En enslig mor som sliter med økonomien

Trist at folk forhåndsdømmer og slenger ut påstander som i dette kommentarfeltet. "Hvorfor satte du så mange som tre barn til verden?", hva i alle dager?? Kanskje personen levde et idyllisk flott liv med hus, mann, barn, jobb før. Ikke alle har valgt å bli alenemødre. Man vet ikke hva livet byr på i fremtiden, og det er SLETTES ikke sikker man får godt lønna jobb av lang utdanning. Det vet jeg selv. Og det er selvfølgelig ikke bare enslige mødre som sliter med økonomien.

Ibidelma skrev:

Trist at folk forhåndsdømmer og slenger ut påstander som i dette kommentarfeltet. "Hvorfor satte du så mange som tre barn til verden?", hva i alle dager?? Kanskje personen levde et idyllisk flott liv med hus, mann, barn, jobb før. Ikke alle har valgt å bli alenemødre. Man vet ikke hva livet byr på i fremtiden, og det er SLETTES ikke sikker man får godt lønna jobb av lang utdanning. Det vet jeg selv. Og det er selvfølgelig ikke bare enslige mødre som sliter med økonomien.

Dette er jeg helt enig i. Det går aldri an å vite hva slags vendinger i livet som skjer. Det kan skje ting selv med den som har god jobb, og god økonomi. Man kan oppleve å bli ufør, eller miste jobben av andre årsaker.

Hadde ikke blitt satt mange barn til verden om man skulle tenke på at OM og HVIS det og det skjer..

annemede skrev:

Litt på siden, men her er en oversikt som svenske e24.se har publisert om lønningene i Norge, og jeg ser ingen grunn til å tro at de lyver. Hverken snekker eller hjelpepleier er yrker som krever veldig mye utdanning, og hvor man tjener rimelig greit.

Og her ser jeg at jeg har lønninger til svenske satser. Og de fleste rundt meg har det. Så hadde JEG blitt alenemor, så sku jeg fått slite ekstremt med utgiftene jeg også. MEN jeg er hellig overbevist om at jeg aldri, aldri, ville lagt et sultent barn. Aldri.

Crimina skrev:

Dette er jeg helt enig i. Det går aldri an å vite hva slags vendinger i livet som skjer. Det kan skje ting selv med den som har god jobb, og god økonomi. Man kan oppleve å bli ufør, eller miste jobben av andre årsaker.

Hadde ikke blitt satt mange barn til verden om man skulle tenke på at OM og HVIS det og det skjer..

Nei, det er akkurat det. Men jeg tenker jo idag (selv om jeg har mann), at jeg har nok med de to barna jeg har. Særlig med tanke på at jeg har et lavlønnet yrke (barnehage) og at jeg vil kunne hjelpe barna mine økonomisk i deres oppvekst. Får jeg et barn til, så må godene deles, og da ville det blitt en del mindre per barn. SÅ jeg tenker fremover. Og det tipper jeg at de fleste andre også gjør. Utsagn som sier imot, må komme fra enten barnløse/unge/uvitende eller folk som blir forsørget av sine foreldre med uttømmelig konto....

Igjen. Når man stiller opp på tv så må man jo tåle at folk lurer og undres. Det er en sjokkerende opplysning at det finnes barn som over år har lagt seg sultne eller feilernærte over grensen til sykdom. Moren hevder årsaken ligger i strukturene i samfunnet vårt, barnetrygden og bidraget er for lavt, da er det ikke bare betimelig men også nødvendig å vurdere saken for å se om det virkelig er riktig at en forelder i Norge kan gjøre så godt hun bare kan og likevel er det ikke mat til barna. For da må vi endre noe. Dog må vi se på hva som har skjedd her også, for dersom det er morens valg og prioriteringer som er for dårlige så er det ikke en samfunnsendring vi trenger. For min del handler det om å vurdere hvorvidt denne saken er egnet til å sette dagsorden for å få til en endring eller ikke. Noen ganger dukker det nemlig opp slike saker hvor en personlig historie er såpass ille at den bare ikke skal få lov til å forekomme overfor uskyldige, om man kan bruke det ordet.

