Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

Input skrev:

I løpet av barne- og ungdomsskolen hadde jeg bare 6 lærere totalt, siden de alle underviste i flere fag. Det er bare én av dem som jeg vil kalle dyktig. De andre var sikkert helt normalt gode.

Nettopp, og jeg vil jo anta at det er slik med de fleste av oss, at vi er "helt normalt gode" i jobbene vår, eller?

mkj skrev:

Etter det jeg har lest om Knerten kan det da ikke være spesielt tvil om at han er utrolig evnerik?

Han er definitivt flink i matte (og de fleste andre fag). Man han er sosial nok og ser ut til å være en veltilpasset liten kar. Det er liksom opplest og vedtatt at de evnerike barna skal ha problemer med å finne seg til rette. Det har han overhodet ikke. Han er en utrolig grei og enkel unge. Han er heller ikke typen som stiller en million spørsmål og kommer med innsiktsfulle kommentarer.

Han kom aldri på å fortelle oss at han syntes skolen var så kjedelig. Hjemme sa han at alt var greit. Det var læreren som tok opp dette som et problem (og ja: læreren hans er verdt sin vekt i gull). Men jeg ser jo at nå som han gjør oppgaver på et annet nivå så er det ikke lenger noen diskusjon om å gjøre lekser. Nå gleder han seg til å gjøre dem.

rine skrev:

Nettopp, og jeg vil jo anta at det er slik med de fleste av oss, at vi er "helt normalt gode" i jobbene vår, eller?

Eh, ja. Og da er det vel ikke noe i veien for å si at man bare har møtt to dyktige lærere?

Jeg har gått på én barneskole, to ungdomsskoler og tre forskjellige videregående skoler. Jeg har møtt til sammen TRE lærere jeg vil betegne som dyktige. Både utifra hva jeg følte da, og hva jeg har lært i ettertid.

I løper av mine år på skolen møtte jeg mange flinke lærere. Det er imidlertid de som virkelig var dårlige som huskes best. Jeg hadde en middels lærer i alle fag på barneskolen. En god matte- og naturfaglærer på ungdomsskolen, tre gode og en håpløs realfagslærer på VGS (som fikk opp de 6 med best snitt på hele skolen til muntlig eksamen, der fikk han et snitt på klassen han ikke hadde fortjent), en grei lærer i engelsk på ungdomsskolen og en helt håpløs i norsk og fransk. Men så en veldig god norsklærer på VGS, og først ei veldig flink ei i fransk som ble avløst av en helt håpløs som hadde fastere jobb, dessverre. Alle lærere jeg har hatt i samfunnsfaglige fag har vært helt gjennomsnittlige tror jeg.

Mao - gode lærere: 5 stk.

Det er klart det er en glidende overgang på IQ-skalaen, det er jo ikke akkurat noen eksakt vitenskap, dette. Det er vanlig å bruke 130 som omtrentlig grense for det man kaller "begavede barn" - men det er klart det er liten forskjell på 128 og 130, og stor forskjell på 130 og 160. Som Katta er inne på, er det ikke sånn at alle over 130 er én type og alle under er en annen.

Grunnen til at jeg trakk inn konkrete tall her var fordi rine spurte om hvor mange "begavede barn" det egentlig dreier seg om, og jeg var nysgjerrig selv også. Jeg ble overrasket over hvor stort tallet var, og tenkte at kanskje flere kunne være interessert i det.

mkj skrev:

Enig i det altså, at overgangen er glidende. Dessuten er det bare et fåtall av ungene som IQ-testes, så man kan jo aldri vite presist hvem det gjelder, men de av ungene som har problemer grunnet manglende tilpasset opplæring, bør jo få det uavhengig av hvor de er på IQ-skalaen.

Ja. Og jeg tror man kan være såkalt evnerik og sosialt så gjennomsnitlig at man bare glir inn, og evnerik og sosialt umoden eller evt sosialt sett litt på siden. Forskjellen er vel at man kan ha noen barn som er direkte utilpasse fordi de ikke får faglige utfordringer og som reagerer på noe av samme måten som de mindre sterke elevene som ikke skjønner noe på skolen. (Det blir jo noe av det samme, det som undervises er kjedelig og fullstendig irrelevant for dem). De kommer i tillegg til alle de som ikke når sitt potensiale fordi de kan endel mer enn gjennomsnittet.

Og jeg vil påstå at hvor mange som ikke får nådd sitt potensiale ikke bare er avhengige av sin egen iq, men også hvem som ellers befinner seg i den klassen. Jo mer læreren faktisk frigjøres til å undervise fra gjennomsnittet og opp istedenfor ned, jo mer vil det komme alle de som idag lærer lite til gode. Også de aller smarteste. Jeg tenkte ikke sånn før, men etter å ha fått en lærer og en klasse til barnet mitt hvor det fungerer mer sånn ser jeg at det finnes muligheter i et vanlig klasserom også.

Input skrev:

Eh, ja. Og da er det vel ikke noe i veien for å si at man bare har møtt to dyktige lærere?

Jeg har gått på én barneskole, to ungdomsskoler og tre forskjellige videregående skoler. Jeg har møtt til sammen TRE lærere jeg vil betegne som dyktige. Både utifra hva jeg følte da, og hva jeg har lært i ettertid.

Selvfølgelig er det ikke noe i veien for å si det, men jeg har lenge følt veldig sterkt på at det blir forventet mer av lærere enn av de aller, aller fleste yrkesgrupper, og følelsen blir ikke svakere etter å ha lest denne tråden.

