup er selskap, 40-årslag er fest!

Vi gjør forskjell når vi inviterer og i vår omgangskrets er det stor forskjell på bryllup og bursdag.

Vi er mange om det skal inviteres til lag, Fars gamle venner og mine gamle venner og våre felles(nyere) venner. Da vi inviterte til bryllup ville vi at det skulle være med de nærmeste og gjestelista telte 70(til Fars store fortvilelse, han liker ikke sånt "oppstuss")! Det ble allikevel en flott fest, fordi vi klarte å holde det uformelt(og 67 av 70 kom).

Har også vært borti å bli invitert uten mannen i bryllup. Jeg har nemlig en stor gammel venninnegjeng som nå treffes veldig sjelden. Noen av dem er mine beste venner og noen av dem har etter hvert blitt veldig perifere. Det har derfor blitt vanlig der at man inviterer alle i gammelgjengen, men at de man har lite kontakt med blir bedt uten følge. Synes det er hyggelig å møte gammelgjengen i bryllup selv om jeg kanskje har lite kontakt med bruden sånn i hverdagen. Synes det også er helt ok.

For meg er det mer naturlig å invitere med følge i bursdag enn til fest, men jeg står fremdeles fast ved at det er helt innafor og OK å bare invitere den man kjenner til et bryllup også. Jeg har aldri tenkt over at det er rart eller dumt hvis jeg stiller uten partner og andre stiller med. Hvorfor skulle det være det?

rine skrev:

For meg er det mer naturlig å invitere med følge i bursdag enn til fest, men jeg står fremdeles fast ved at det er helt innafor og OK å bare invitere den man kjenner til et bryllup også. Jeg har aldri tenkt over at det er rart eller dumt hvis jeg stiller uten partner og andre stiller med. Hvorfor skulle det være det?

Nei det synes ikke jeg heller. Har jeg valgt å dra uten partner er det helt OK. Det jeg synes er litt trasig er om andre er invitert som par fordi de er kjent og ens egen partner (kanskje ny) ikke inviteres i sånne sammenhenger fordi han ikke er kjent. Jeg regner kanskje med at man tenker sånn i flere festlige sammenhenger enn bursdager om man først skjelner mellom kjente og ukjente.

Men la oss si at jeg hadde bestemt meg for å invitere noen kjente fra forum, og du ble invitert i bursdag til meg, Guava. En fest der noen er par, og noen er venninner uten følge. Syns du det ville vært naturlig at jeg inviterte mannen din også, selv om jeg aldri hadde møtt ham før (og vår relasjon var mest fra nett?)

Filifjonka skrev:

Men la oss si at jeg hadde bestemt meg for å invitere noen kjente fra forum, og du ble invitert i bursdag til meg, Guava. En fest der noen er par, og noen er venninner uten følge. Syns du det ville vært naturlig at jeg inviterte mannen din også, selv om jeg aldri hadde møtt ham før (og vår relasjon var mest fra nett?)

Jeg er usikker.
Hadde vi bodd samme sted og jeg hadde brukt mye tid sammen med deg RL trass i at relasjon var hovedsak på nett ville jeg nok synes det var hyggelig om han ble invitert i sånne sammenhenger. Når det er snakk om lang reiseveg og ikke mange naturlige RL-møtepunkter ville det ikke være like naturlig.

Om jeg hadde feiret stort og invitert de fleste som par (noe som ville falt naturlig siden de fleste nære venner er folk jeg kjenner ektefellen til) ville jeg nok også invitert nettvenner med følge. Jeg ville nok ikke tenkt at jeg satte dem i noen kjip situasjon eller noe ved å gjlre det i alle fall.

Det som nok en del av forskjellene ligger i er nok det med tette relasjoner og etablerte grupper.
Jeg ville synes det var veldig koselig om din mann eller andres partnere hadde kommet og ikke følt det unaturlig. Andre opplever sånn mer privat. Det er helt greit.
Å dra i bursdager lokalt hvor mange er invitert som par og min mann hadde vært utelatt fordi de ikke kjenner eller vil bli kjent med hadde jeg nok opplevd litt negativt.

Hadde gjort akkurat som du har tenkt. Har selv mange nære venninner hvor jeg kun er på hils med mannen og hadde ikke invitert en haug med menn jeg ikke kjente i selskap. Har nok av folk å prioritere uten å invitere folk jeg ikke kjenner.

Altså, med og uten perifere menn har jo med begrensning av antall pga plass og økonomi. Jeg har ihvertfall full forståelse og respekt for de aspektene.

