Invitere med eller uten partner til 40-årslag?

I mitt tilfelle så er jeg med i en slags "klubb" med 15 damer. Hvis alle disse skulle ha med seg partner, ville gjestelisten være på 30 personer bare med disse. Og jeg hadde mange andre jeg gjerne ville invitere, i et lokale der jeg ikke hadde lyst til å overstige 50 gjester. Jeg sa derfor fra til dem at jeg ikke kom til å be alle mennene, kun de som jeg omgås og kjenner godt. Jeg inviterte også mange andre venninner uten mann, og det var flere gjester uten partner enn med. Enig med Avatar, på en rund dag og med stort selskap (som i seg selv kan være litt stressende og ukomfortabelt) ønsker jeg først og fremst å ha de nære og kjære rundt meg, ikke partnerne deres om jeg knapt har møtt dem. Har nettopp vært i to andre feiringer etter samme prinsipp, en der jeg gikk alene og en der mannen var med.

Forskjellen er kanskje at det ikke er så vanlig i min omkrets med nære og kjære som har ukjent partner.
Om det er snakk om ny partner til nære og kjære har jeg nok sterkt ønske om å bli kjent også.

I en situasjon hvor det er vanlig blir det nok annerledes ja.

Jeg snakker ikke nødvendigvis om helt totalt ukjent partner altså. Jeg vet jo godt hvem de aller fleste mennene til de i klubben min er, men de fleste er ikke det jeg vil regne som mine egne venner. Alle i klubben er ikke nære venner heller, det er jo alltid sånn at noen kjenner hverandre godt og noen forblir mer "venners venn".

For min del hadde det ikke vært logisk å invitere den venninneklubben + andre venner med partner. Jeg synes ikke det er galt, men jeg hadde syntes det var rart. Bare venninneklubb blir noe annet. Men jeg ser ikke helt stresset med å ha ukjente i selskapet.

Filifjonka skrev:

Jeg snakker ikke nødvendigvis om helt totalt ukjent partner altså. Jeg vet jo godt hvem de aller fleste mennene til de i klubben min er, men de fleste er ikke det jeg vil regne som mine egne venner. Alle i klubben er ikke nære venner heller, det er jo alltid sånn at noen kjenner hverandre godt og noen forblir mer "venners venn".

Og i sånne tilfeller ville nok jeg vært mer redd for å sortere enn for å enten invitere alle eller ingen.

Jeg synes planen i HI høres veldig grei ut, hadde gjort det samme selv.

Guava skrev:

Forskjellen er kanskje at det ikke er så vanlig i min omkrets med nære og kjære som har ukjent partner.
Om det er snakk om ny partner til nære og kjære har jeg nok sterkt ønske om å bli kjent også.

I en situasjon hvor det er vanlig blir det nok annerledes ja.

Det er jo egentlig ingen forskjell da. Som du leser i hi vil det jo komme mange par, hvor begge er nære og kjære. Det er kun kollegaer det ikke er slik med. De kollegaene mine som kommer har jeg jobbet med i 6 år og grunnen til at jeg ikke kjenner partnerne dems er fordi vår jobb ikke har en policy om å ha med partner på jobb-ting (vi er 1300 ansatte). Hadde det ikke vært sånn hadde jeg jo kjent de. Det har ikke vært naturlig å gjøre private ting som par med kollegaer. Selv om vi kollegaene har god kjemi er det jo ikke selvsagt at man har det som par (og det er tilfelle her).

Guava skrev:

Og i sånne tilfeller ville nok jeg vært mer redd for å sortere enn for å enten invitere alle eller ingen.

Noen få er nære vennepar. Et par av mennene har jeg knapt møtt. Det var en veldig naturlig sortering vil jeg si, og de aller fleste ble jo invitert alene. Det var ikke sånn 12 med og 3 uten partner, mer motsatt.

Tallulah skrev:

Helt innafor å be kolleger uten følge. Jeg syns det er noe helt annet enn å be venner uten følge. Dette er vanlig i mitt miljø, og det hadde vært verkelig om Høvdingen skulle bli bedt i min kollegas førtiårsdag, selv om jeg ble det.

Jeg har selv vært i 40-årsdag uten partner hos nær kollega, mens andre var der som par. Par der hun kjenner begge og uten følge der hun bare kjente den ene. Null problem i min bok.

Filifjonka skrev:

Noen få er nære vennepar. Et par av mennene har jeg knapt møtt. Det var en veldig naturlig sortering vil jeg si, og de aller fleste ble jo invitert alene. Det var ikke sånn 12 med og 3 uten partner, mer motsatt.

Hadde du tenkt annerledes om tallene var motsatt? Eller trumfer det med "ikke lyst på fremmede i bursdag"?

Det er sånt jeg lurer på når jeg leser.
Jeg ser de praktiske sidene altså.

