Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

indie skrev:

Vi er for øvrig veldig heldige skjønner jeg. I matten har de laget en gruppe med sterke matteelever som får egen undervisning en time i uka deler av året.

Det hadde vi i fjor. Det var fantastisk. Ikke ressurser til det i år dessverre.

Toffskij skrev:

Jeg forventer det ikke av deg, oslo, jeg forventer at skoleledelsen tar konsekvensen av at spennet er så stort og IKKE prøver å undervise alle sammen på en gang.

Hvilken løsning foreslår du?

Skilpadda skrev:

3-5 %, sies det; det er vanlig å regne en IQ på over 130 som "evnerik", sånn omtrent. Så av hele befolkningen fra 6 til 16 år (som er 615 010 iflg. SSB) skulle dette bli rundt 25 000. Det er ikke bare snakk om en håndfull, altså.

Til sammenligning så hevder Norges dysleksiforbund at det finnes ca 5 % dyslektikere i landet.

Teofelia skrev:

Til sammenligning så hevder Norges dysleksiforbund at det finnes ca 5 % dyslektikere i landet.

Det er jo et godt eksempel på at en gjennomsnittlig norsk skoleklasse er ekstremt mangfoldig, og det vil variere stort hva det enkelte barn trenger.

Darth skrev:

Hvilken løsning foreslår du?

Jeg ser det ikke som min oppgave som foreldrer å foreslå løsninger, men jeg observerer jo at nivådelte grupper ser ut til å være en absolutt nødvendighet på vår ekstremt nivåsprikende skole. Og nei, den pedagogiske debatten om nivådelte grupper har ikke gått meg hus forbi.

Når man skriver at man er "midt på snittet smart" hvor smart virker man egentlig da?

rine skrev:

Når man skriver at man er "midt på snittet smart" hvor smart virker man egentlig da?

Sånn midt på snittet antakelig

Teofelia skrev:

Til sammenligning så hevder Norges dysleksiforbund at det finnes ca 5 % dyslektikere i landet.

Og noen er begge deler.

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer. Det må jo være et kontinuerlig spenn hvor de som er på prosentene under også har tilsvarende utfordringer, bare i litt mindre grad? Og unger har talenter på ulike områder. Det som kanskje er litt nytt er at det har blitt lov til å snakke om at det ikke bare er talenter i musikk og fotball som bør få utvikle seg, men også i vanlige skolefag. Og der finnes det ikke noe talentprogram, ikke noe kretslag man kan strekke seg etter.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at noe av grunnen til at så mange foreldre opplever at barna deres er for smarte for den undervisningen som foregår i vanlige klasserom ikke er at ungene deres tilhører de øverste 2-3 prosentene i IQ, men at de er smartere enn snittet og sitter i en klasse med et undervisningsopplegg som ikke virker. Fordi de svakeste elevene ikke får sine behov tilfredsstilt. Jeg er overbevist om at hvis man fikk til adekvat støtteundervisning for de svakeste elevene ville det vært mulig for en helt vanlig lærer å tilrettelegge både for de middels flinke og de som har behov for ekstra utfordringer. så sitter man kanskje igjen med noen veldig få som trenger helt spesiell tilrettelegging i den enden av skalaen, men jeg tror ikke på at de er så mange som det virker som for tiden.

Jeg har som mange vet byttet skole på ungene mine. Det jeg ser er at når man faktisk får en klasse hvor læreren ikke må bruke hele dagen på møter, brannslukking og forsøk på tilrettelegging for urolige og svake elever, er det faktisk rom for å skreddersy et opplegg som fungerer for et barn som ligger et godt stykke foran resten av klassen i realfag.

Katta skrev:

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer. Det må jo være et kontinuerlig spenn hvor de som er på prosentene under også har tilsvarende utfordringer, bare i litt mindre grad? .

Det er disse ungene som har lengst faglig avstand fra de andre, og det er disse som gjerne ikke finner noen å speile seg i på skolen, nettopp fordi det ikke er noen helt på deres "planet". Man kan føle seg utenfor det sosiale miljøet, fordi man ikke behersker de sosiale kodene som unger flest gjør.

Men ellers er jeg jo helt enig i at det er en gradering her, og at behovet for tpo gjelder alle elever uansett hvilke evner de har. (Det har også kunnskapsministeren sagt på TV nå denne uka i forbindelse med saken i Skodje.

Nå har ikke vi IQ-testet min datter, men hun har alltid vært litt annerledes, aldri vært et barn om man kan si det sånn. Og kunnskapstørst. Heldigvis har hun en superbestevenninne, for jentesamspillet i en klasse fikser hun ikke i det hele tatt. Det er en del utfordringer på det sosiale planet, heldigvis oppdager hun det ikke selv (ennå). Hun er på mange måter en minivoksen i hodet, og kanskje bare 6 år når det kommer til finmotorikk, så jeg synes det er viktig at hun skal få blomstre på det hun er bra på og føler mestring på, på lik linje som de som har de sterkeste evnene andre steder kan (for eksempel på idrettsbanen).

