Invitere med eller uten partner til 40-årslag?

Jeg ville absolutt ikke forventet at mannen min skulle blitt invitert i et selskap der kun jeg kjente jubilanten. Vi er tross alt bare gift, ikke siamesiske tvillinger.

De gangene det er naturlig å invitere bare meg, kjenner jeg jo vanligvis jubilanten så godt at jeg er helt komfortabel med å gå alene. (Det er for øvrig ikke ofte jeg trenger mannen min som støtte i selskapslivet. Det er kun de gangene jeg knapt kjenner noen, og da er det vanligvis ikke så nøye med invitasjon i utgangspunktet.)

Nei man er ulike. Jeg svarte ut i fra hvordan jeg ville følt det. Jeg hadde opplevd det som kjipt å bli invitert uten partner dersom de fleste i selskapet var invitert med partner.

Dere kan saktens synes jeg er vrang eller kjip som tenker sånn, men jeg synes nå det.

Og ja vi er selvsagt siamesiske tvillinger. Noe annet hadde da tatt seg ut.

Hvis det var de fleste og jeg var bortimot den eneste uten partner kunne det kanskje oppleves litt rart. Men i et selskap med en god blanding av par og ikke par - helt fint.

Joda om få kom som par er det greit nok.

Sånn ellers synes jeg stort sett det er hyggelig å treffe nye folk. I mannens 30-årsdag ble han kjent med nye partnere og det har vært fint i tiden etter.

Jeg tenker at hovedregelen er alle med partner eller alle uten. Men jeg synes likevel du kan invitere som du ønsker, men at du da må snakke med din bestevenninne og hun som der blir invitert uten partner. Hvis alle andre er invitert med partner, kollegaene er en "gjeng" og så er det disse to som da skiller seg veldig ut er det viktig å snakke med dem først. For i utgangspunktet er det rart å invitere noen få uten mulighet til å ta med partner.

Katta skrev:

Jeg tenker at hovedregelen er alle med partner eller alle uten. Men jeg synes likevel du kan invitere som du ønsker, men at du da må snakke med din bestevenninne og hun som der blir invitert uten partner. Hvis alle andre er invitert med partner, kollegaene er en "gjeng" og så er det disse to som da skiller seg veldig ut er det viktig å snakke med dem først. For i utgangspunktet er det rart å invitere noen få uten mulighet til å ta med partner.

Ja, jeg har snakket med min venninne. Hun syns det hørtes ut som en fin løsning. Hadde hun datet noen ville det vært anderledes, men det gjør hun ikke og jeg tviler i grunn sterkt på at hun gjør det til sommeren heller. Derfor håper jeg at jeg ved å gjøre det på denne måten viser litt hensyn? Skulle situasjonen endre seg til sommeren er det jo ikke slik at jeg sier nei til følge på disse to jentene heller.

Min bestevenninne kjenner minst en (mulig flere) av kollegaene mine gjennom meg og type venners-venner fester.

Såklart du kan gjøre det sånn, det er gjennomtenkt og fin blanding av med og uten partner. Synes folk er snuttete og nærtagende som reagerer på alt mulig når det gjelder fester, bryllup etc.

Lykken skrev:

Såklart du kan gjøre det sånn, det er gjennomtenkt og fin blanding av med og uten partner. Synes folk er snuttete og nærtagende som reagerer på alt mulig når det gjelder fester, bryllup etc.

Enig. Men nå tror jeg ikke det er så mange som blir snuttete over å ikke bli invitert i en bursdag der de ikke engang kjenner jubilanten.

Jeg synes det er helt fint å blande sånn som du har tenkt, og kan fint finne på å gjøre det selv.

Er man snuttete og nærtagende om man synes det kan være sosialt kjipt å dra i selskap uten partner når flertall har med partner?

Kanskje er man det? Det er jo et uttalt mål å være dønn trygg i alle sammenhenger. At dette kom opp som spørsmål sier vel noe om at det ikke er helt opplagt at alle opplever det ok?
Uansett er det den som inviterer som sitter med bestemmelsen. Noen foretrekker annen løsning enn HI og fortjener nok derfor karakteristikker.