Jeg har ellers hatt stort sett greie, flinke lærere, det jeg kan huske. Det var et veldig lite mindretall som jeg mener var dårlige (og et enda mindre mindretall som jeg syntes oppførte seg dårlig), og et noe større mindretall som jeg synes var virkelig gode.

Jeg må bare si at vårt møte med skolen har vært positivt, og jeg opplever at ungene blir sett og lærer utrolig mye.

Men litt påfallende er det at de to kontaktlærerne som har hatt Smitt, begge var helt enige i at Smitt var i behov av tpo, og de hadde jo observert det samme som oss. Men de gjorde jo ingen tiltak eller fremstøt før vi tok det opp, så jeg oppfatter det jo slik at det bare tas i om det blir et problem. Og det har ikke vært problematisk på skolen, fordi han er veldig opptatt av å gjøre det riktige. Men hjemme har han kjedet vettet av seg, klaget på leksene, klaget på oppgavene de gjør på skolen m.m.

Jeg er overbevist om at han etterhvert hadde blitt en urokråke på skolen, og det er ikke så lett å nøste opp dette seinere i skoleforløpet. Tror jeg.

Tjorven skrev:

Han er definitivt flink i matte (og de fleste andre fag). Man han er sosial nok og ser ut til å være en veltilpasset liten kar. Det er liksom opplest og vedtatt at de evnerike barna skal ha problemer med å finne seg til rette.

Dette er feil, altså. Selvsagt er det stor forskjell på de evnerike barna, akkurat som alle andre barn.

Skilpadda skrev:

Det er klart det er en glidende overgang på IQ-skalaen, det er jo ikke akkurat noen eksakt vitenskap, dette. Det er vanlig å bruke 130 som omtrentlig grense for det man kaller "begavede barn" - men det er klart det er liten forskjell på 128 og 130, og stor forskjell på 130 og 160. Som Katta er inne på, er det ikke sånn at alle over 130 er én type og alle under er en annen.

Er det egne tester for barn? Jeg kjørte for moro skyld Mensa-testen på jentene for et par år siden, men den er kanskje beregnet kun for voksne?

safran skrev:

Er det egne tester for barn? Jeg kjørte for moro skyld Mensa-testen på jentene for et par år siden, men den er kanskje beregnet kun for voksne?

Min ble testet med WISC. Tror det er den som er vanlig å bruke.

zinatara skrev:

Min ble testet med WISC. Tror det er den som er vanlig å bruke.

WISC, ja.

Aha. Jeg ser liksom ingen grunn til å få gjennomført en skikkelig WISC-test, men det var morsomt å se resultatet på Mensa sin hjemmetest. Kanskje det fins tilsvarende på nett for barn/ungdom?

Sønnen min har tatt en WISC-test, men jeg husker ikke det nøyaktige resultatet i tall. Jeg er usikker på om vi snakket om det i det hele tatt. Han lå skyhøyt på noe, litt høyt på annet og helt normalt på noe. Jeg har ingen formening om hans IQ er over 130, eller om han er i kategorien "evnerik". Jeg er ikke spesielt interessert i å vite det heller, egentlig. Jeg er bare interessert i at han, og alle andre skal ha en meningsfull hverdag. Hadde man i større grad fått til dette hadde det nok ikke kommet en motreaksjon med mye snakk og kategorisering av "evnerike" barn.

Seriøst, driver dere og IQ-tester barna deres?

rine skrev:

Seriøst, driver dere og IQ-tester barna deres?

Kutt ut snipingen, da. Jeg blir så utrolig lei og provosert av at du som lærer sier sånt. Det er helt vanlig å ta en WISC-test som ledd i en utredning av mange læringsvansker og andre utfordringer og problemer som barn kan ha, særlig i forhold til skolen, og du vet fint lite hva som er bakgrunnen hos noen av oss. Poenget er jo blant annet å vurdere evnenivået for å se om det kan være en medvirkende årsak til utfordringene barnet har - og det kan det være i begge ender av skalaen. Dessuten kan ubalanse i evner på ulike områder være grunnlag for utfordringer, det også.

Skilpadda skrev:

Kutt ut snipingen, da. Jeg blir så utrolig lei og provosert av at du som lærer sier sånt. Det er helt vanlig å ta en WISC-test som ledd i en utredning av mange læringsvansker og andre utfordringer og problemer som barn kan ha, særlig i forhold til skolen, og du vet fint lite hva som er bakgrunnen hos noen av oss. Poenget er jo blant annet å vurdere evnenivået for å se om det kan være en medvirkende årsak til utfordringene barnet har - og det kan det være i begge ender av skalaen. Dessuten kan ubalanse i evner på ulike områder være grunnlag for utfordringer, det også.

Jeg har et barn som har en veldig ujevn evneprofil, men kommer innenfor evnerik samlet sett. Det vil altså si at på noen områder ligger hun mange år over sin egen alder, mens på andre ligger hun 2-3 år under. Men for oss er det viktigste at hun holder følge med resten av klassen, samtidig som det ikke blir for mange stressfaktorer i livet hennes. Dermed har hun nok med det hun skal gjøre og vi presser ikke på for å få undervisning på høyere nivå. Da får hun heller bruke det overskuddet hun har til å lære ting om det hun interesserer seg for på fritiden.

Vel, jeg synes-generelt-at det testes litt for mye i norsk skole, selv om jeg selvsagt vet at testing er til god hjelp for noen. Dere får heller bli provosert og lei over at jeg er lærer og mener det, men det er fordi jeg er lærer jeg mener det.