Og i tillegg blir mange unger bråkmakere da de kjeder seg eller føler seg misforstått oftere enn andre barn gjør

Katta skrev:

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer.

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det finnes en definisjon på evnerike barn, og det er slett ikke alle av de 3-5 % flinkeste som passer inn i den definisjonen. Er man da evnerik eller bare skoleflink?

Knerten min er virkelig eksepsjonelt skoleflink (i alle fag, men spesielt i matte), men det er masse i definisjonen som slett ikke passer på ham.

Og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg om han er evnerik eller skoleflink. Skolen gir ham utfordringer både i lesing, skriving og matte, og etter at de begynte med dette for noen måneder siden så har han virket mer fornøyd med skolen. Grunnen til at det startet var at kontaktlærer henvendte seg til oss, og jeg vil gjerne høre om også hun har merket noen bedring.

Jeg regner med at de skoleflinke ofte er evnerike barn -det er vel vanskelig å være eldig skoleflink uten å være ganske smart? Det er jo ikke alle som mistrives sterk eller ikke får utnyttet evnene sine/klarer å nyttiggjøre seg av undervisningen eller kjeder seg selv om de er intelligente? Jeg var skoleflink og latsmart og kan ikke huske at jeg kjedet meg på skolen - i hvertfall ikke i en sånn grad at jeg mistrivdes.
Pøbelprinsessen er god i matte og kommer nok til å få gode karakterer i det meste når de begynner med slik, men hun er ikke akkurat plaget av voldsom flittighet og arbeidslyst. Lurer på hvor hun har det fra?

Jeg bruker også skoleflink-begrepet slik dere gjør. Men jeg ser at de som står på barrikadene for de evnerike er veldig opptatt av å skille. Antar at de mener at det er streberne/puggerne de kaller skoleflinke.

Som i at flink = flittig.

Og klart noen kan jo være både smart og utrolig flittig, men det krever da at man får utfordringer man kan være flittig med.

Jeg sier også om meg selv at jeg var skoleflink, men jeg var nok underyter av rang, det var utelukkende skippertak som fikk meg gjennom skolegangen, med et lite unntak i 9. klasse hvor vi hadde to dyktige og kravstore lærere.

Tjorven skrev:

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det finnes en definisjon på evnerike barn, og det er slett ikke alle av de 3-5 % flinkeste som passer inn i den definisjonen. Er man da evnerik eller bare skoleflink?

Knerten min er virkelig eksepsjonelt skoleflink (i alle fag, men spesielt i matte), men det er masse i definisjonen som slett ikke passer på ham.

Og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg om han er evnerik eller skoleflink. Skolen gir ham utfordringer både i lesing, skriving og matte, og etter at de begynte med dette for noen måneder siden så har han virket mer fornøyd med skolen. Grunnen til at det startet var at kontaktlærer henvendte seg til oss, og jeg vil gjerne høre om også hun har merket noen bedring.

Etter det jeg har lest om Knerten kan det da ikke være spesielt tvil om at han er utrolig evnerik?

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

rine skrev:

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

Nei, det er vel å ta hardt i, men det var på en måte to veldig spesielle lærere.

Han ene var ungdomsskolelæreren vår i matematikk. Han snakker alle om som har gått på den skolen, og jeg greier ikke å sette ord på hvorfor han var så flink. Men han er den beste læreren jeg har hatt (og jeg har hatt samme foreleser i tysk som Bluen, og hun mente at han var den beste noensinne, men han her synes jeg var bedre om man blir truet til å sammenligne. )

Rett og slett en fantastisk fyr, som nøt respekt, var kompis, men rettferdig og faglig dyktig. Var litt sånn at jeg hadde dårlig samvittighet om jeg ikke hadde gjort leksene.

Så hadde vi en til, hun vil jeg ikke rangere som så utrolig god, men for de av oss som var de "flinkeste" så var hun bra. Vi fikk særoppgaver, og jeg tror over halve klassen jobbet 24/7 med disse over et par uker. Det gikk jo utover for eksempel engelsk hvor vi bare hadde en noe mer grå og uengasjerende lærer.

Hadde nok gode lærere også på småskolen i barneskolen, men det husker jeg ikke så mye av.

rine skrev:

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

Jeg er ikke mkj, men jeg hadde fire-fem helt elendige lærere, mange helt ok men ikke spesielt kravstore og en tre-fire helt fantastiske. Fransk- og historielæreren min på videregående var faglig sterk, streng og rettferdig, norsklæreren min på ungdomsskolen av samme kaliber. De er de eneste som fikk meg til å virkelig ville yte.

