Matilda skrev:
Jeg blir ikke så ofte utsatt for sånn oppsøkende salgsvirksomhet, om så er det i så fall gjerne gatesalg. Da funker det gjerne fint å kvitre «takk, jeg har!» og så løpe videre. Telefonnummeret mitt er reservert mot telefonsalg, men det ringer jo av og til folk dom representerer noen jeg har hatt et kundeforhold til tidligere. Da er det veldig dagsavhengig hvordan jeg takler det, men jeg prøver å avvise raskt og noenlunde hyggelig. Det jeg sliter mest med, er når ideelle organisasjoner ringer. Om Leger uten grenser ringer en måned og ber meg støtte mer enn jeg alt gjør, for eksempel. Nå trur jeg jeg snart har fått øvd inn «det har jeg dessverre ikke mulighet til nå», det gjelder bare å komme på det når de ringer …
Her ringte foreningen for hjertesyke barn ei uke etter at jeg hadde gitt kondolansegave i forbindelse med begravelsen til min venninnes barn, som døde rett før ettårsdagen sin. Damen i telefonen kvitret entusiastisk at de hadde fått et nytt system som gjorde det sååå mye lettere å betale, mens jeg avbrøt, og sa at jeg ikke var fast giver, jeg hadde bare gitt et engangsbeløp i forbindelse med et lite barns nylige bortgang. Hun kvitret videre, like entusiastisk, at også det kom til å bli sååå mye lettere heretter, med det nye systemet.

Jeg tror jeg mer eller mindre brølte til henne, med gråten i halsen, at jeg ikke hadde noen planer om at dette skulle skje igjen SÅ JÆVLGI OFTE i framtida, forhåpentligvis ALDRI MER! og slengte på røret.