Størrelse 42 - et problem eller helt greit?

Men altså, ift hovedinnlegget: Jeg tror de fleste av oss kjenner tiltakene som må til. Jeg vet godt hva som må til. Mindre mat, mindre godis. Da går jeg ned. Men jeg må ganske lavt ned for å gå ned i vekt, og jeg synes det er fryktelig stusslig. Jeg får det til hvis jeg vil, men jeg blir sur, sulten og møkklei. Kroppen min går ikke lett ned i vekt, og jeg må være skikkelig streng mot meg selv for å få det til. Det er mye lettere å holde seg på en viss vekt, det greier jeg med måtehold. Så i lange perioder er jeg greit fornøyd med det, så tar jeg en sjau når jeg har motivasjon til det.

Jeg er glad i god mat, og jeg ofrer ikke alt av det der for å redusere BMIen fra 27 til 25. Man skal ha et liv også.

Jeg er høy, 179 cm, og er ganske kraftig bygget. Når jeg må opp i str. 42 er jeg ikke akkurat lekker smekker, men heller ikke smellfeit. Når jeg er tynn er jeg str 36/38. 38 er perfekt:) Selv om jeg da av og til må opp en str. på grunn av lengde. Jeg kjenner mange som er godt overvektige om de må bruke str. 42.

Med andre ord er det håpløst å si at alle som bruker str. 42 er feite, akkurat som ikke alle som bruker str. 34 er undervektige...

Haugtussa skrev:

42/44 er LARGE i størrelse. Det er en stor størrelse, det kan en faktisk ikkje diskutere seg ut av.

Mener du at large størrelse da er det samme om at man er overvektig? For da er du alvorlig på bærtur. Jeg er slank som str 42, men jeg har brede skuldre og store pupper.

For meg er str 42 et problem. Enten det er i klær eller sko.

Siden mange nevner blodtrykk i den forbindelsen her: Man kan ha høyt blodtrykk uten at det skyldes overvekt også. Da det ble oppdaget hos meg var jeg tynn og veltrent og brukte str. 36.

42 er for stor størrelse for min kropp (1,73). Da ville jeg hatt for mye fett, rett og slett. 40 er ok, det ideelle er nok 38. Jeg ser veldig godt at ikke det gjelder alle.

Jeg er som jeg skrev i den andre tråden veldig sensitiv i forhold til min egen kropp og hadde ikke taklet å legge på meg nok kilo til å passe i størrelse 42. Men det er altså bare meg, ingenting sagt om noen andre 🙂

Jeg har mine kilo svært jevnt fordelt. Når jeg bruker str 42 er jeg alldeles smashing.

Dessverre er jeg et godt stykke unna 42 i dag. Jeg har egentlig sagt at jeg skal si meg fornøyd når jeg når 44. Jeg ser ganske ålreit ut da også, men ingen vil påstå at jeg er tynn akkurat.

Vel, jeg drømmer om å komme inn i str 42 i overkropp. Jobber med saken, og synes IKKE str 42 er noe man bør unngå nei.

Katta skrev:

Jeg er 170 høy og relativt kraftig bygget. For meg er 42 den størrelsen jeg trenger når jeg veier litt for mye. 40 er "størrelsen min" når jeg er rimelig normalvektig og har det bra med meg selv. Jeg har brukt 38 også, men det var pre-barn og da var jeg tynn. Når jeg trenger str 42 er jeg ikke spesielt fornøyd nei, da sitter ikke klærne bra selv om jeg får dem på meg.

Signerer dette (nesten) i sin helhet. Er 173 og ikke veldig kraftig bygget, tror jeg.

Til HI: Er str. 42 et problem? Tja... jeg kan tenke meg veldig, veldig mange ting som kommer høyere opp på problemlista mi, altså. Å bruke klær i str. 42 ville neppe tatt nattesøvnen min. Likevel, for en person der verken pupper eller lår trekker så veldig mye, blir 42 litt i overkant. I tillegg til at jeg ikke føler at noen klær sitter bra , tilsier BMI og midjemål at jeg bør komme meg ned en størrelse. Så da så.

Fibi skrev:

Hadde jeg kommet oppi 42 så hadde jeg grått. Lykketårer.

Jeg bruker størrelse 42 og er smashing.
Når jeg blir tynnere, blir jeg så mager i ansiktet og hendene at det rett og slett ikke ser bra ut.

Jeg er 172 og ganske spedbygget. Str 42 er en grei str., men str 42 føler jeg ikke er identisk i alle klesbutikker. Jeg trives best i str 40, ihvertfall i overdeler. (tiltross for at jeg er "barmfager" type C-cup)

Haugtussa skrev:

42/44 er LARGE i størrelse. Det er en stor størrelse, det kan en faktisk ikkje diskutere seg ut av.

Ja en eller annen størrelse må jo være large. Men er jo ikke dermed sagt at man er feit/overvektig. Noen er 1.40 mens andre er 2 meter, mener du virkelig at alle skal være small i størrelse????

Haugtussa skrev:

42/44 er LARGE i størrelse. Det er en stor størrelse, det kan en faktisk ikkje diskutere seg ut av.

Det er åpenbart veldig viktig for deg at vi alle må være veldig klar over at 42 er LARGE, men jeg er altså ikke LARGE i meg selv når jeg bruker den størrelsen. Jeg har timeglass fasong med en generøs rumpe, så når jeg er slank og fin bruker jeg den størrelsen og har igrunnen en riktig så snerten og medium fasong.

Når man tar standardstørrelsene 36-46 med i betraktingen, er det 40 og 42 som er i midten.

Også synes jeg alt dette fokuset er storslagent latterlig! Med mine briller tenker jeg at alt er da fin-fint om man kan handle klær i vanlige butikker? (Store-størrelser avdelinger/butikker er en gedigen nedtur, kan jeg fortelle - snakk om elendig snitt og stil og hva har du.) Slår et slag for å være generøs med både egen og andres størrelse og get a life, lzm...😎

Jeg er rund som ei kule i størrelse 42-44.

-pygme

Elinblu skrev:

Klesstørrelsen i seg selv sier veldig lite, ja. F.eks. mener jeg å ha sett Allium skrive at hun bruker 42-44 i overdeler, mens jeg som regel bruker 34. Jeg vil anslå at vi er omtrent like slanke.

Allium er slank ja.

Jeg er motsatt av elinblu. Slankere i under en overkroppen.

Nå som jeg er str 44 synes jeg 42 høres himmelsk ut. Hadde jeg brukt det, hadde jeg villet bruke 40 osv. For meg handler det ikke om klesstørrelser.

Bildet borte vekk

Min mor likte veldig godt da store-størrelser-avdelingene dukket opp for endel år siden. Da kunne hun nemlig kjøpe størrelse xs og 34. Og det er jo så bra å kjøpe veldig små størrelser, selv om klærne er like store som de man normalt bruker. Størrelsene er jo ikke engang konsistente, 42 på HM er kanskje L, men ikke kom og fortell meg at str 42 i et fransk merke er stort. Og for oss kraftig bygde nordboere er ikke nødvendigvis Large en stor størrelse heller. Det er bare small som er så skrekkelig smått, bare legg merke til hva som henger igjen av størrelser når man kommer på salg.

Eg er størrelse 44 og 46, og syns faktisk ikkje det er spesielt plagsomt. Kunne godt tatt av litt men eg føler meg ganske fin, og nok fin til å ikkje måtte trene. Heldigvis! 😀 Er 173 høg. Er rund, men fin. Vil eg påstå.

I 42 ville eg jo vere underlig tynn! Eg var str. 38/40 tidlig i 20-åra. Såg ut som ein planke.