Hvordan forholder du deg til selgere med oppsøkende virksomhet?

Telefonselgere svarer jeg kjapt, før jeg legger på, "Nei takk, jeg er ikke interessert. Ha det bra! “ Helst før de starter den lange tiraden sin, eventuelt midt i den. Så jeg blir sikkert oppfattet som uhøflig.

Selgere utenfor butikker forsøker jeg å unngå, eventuelt er jeg (merkelig nok) alltid kunde hos dem fra før. Det funker.

Dørselgere hender det vi handler av, hvis det er noe vi uansett har tenkt vi skal ha. Typ boligalarm, brannstige o.l. Barn kjøper vi alltid lodd fra.

Jeg er høflig og vennlig avvisende. Enten det er på telefonen, butikken eller på døra. Jeg synes sånne situasjoner er helt uproblematiske, jeg tenker ikke særlig over det, det koster meg ingenting og jeg har ingen sterke følelser knyttet til det. Noen selgere er mer pågående enn andre, men det gjør ikke noe. Jeg har aldri opplevd det som særlig ubehagelig. Jeg kjøper uansett aldri noe.
Kjøper dog alltid lodd av barn på døra og gir til innsamlingsaksjoner. Jeg gir ofte til tiggere også.

Jeg er selger! Men ikke oppsøkende salg som beskrives her. Jeg driver i B2B og folk ringer som regel meg, så det er litt annerledes. Men ja, jeg har genet.

Så hva gjør jeg, som har vært selger i 25 år...
Telefonselgere blokkeres, svartelistes for evig og alltid. Jeg svarer aldri ukjente numre, jeg har en app som viser hvem som ringer. De som kommer på døren får beskjed om at dersom jeg ønsker noe tar jeg kontakt, og lukker døren. De som henvender seg på mail får svar "Takk for tilbudet, men nei takk". Kort og tydelig.

De som ikke gir seg får beskjed om at de tråkker over grensen, "Hvilken del av Nei takk er det du ikke forstår?" "Jo mer du snakker desto sikrere blir jeg på at jeg ikke skal kjøpe noe av deg".

Barn/ungdom fra lag og foreninger støtter jeg.

Hvis jeg er i rette humøret har jeg det veldig morsomt med oppsøkende selgere. Da er det veldig gøy å utfordre salgsmetodikken og sjekke ut hvilket nivå de har på innsalgsverktøyene sine. Noen er skikkelig flinke og sparrer virkelig godt. Jeg har et prinsipp at jeg aldri inngår avtaler med oppsøkende selgere, så de som går inn på en timeslang sparring erfarer sikkert noe de også. Hvis jeg ikke er i rette humøret avviser jeg høflig, ønsker en god tur videre og lukker døren.

Eg er rask med å avvise. Tenker at slike selgere er ei gruppe som jobber på provisjon, og at eg kaster bort tida deira ved å trekke det ut og seier gjerne noko slikt som: "Ringer du for å selge meg ..., i så fall treng du ikkje bruke tid på meg for eg er ikkje interessert. Ha ein fin dag!"

Viss eg lar meg lure inn i meir høflighetsgreier, ender eg opp med ein pakke VitaPro i postkassa ...

Jeg tror det er et problem at mange ikke klarer å avvise selgere og ender opp med å betale for produkter og tjenester de virkelig ikke trenger eller forstår.

Jeg klarer ikke å komme på konkrete eksempler på at jeg var endt med å kjøpe ting fordi jeg ikke greide å si nei, men jeg er sikker på at det har skjedd.

I denne tråden virker jo alle å være supergode på å avvise og takke nei, men vi er kanskje ikke helt representative?
Eventuelt er vi så modne at vi med noen års erfaring på banen faktisk klarer å si nei.

Jeg har endt opp med å si ja bare for å få slutt på maset. Jeg har kjøpt alarm, jeg har blitt både plan fadder og sos barnebyer, jeg har byttet strømselskap og blitt medlem av wwf..

Noe av dette er sagt opp i etterkant, men jeg sitter fortsatt igjen med alarm og noen medlemskap. Og jeg kjenner at jeg er oppgitt og irritert for at jeg føler at ting er presset på meg og ikke reelle valg jeg selv har gjort.

Mex skrev:

Jeg har endt opp med å si ja bare for å få slutt på maset. Jeg har kjøpt alarm, jeg har blitt både plan fadder og sos barnebyer, jeg har byttet strømselskap og blitt medlem av wwf..

Noe av dette er sagt opp i etterkant, men jeg sitter fortsatt igjen med alarm og noen medlemskap. Og jeg kjenner at jeg er oppgitt og irritert for at jeg føler at ting er presset på meg og ikke reelle valg jeg selv har gjort.