Jeg har tenkt litt på dette, og blitt enig med familien om at vi skal prøve en måned med 1000 kroner uka i matbudsjett. Vi bruker mye mer nå, og kan absolutt spare mer enn vi gjør og fortsatt ha det rimelig bra. Men 4000 i måneden tror jeg kommer til å føles veldig knapt. Utgangspunktet blir også litt forskjellig siden vi alltid har endel tørrvarer og mat i fryseboksen, men jeg tror vi kommer til å merke det ganske kraftig likevel. Jeg lover å stoppe før det ender opp med at noen går sultne og slappe. Desember er ikke måneden for dette (når en er så heldig å kunne velge), men januar passer bra for en sånn utfordring i nøysomhet og oppfinnsomhet.

smilefjes skrev:

Igjen. Når man stiller opp på tv så må man jo tåle at folk lurer og undres. Det er en sjokkerende opplysning at det finnes barn som over år har lagt seg sultne eller feilernærte over grensen til sykdom. Moren hevder årsaken ligger i strukturene i samfunnet vårt, barnetrygden og bidraget er for lavt, da er det ikke bare betimelig men også nødvendig å vurdere saken for å se om det virkelig er riktig at en forelder i Norge kan gjøre så godt hun bare kan og likevel er det ikke mat til barna. For da må vi endre noe. Dog må vi se på hva som har skjedd her også, for dersom det er morens valg og prioriteringer som er for dårlige så er det ikke en samfunnsendring vi trenger. For min del handler det om å vurdere hvorvidt denne saken er egnet til å sette dagsorden for å få til en endring eller ikke. Noen ganger dukker det nemlig opp slike saker hvor en personlig historie er såpass ille at den bare ikke skal få lov til å forekomme overfor uskyldige, om man kan bruke det ordet.

Veldig godt sagt!

Filifjonka, det går fint. Men gudbedre så kjipt det er med kneip fra first price. Osten er ikke noe god den heller, men den lar seg jo spise. Paprikaen og maisen er fin. Gulrøttene også. Og fisk er billig mat, og det er havregryn også.

Jeg kommer til å bake brød og finne ost og andre ting på tilbud. Utfordringen jeg gir meg selv er å klare å lage mat som både er god og næringsrik på dette budsjettet. Ikke at vi skal kjenne hvordan det er å ha det trist.

Ah, det var et bedre prosjekt ja. I mine dager var det dyrere å bake enn å spise first price, så da ble det first price. Gudbedre, jeg er glad jeg ikke trenger tenke på den osten mer.

Jeg kjenner overhode ikke den familien det refereres til men har hørt via-via at alt går mye bedre nå.

Når det gjelder å spekulere i hvordan folk har brukt pengene sine blir det for dumt. Hvem vet hva jeg har fått i gave, arvet eller overtatt?

Jeg tror jeg vil henge meg på Filifjonka 🙂 jeg er helt sikker på at det går an å komme veldig langt på fire tusen.

Å spise godt på skralt budsjett har vært en slags hobby for meg i mange år (en av de hobbyene jeg ikke har valgt helt frivillig ).

kie skrev:

Det er neimenn ikke rart fattigdom er et såpass skjult problem i mange tilfeller. Denne damen er visst frekk nok til å våge å være synlig og å gi sin situasjon en stemme og se hvordan hun blir revet i filler for det. Jeg får helt vondt i magen av all den forakten og kulden hun møtes med.

Vet du hva, jeg tror ikke det har noe med forakt for fattigdom å gjøre, eller dømming/forhåndsdømming. Jeg tror ikke engang det har noe med fattigdom som sådan å gjøre.

Det vi reagerer på tror jeg - og ikke med forakt men mer overraskelse og kritiske spørsmål om realiteten i historien, er mangelen på å ta ansvar - eller et eller annet i den gaten. Slik denne damen er _fremstilt_ (og jeg understreker fremstilt, det behøver ikke ha noe med virkeligheten å gjøre) virker det som en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til barnas ve og vel her. DET tror jeg det er vi reagerer på her inne, vi er en ressurssterk gjeng som vet mye om hvordan man får til ting og hva vi har rett og krav på og mulighet til og reagerer sterkt når folk _fremstår_ som om de ikke har gjort affære, men skylder på samfunnet, barnetrygden, bidraget eller hva det måtte være.
F.eks står det i artikkelen at
Etter at Hellstrøm var på besøk kan Hanne Mette fortelle at hun fikk mer pågangsmot til å oppsøke de instanser som kunne hjelpe henne med å skape en sikrere økonomisk ramme rundt henne og barna.
Noe som indikerer at hun _ikke_ har gjort dette før.

