Hvor lenge er vi framme?

Jeg har, både som småbarnsmor og småskolelærer, registert følgende: Nesten samlige barn jeg har vært i befatning med spør konsenkvent: Hvor lenge er vi framme? Hva kommer dette av? Det har jeg grublet på mer enn en gang.

Hm, den varianten kan jeg faktisk ikke huske å ha hørt, jeg tror ikke mine unger har sagt det. Så dessverre, jeg vet ikke. 🙂

Den varianten har heller ikke jeg hørt.

Andungen sa det da han var tre - men vi har plukket det av ham nå.

Det er vel ikke så lett å skille mellom når og hvor lenge er det til i hvert fall når man er liten.

Iset skrev:

Åh? Det har jeg aldri hørt. Er det dialekt, mon tro? Her sier vi "kor lenge te me e framme" feks. Men vi skriver det jo aldri sånn.

Ja, de sier jo Kor lenge e me framme?

Jeg sier ikke det. Ingen voksne verken sier eller skriver det slik? Her ville vi sagt Kor lenge e det te me e framme? (Evt Ka tid e me framme, for enkelhets skyld.)

Har ikke hørt den varianten før jeg heller.
"E d længe te vi e fræm?" sier vi her.

Min sønn sa i en lang periode "Hvor lenge" når han mente "Når". Hvorfor vet jeg ikke heller. Det er definitivt ikke dialekt her. Jeg har også hørt andre barn gjøre det.

Her sies det: Når er vi fremme? eller Er vi snart fremme?
Har aldri hørt din variant.

Den talefeilen finnes her i huset også, ja.

3-åringen her sier det sånn, men hun sier også "hvor mange ganger er det jul" når hun mener "hvor lenge er det til" og sånn.

"hvor lenge er det middag?" er standardspørsmålet.

Synser villt her nå, men kan det være en slags muntlig forkorting? At de bare dropper hvor lenge er det til vi er fremme? I min dialekt hopper jeg stadig over deler av setningen, noe jeg aldri tenkte over før mine østlandske vennerpåpekte hvorfor de syns det var så vanskelig å forstå meg av og til.. Mye av begrunnelsen var altså at jeg ikke alltid sa fullstendige setninger... :vet ikke:

Den hang lenge i her i huset også, gitt. Men jeg tror den er borte nå. Jeg har i hvert fall ikke reagert på det på lenge.

Nå er det hvorfor/hvorfor ikke som er hiten. Og ikke minst henne som subjektsform.

Jeg hører det stadig vekk og jeg får ikke for alt i verden plukket det av snuppene. Jeg er lei, fortell meg hvordan jeg kan få dem til å til å slutte å spørre: "Hvor lenge er barnetv?" De blir jo så sure når jeg alltid svarer 40 minutter.

Jeg har heller ingen forklaring, men har hatt 4 barn med talefeilen, ja
3-åringene mine svares med samme type svar som Sols fireåringer får, og blir like sure. Hver gang

Mine seksåringer sier det ennå. Og så retter de seg selv til når... 😛

Dette er noe som blir sagt her også.. skjønner ikke helt hvorfor..

Hvor bor alle som har barn med denne talefeilen?

Vi bor på Oslo vest og jeg vet at i hvert fall fire til som har svart i denne tråden gjør det. Dette er jo ikke noe som voksne på Oslo vest sier så derfor syns jeg det er litt rart at barna gjør det, men det har kanskje sprett seg gjennom barnehagene?

Det er ikke en setning jeg har hørt fra mine unger.