Der er jeg også, og fellesnevneren er at jeg føler at jeg ikke blir spurt. Bare plutselig får jeg beskjed om å signere, og da blir jeg så perpleks at jeg ikke får meg til å si stopp. Det er jo nesten litt patetisk egentlig. Har heldigvis ikke endt opp med alarm eller andre ting som ikke lett kan sies opp, men det irriterer meg at f.eks. organisasjoner som jo egentlig er gode organisasjoner (som Leger uten grenser) får kunder på denne måten. Selvfølgelig har de lært opp sine selgere til å snakke på en sånn måte at jeg sier ja uten å skjønne det, og det irriterer meg, for jeg synes det er uredelig. Og gjør at jeg mister lysten til å støtte dem.

Helt enig, Input. Og oppsøkende virksomhet fra ideelle organisasjoner, der de stort sett bare får napp hos dem som ikke klarer å si nei, det blir jo nesten dobbeltmoralsk!

Takk for ærligheten, Mex! Jeg har kjøpt alarm på døra, byttet strømleverandør og begynt å støtte Framtiden i våre hender. Men av disse var det nok bare strømmen jeg angret på. Ikke fordi jeg ble presset til å bytte, for jeg hadde allerede tenkt tanken på at jeg skulle det, men fordi jeg i ettertid følte meg lurt.

Jeg hadde leger uten grenser på døren her i fjor (?) og han pushet og pushet og virkelig kjørte den dårlige samvittigheten min ned i gjørma og hoppet på den.
Jeg syns de er en fantastisk organisasjon, men jeg kan ikke støtte alle! Det hår bare ikke. Til slutt så knakk jeg bare nesten sammen og sa som så var at det knapt var et år siden jeg mistet min far til kreft og akkurat nå, så er kreftsaken som får min støtte. (Og norsk luftambulanse og plan fadder og blindeforbundet og foreningen for hjertesyke barn., )
Og jeg syns det var helt grusomt. Ta nei for et nei da. Jeg er ikke interessert i å blottlegge meg fullstendig for en fremmed som dukket opp p døren. Uansett hvor fantastisk jobb organisasjonen hans/hennes drivet med.

Dette er grunnen til at jeg konsekvent sier nei, helt i starten, og aldri engang lar dem få komme med hva de har å tilby, selv om de selger noe jeg faktisk har tenkt til å skaffe meg. Jeg vil rett og slett ikke bidra til at den formen for markedsføring fører fram. Selv om jeg trenger varen velger jeg heller en konkurrent enn å si ja til den som kommer på døra.

Mex, dette burde vært rapportert til organisasjonen. Det er ikke sikkert de er kjent med at selgerne er SÅ aggressive. Det er de jo ikke tjent med i lengden.

Jeg kan "la meg" bli lokket med når det er selgere som klarer å gjøre en skikkelig vri. Det er jo utrolig sjelden noen ringer og skal "gi et godt tilbud" for tiden, det er ofte en skikkelig intrikat inngang. Gjerne at "jeg ser du har litt til gode på abbonementet ditt, og lurte på om du kanskje ville bytte fra Aftenposten Innsikt til Aftenposten Historie, for da kan jeg legge den rabatten inn på det?" når realiteten er at Innsikt-abb holder på å gå ut og de skal selge meg et nytt abb.

Og så hender det jeg blir sjarmert helt flat av skikkelig gode selgere som rett og slett er kjempeflinke til det de gjør.

Nenne skrev:

Mex, dette burde vært rapportert til organisasjonen. Det er ikke sikkert de er kjent med at selgerne er SÅ aggressive. Det er de jo ikke tjent med i lengden.

Burde sikkert ha gjort det ja. Men det er jo vanskelig. Jeg kan jo skjønne at når man jobber for en organisasjon som leger uten grenser eller lignende så brenner man for saken din. Og det er ikke det at de ikke gjør en god jobb, og de fortjener absolutt masse støtte, men det er det også mange andre organisasjoner som gjør.

Telefonselgere er jeg mye flinkere til å avvise. Det er vanskeligere på gata eller når de kommer på døra.

Jeg kjøper gjerne lodd og gateaviser og synes de selgerne er både høfligere og mye lettere å forholde seg til enn dørselgere og telefonselgere. Sist takket jeg ja til å få informasjon om et tilbud på ny internettleverandør (pga mas) og det viste seg i ettertid at jeg hadde gjort en avtale med dem, og endte opp med å måtte sende epost, sende angreskjema i et VANLIG BREV (hallo - til en internettleverandør!), avbestille innstallatører, returnere gadgets sendt til oss og fandens oldemor før affæren gikk over. Framover blir det nei til alle som kommer på døra og i telefonen.

Gateselgere har jeg blitt flink til, også fordi jeg som oftest har lyd på øret, men "usynlig" (spiller radio i øreapparatene, så ingen ser at jeg er "borte", men det er jeg), og dermed ikke hører hva de sier til meg, uansett hvor god pitchen er.