Jeg mener vi hadde reagert like sterkt om det var noen med penger på bok som hadde gjort det samme - da med ref. til barna, så det har ingenting med fattigdom å gjøre. Og jeg har faktisk ikke lest forakt og kulde ift damen det dreier seg om her, mer en mangel på forståelse på at det virkelig kan være slik det framstilles, i Norge i dag. Og i og med at hun ikke hadde "oppsøkt de instanser som kunne hjelpe"... så er det åpenbart ikke sånn det skal behøve å være. Fordi damen ikke hadde tatt akkurat det ansvaret. (eller igjen - fremstilles som om hun ikke hadde gjort det).
DA blir folk litt oppbragte her inne, for man skal ikke begynne å klage over alle andre når man ikke har gjort den innsatsen som skal til sjøl lsm, fattig eller rik.

Jeg er forøvrig overbevist om at TV3 har klippet heftig og overdramatisert her, og jeg tror den stakkars damen er litt offer for at journalisten ville ha en dramatisk historie fram.
Og jeg understreker igjen at selv om hun har 4000 igjen i måneden til mat, sier det ingenting om hvor mye penger hun har inn i måneden, og ingenting om hennes økonomiske prioriteringer.

Jeg ser det som m^2.

Jeg også. Og jeg innrømmer gjerne at jeg lurte på hvorfor hun hadde prioritert ganske mange sånne fancy "Bohus"-interiørgreier i stua og full pakke med skolebilder av sønnen når hun ikke hadde råd til mat. Jeg håper det er snakk om gaver.

Niobe skrev:

Det var jo bare smaksprøver? Men enlaksefilet med tilbehør (salat, f eks) er middagsporsjon her. Man trenger ikke spise seg stappmett heller, og det er ikke så mange timer mellom middag og kvelds her, hvertfall.

Sånn som jeg forstår det på de programmene så lager de mat og porsjonerer det og skryter veldig av at dette er middag til 25 kroner f.eks. Noen ganger lager han mange ting og da er det bare små smaksprøver. Her er det vel bare kanskje 2 av ungene som ville vært fornøyd med mengdene som blir servert i de programmene, ingen av oss andre ville blitt mette. Jeg skjønner at vi er storspiste.

Det var 4000 kr til å bruke til dagligvarer, altså ikke bare mat, men alt man kjøper i matbutikken.

Jeg synes det blir feil å reagere på at hun har det fint hjemme og at hun har skolebilder av barna sine. Hun er fattig og skal ikke få lov til det.....

Kakjse har hun makset ut kredittkortet sitt, eller kanskje hun er flink til å spare for nettopp å kunne unne seg sånne ting
Kanksje ikke valg vi ville tatt, men...

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Og så kan jeg garantere at det finnes unger som sulter i Norge i dag, selv om foreldrene tar alle de riktige grepene. Jeg kjenner til folk som forsørger barn, bolig inkludert, på under 6000 i måneden selv om de har gjort alt de kan for å bedre dette. (Det er selvsagt snakk om ganske spesielle situasjoner, siden dette også er under sosialhjelpsatsene, men de forekommer, absolutt).

shute skrev:

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Og så kan jeg garantere at det finnes unger som sulter i Norge i dag, selv om foreldrene tar alle de riktige grepene. Jeg kjenner til folk som forsørger barn, bolig inkludert, på under 6000 i måneden selv om de har gjort alt de kan for å bedre dette. (Det er selvsagt snakk om ganske spesielle situasjoner, siden dette også er under sosialhjelpsatsene, men de forekommer, absolutt).

shute skrev:

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Dette er jeg veldig enige i. Jeg har selv vært der at livet hat tatt en uforutsigbar vendig, sjokket og det følelsemessige det medfører.
"Thank Lord" for at jeg var 40 år gammel med ordnet økonomi,jobb og ressursterk da jeg ble skilt. Grep måtte taes, da man mister en halv inntekt (ex-mann), men har alle utgifter og litt til, som før.