Norskundervisningen jeg hadde på videregående går det ord om i bygda enda, først en lærer som var mer opptatt av å være morsom enn han var av å følge pensum, andre året fikk vi en som viste seg å ha så store psykiske problemer at han til slutt både lot være å komme på jobb og si i fra og vikaren var en som gikk ut av videregående to år tidligere og nettopp var ferdig med militæret. Siste året fikk vi et råskinn av en lærer, men han fikk den utakknemlige jobben å lære oss tre års pensum på ett år. Det gikk unna, for å si det sånn.

mkj skrev:

Det er disse ungene som har lengst faglig avstand fra de andre, og det er disse som gjerne ikke finner noen å speile seg i på skolen, nettopp fordi det ikke er noen helt på deres "planet". Man kan føle seg utenfor det sosiale miljøet, fordi man ikke behersker de sosiale kodene som unger flest gjør.

Men ellers er jeg jo helt enig i at det er en gradering her, og at behovet for tpo gjelder alle elever uansett hvilke evner de har. (Det har også kunnskapsministeren sagt på TV nå denne uka i forbindelse med saken i Skodje.

Nå har ikke vi IQ-testet min datter, men hun har alltid vært litt annerledes, aldri vært et barn om man kan si det sånn. Og kunnskapstørst. Heldigvis har hun en superbestevenninne, for jentesamspillet i en klasse fikser hun ikke i det hele tatt. Det er en del utfordringer på det sosiale planet, heldigvis oppdager hun det ikke selv (ennå). Hun er på mange måter en minivoksen i hodet, og kanskje bare 6 år når det kommer til finmotorikk, så jeg synes det er viktig at hun skal få blomstre på det hun er bra på og føler mestring på, på lik linje som de som har de sterkeste evnene andre steder kan (for eksempel på idrettsbanen).

Og i tillegg blir mange unger bråkmakere da de kjeder seg eller føler seg misforstått oftere enn andre barn gjør

Poenget mitt er at det vil måtte være en kontinuerlig skala her, det er ikke sånn at det finnes noe "de andre". Tror jeg. Eller mener du det er sånn at 97% av barna befinner seg under en strek og så kommer det et skikkelig hopp før den neste? Selvfølgelig er det sånn at det er noen som har større avstand til resten av klassen enn andre, men jeg tror ikke på at det er en liten gruppe som ligger et kvantesprang over de andre. For "de andre" er ikke en ensartet gjeng de heller.

Og noen av de smarteste vil slett ikke være utilpasse på grunn av manglende utfordringer, de vil ha det helt greit selv om de helt klart kunne lært mer.

Men noe av greia er vel at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom modenhet i fag og modenhet sosisalt. Og at det ikke er slik at de med de største evnene er de med størst indre drive. Jeg har et barn selv som helt sikkert vil kunne beskrives som evnerikt etter de definisjonene som finnes. Og han har de karaktertrekkene som ofte beskrives i samme åndedrag. Jeg er imiderlitid litt i tvil om det nødvendigvis hører sammen selv om det gjør livet hakket vanskeligere.

rine skrev:

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj?

I løpet av barne- og ungdomsskolen hadde jeg bare 6 lærere totalt, siden de alle underviste i flere fag. Det er bare én av dem som jeg vil kalle dyktig. De andre var sikkert helt normalt gode.

Katta skrev:

Poenget mitt er at det vil måtte være en kontinuerlig skala her, det er ikke sånn at det finnes noe "de andre". Tror jeg. Eller mener du det er sånn at 97% av barna befinner seg under en strek og så kommer det et skikkelig hopp før den neste? Selvfølgelig er det sånn at det er noen som har større avstand til resten av klassen enn andre, men jeg tror ikke på at det er en liten gruppe som ligger et kvantesprang over de andre. For "de andre" er ikke en ensartet gjeng de heller.

Og noen av de smarteste vil slett ikke være utilpasse på grunn av manglende utfordringer, de vil ha det helt greit selv om de helt klart kunne lært mer.

Men noe av greia er vel at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom modenhet i fag og modenhet sosisalt. Og at det ikke er slik at de med de største evnene er de med størst indre drive. Jeg har et barn selv som helt sikkert vil kunne beskrives som evnerikt etter de definisjonene som finnes. Og han har de karaktertrekkene som ofte beskrives i samme åndedrag. Jeg er imiderlitid litt i tvil om det nødvendigvis hører sammen selv om det gjør livet hakket vanskeligere.

Enig i det altså, at overgangen er glidende. Dessuten er det bare et fåtall av ungene som IQ-testes, så man kan jo aldri vite presist hvem det gjelder, men de av ungene som har problemer grunnet manglende tilpasset opplæring, bør jo få det uavhengig av hvor de er på IQ-skalaen.