-ea- skrev:

Jeg aner at her er det "to fronter" - de som er åpen for å treffe nye potensielle venner, kanskje fordi de har flyttet til et nytt og fremmed sted enn der de vokste opp, og de som "har nok venner" kanskje fordi de bor der de vokste opp og har omgang med masse folk.

Da blir det jo to ulike ønskede måter å feire bursdager på, uten at noen av måtene er feil.

:fredsmegler:

Evt bor på stedet en vokste opp, har nok venner, men er alltid åpen for å treffe nye potensielle venner.

Chanett skrev:

Evt bor på stedet en vokste opp, har nok venner, men er alltid åpen for å treffe nye potensielle venner.

Eller evt bor på stedet en vokste opp, har nok venner, men treffer helst nye potensielle venner i en setting man føler seg mer komfortabel. 🙂

Jeg er kanskje helt på trynet spesiell jeg da, som inviterte gjester jeg ikke kjenner så godt (mannen sine kompiser/kollegaer) i 40-årsdagen min. De kom endatil med følge.
Hver og en får invitere som de er mest komfortabel med selv.

Syrinx skrev:

Jeg er kanskje helt på trynet spesiell jeg da, som inviterte gjester jeg ikke kjenner så godt (mannen sine kompiser/kollegaer) i 40-årsdagen min. De kom endatil med følge.
Hver og en får invitere som de er mest komfortabel med selv.

Hvordan i alle dager klarer du å lese denne tråden som kritikk av det å invitere gjester med følge?

Teofelia skrev:

Hvordan i alle dager klarer du å lese denne tråden som kritikk av det å invitere gjester med følge?

Jeg har ikke tatt det som så voldsom kritikk akkurat. Blir bare litt fascinert over hvor ulikt man tenker og jeg definerer ikke det ene som mer riktig eller galt enn det andre. 🙂

Spørsmålet er jo ikke hva vi selv foretrekker, men hva vi synes at det er helt greit at andre gjør.

Selv hadde jeg en stor 40 årsdag og lokale med masse plass. Alle som ville var invitert med følge og jeg hadde til og med en kjæreste der som jeg ikke har truffet verken før eller etter, for de slo opp ikke så lenge etter. Men hun var hyggelig hun.

Det at jeg har en "jo flere jo morsommere" holdning til min fødselsdag betyr ikke at jeg ikke synes at det er legitimt at andre har lyst på noe annet. Og at jeg selv synes at det er forskjell på å ha gjester som jeg ikke kjenner så veldig godt og å selv være gjest i en forsamling der jeg bare kjenner min egen mann.

Syrinx skrev:

Jeg er kanskje helt på trynet spesiell jeg da, som inviterte gjester jeg ikke kjenner så godt (mannen sine kompiser/kollegaer) i 40-årsdagen min. De kom endatil med følge.
Hver og en får invitere som de er mest komfortabel med selv.

Selvfølgelig er det greit å invitere med partner, også selv om man ikke kjenner partneren så godt. Men hvis man må prioritere på grunn av plass eller penger, så synes jeg der er innafor å ikke invitere med alle partnere også.

Syrinx skrev:

Jeg er kanskje helt på trynet spesiell jeg da, som inviterte gjester jeg ikke kjenner så godt (mannen sine kompiser/kollegaer) i 40-årsdagen min. De kom endatil med følge.
Hver og en får invitere som de er mest komfortabel med selv.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du klarer lese tråden slik? Dessuten gjør jeg det samme selv. Noen av gjestene er mannen sine barndomskompiser fra Nord-Norge og noen er hans kollegaer (med følge). Men det er folk jeg/vi omgås med, f.eks. feriert sammen.

Du sier det jo selv, at hver og en får invitere de de er mest komfortabel med. Og det er jo nettopp derfor jeg startet denne tråden. For å høre om det var innafor å gjøre det, eller om jeg måtte følge masse skrevne og uskrevne regler.

Betyr det noe for deg om det er innafor? Innafor hva?
Du er fri til å velge det du vil.
Når du er sånn som du beskriver er det også mer forståelig.

Folk som er dine nære og kjære forstår det sikkert. De kjenner deg.

Guava skrev:

Betyr det noe for deg om det er innafor? Innafor hva?
Du er fri til å velge det du vil.
Når du er sånn som du beskriver er det også mer forståelig.

Folk som er dine nære og kjære forstår det sikkert. De kjenner deg.

Ja, selvfølgelig betyr det noe for meg.