Bill mrk sosial amøbe

Flertallet her har vel ikke med partner, det er ihvertfall flere uten også. Og jeg ser da ikke hva som er krøkkete sosialt dersom det er DU og ikke mannen din som kjenner jubilanten og du kjenner flere på festen.

Guava skrev:

Er man snuttete og nærtagende om man synes det kan være sosialt kjipt å dra i selskap uten partner når flertall har med partner?

rine sa jo at de færreste tar det tungt dersom en ikke blir bedt i et selskap dersom en ikke kjenner jubilanten, altså om en er den partneren som ikke blir bedt.

Jeg ville i utgangspunktet sagt at enten så inviterer man med partner eller så gjør man ikke det. Etter å ha lest hele tråden har jeg endret mening og er enig i at det virker rett å gjøre som du har tenkt. Tenker da som Tjorven skrev tidligere; man inviterer venner og noen av dem er tilfeldigvis par 🙂

Usikker.

Jeg har vært i førtiårsdager med bare damer og jeg var vært i førtiårsdager som single mens de andre som var invitert var par. Begge deler helt OK.

Jeg synes i grunnen det meste er innafor.

Jeg synes det er helt greit.
Vi er egentlig glade når noen blir bedt alene for da slipper man barnevaktproblematikken. Dersom man blir bedt sammen til felles venner forsøker man stille begge to, men om vi blir bedt sammen til venner av bare den ene har ofte bare den som egentlig er venn møtt opp, da vi ikke har flust av barnevakter.

Guava skrev:

Er man snuttete og nærtagende om man synes det kan være sosialt kjipt å dra i selskap uten partner når flertall har med partner?

Det synes jeg ikke, men jeg må innrømme at jeg synes partnere har hengt veldig lite sammen i de bursdagene jeg har vært i, og om det er et blandet selskap tror jeg nesten flere synes det er kjipt å ha med partner når ikke alle har enn omvendt .

Lykken skrev:

Flertallet her har vel ikke med partner, det er ihvertfall flere uten også. Og jeg ser da ikke hva som er krøkkete sosialt dersom det er DU og ikke mannen din som kjenner jubilanten og du kjenner flere på festen.

Nei i HI sitt tilfelle er det innafor det jeg kan synes er ok.

I min verden er det nok mer naturlig å be partnere man ikke kjenner og kanskje også å se på det som en god mulighet til å bli kjent.

Da jeg inviterte kolleger sist var det uten noen partnere. Det var midt i uka og enkel feiring. Hadde jeg lagt det til helg hadde det blitt med partner. Å sortere partnere da ut i fra hvem jeg kjente og ikke ville virket veldig unaturlig på meg. Da greiere å invitere alle og så kan de som ikke har lyst til å bli kjent heller takke nei.

Guava skrev:

Nei i HI sitt tilfelle er det innafor det jeg kan synes er ok.

I min verden er det nok mer naturlig å be partnere man ikke kjenner og kanskje også å se på det som en god mulighet til å bli kjent.

Det er vel nettopp det som er litt av greia her for min del ligger. Jeg har ikke lyst til å bruke den dagen til å bli kjent med nye folk. Er ikke spesielt glad i være "midtpunkt", som man jo blir når man er den som har bursdag. Derfor ønsker jeg kun de helt nærmeste. De jeg kjenner godt og trives med. Da senker jeg skuldrene og koser meg.

I en helt annen setting kan jeg gjerne bli kjent med partnerne. Men ikke i mitt eget 40 års lag.

Avatar skrev:

Det er vel nettopp det som er litt av greia her for min del ligger. Jeg har ikke lyst til å bruke den dagen til å bli kjent med nye folk. Er ikke spesielt glad i være "midtpunkt", som man jo blir når man er den som har bursdag. Derfor ønsker jeg kun de helt nærmeste. De jeg kjenner godt og trives med. Da senker jeg skuldrene og koser meg.

I en helt annen setting kan jeg gjerne bli kjent med partnerne. Men ikke i mitt eget 40 års lag.

Nei og der er man ulike. Det er helt greit.
Folk kan jo takke nei til invitasjon også om de ikke ønsker å dra. Null problem sånn egentlig.