Jeg ser ikke de store forskjellene på bursdag og bryllup heller sånn sett, litt avhengig av form.

Jeg hadde antagelig tenkt annerledes om tallene var motsatt ja. Og "ikke lyst på fremmede i bursdag" var ikke poenget her, det var "prioritere å ha plass til gode venninner, familie og venner fremfor partnere jeg knapt har møtt".

Det var en veldig annerledes setting enn et bryllup, for meg er det to veldig forskjellige typer selskap.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde antagelig tenkt annerledes om tallene var motsatt ja. Og "ikke lyst på fremmede i bursdag" var ikke poenget her, det var "prioritere å ha plass til gode venninner, familie og venner fremfor partnere jeg knapt har møtt".

Det var en veldig annerledes setting enn et bryllup, for meg er det to veldig forskjellige typer selskap.

Det er veldig stor forskjell på bryllup og et 40 års lag ja. Bryllup er mye mer formelt.

Det høres utrolig sært ut med "vil ikke ha fremmede i bursdag". Jeg er jo ikke akkurat folkesky liksom. Men jeg ønsker kun de nærmeste. Jeg er nok der at hadde det vært helt på jordet, så hadde jeg droppet hele laget. Noen er glad i store fester og snakker med alt og alle og er like avslappet som vanlig. Jeg er ikke sånn. Da blir settingen for meg mye mer formell og det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker rett og slett en liten fest med folk jeg bryr meg om.

Tja, er det noe hyggelig med fremmede mennesker i bryllupet sitt, da? Jeg skrev tidligere i tråden at både jeg har vært i bryllup som "+1", og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Jeg følte meg velkommen, det var ikke det, men jeg følte at jeg kom trampende inn i noe veldig privat. Da kjente jeg ikke brudeparet i det hele tatt. Da mannen og jeg giftet oss, ville vi bare ha folk vi følte oss vel sammen med, i bryllupet. Men man kan jo ikke velge gjester helt fritt når det gjelder nær familie, så der valgte vi i å ikke invitere familie i det hele tatt. Det var trist, men alternativet var å ha gjester der som jeg rett og slett ikke maktet å ha rundt meg på en slik dag. Og det var uaktuelt på VÅR dag. At folk orker å ha ukjente og/eller folk de ikke liker, i bryllupet sitt, er helt ufattelig for meg. Men jeg skjønner at jeg sikkert er litt sær der. Dette henger sikkert sammen med det jeg har skrevet tidligere om begravelser også, at jeg reagerer på hvor mange ukjente som tropper opp.

Jeg forbeholder meg virkelig retten til å ikke ha fremmede i bursdagsselskapet mitt.

(Nå blir jeg neppe invitert til noe som helst igjen, men ...)

Divine skrev:

(Nå blir jeg neppe invitert til noe som helst igjen, men ...)

Du kan få komme til meg, for jeg tror vi er ganske like.

Vi inviterte bare de aller nærmeste til uformelt bryllup og det innebar to nesten ukjente partnere. Selv om vi bare hadde de nærmeste opplevde vi ikke settingen som intim og privat. Partnerne var nye partnere til noen veldig nære. Å utelate dem ville vært uaktuelt. Hadde de valgt å ikke komme hadde det selvsagt vært helt greit.

Jeg er nok ikke vant til tanken om at bryllup, store bursdager og begravelser er veldig intimt og privat. I alle fall ikke mer intimt enn at partnere til gode venner og nære slektninger har en plass der.

Jeg har vært invitert uten partner i bryllup til barndomsvenn en gang. Da følte jeg meg ganske utenfor faktisk selv om jeg kjente mange av de andre. De andre kom som par og begge var der kjent av brudeparet. Brudeparet kjente ikke mannen min.
I selskaper hvor jeg er med mannen føler jeg ikke at jeg tramper inn i noe privat. Det blir mer introduksjon til noen han er glad i og det betyr noe for meg. I minnesamvær til hans grandtanter og sånt var jeg ukjent for de fleste, men håper ikke de tenkte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. For min del var det fint å bli kjent.

Jeg aner at her er det "to fronter" - de som er åpen for å treffe nye potensielle venner, kanskje fordi de har flyttet til et nytt og fremmed sted enn der de vokste opp, og de som "har nok venner" kanskje fordi de bor der de vokste opp og har omgang med masse folk.

Da blir det jo to ulike ønskede måter å feire bursdager på, uten at noen av måtene er feil.

:fredsmegler:

Toffskij skrev:

Jeg forbeholder meg virkelig retten til å ikke ha fremmede i bursdagsselskapet mitt.

Tviler på at det blir formulert lovverk på det området, selv om man aldri kan være for trygg med Listhaug i regjering.

Divine skrev:

(Nå blir jeg neppe invitert til noe som helst igjen, men ...)

Du blir gjerne invitert hit, men mannen din risikerer også invitasjon.