En enslig mor som sliter med økonomien

Mams skrev:

Jeg synes det blir feil å reagere på at hun har det fint hjemme og at hun har skolebilder av barna sine. Hun er fattig og skal ikke få lov til det...

Så rørende program!

Andre har sagt det bedre før meg om at man som utdannet og ressurssterk krititserer uten å vite hele bildet. Programmet ga meg en tankevekker til meg selv angående ferdigmat og priser.

Jeg oppfatter ikke så mye kritikk, snarere heller at det stilles spørsmål og at det diskuteres.
Når man stiller opp i tv må det være lov til å diskutere etterpå.

Ine skrev:

Andre har sagt det bedre før meg om at man som utdannet og ressurssterk krititserer uten å vite hele bildet. Programmet ga meg en tankevekker til meg selv angående ferdigmat og priser.

Skal man bare få lov å diskutere og kritisere TV-innslag som man kjenner hele bakgrunnen til, eller som omhandler noe jeg har opplevd selv blir det jaggu ikke mye diskusjon her i landet.

Jeg forbeholder meg retten til å stille kritiske spørsmål når jeg ser på skjønnhetsoperasjonsprogrammer selv om jeg ikke har foretatt en selv, og selv om jeg ikke har lyst til å ta en. Jeg kritiserer også gjerne programmer a typen Luksusfellen og stiller meg kritisk til Nannyprogrammene selv om jeg jo ikke vet hvordan disse familiene har det "på ordentlig". Det er faktisk ikke noe spesielt med dette programmet som gjør at jeg ikke tør diskutere noe av det jeg så hos denne Hellstrømfamilien.

Nei jeg syns også som Olympia at det må være lov å diskutere ut fra det som er vist på tv, og uavhengig av egen erfaring.

Jeg tenker at det er veldig naturlig for de fleste å ha mat til barna som første prioritet. Klarer ikke se for meg en eneste ting som er viktigere enn at de ikke skal gå rundt sultne og underernærte.

Jeg er ressurssterk nå, men jeg har levd på veldig lite penger. Jeg har hatt en eneste bukse og jeg har fødd meget ungene på 2700 per måned over en viss tid. Det er delvis denne bakgrunnen jeg har når jeg uttaler meg. Jeg reagerer ikke på skolebilder av ungene. Jeg har ikke sett hjemmet hennes, så jeg reagerer igrunnen ikke i det hele tatt. Men om noen prioriterer veldedig arbeid uten lønn, samt friske blomster på bordet og nye gardiner når barna er sultne så er det først og fremst en alvorlig omsorgssvikt på gang. Enten sammen med en umulig økonomisk situasjon, eller kanskje ikke under en verre økonomisk situasjon enn mange andre - det vet vi ikke. Det vi vet er at når barna er sultne så tar det prioritet foran alle andre ting i hele verden samme søren hva det er snakk om. Og om alle mulige grep er tatt og barna fortsatt er sultne så har i som samfunn en jobb å gjøre, for det er helt uakseptabelt.

Dog er det ganske mange som roper på velferdsstaten der behovet ikke er reelt, men oppstår ut fra dårlig prioritering og derfor må det gjøres en vurdering av hva som er hva.

Enig. Velferdstaten skal ikke rydde opp. Det må man gjøre sjøl.

Ikke rydde opp hva? Er det ikke nettopp det velferdsstaten gjør, rydder opp og legger til rette og er sikkerhetsnett?

En skakkjørt eller dårlig økonomi må man rydde opp sjøl, og ikke basere seg på at staten skal ordne opp. Det gjør den nemelig ikke. Sosialstønaden er så dårlig at den knapt er til å leve av, men det blir forventet. Man får ikke mer. Man må evt selge hus, refinansiere lån, skifte jobb, søke om arbeidsavklaringspenger hvis helsen er for dårlig til at man klarer å jobbe. Kjøpe brukt i stedet for nytt. Handle på tilbud, lage maten sjøl. Be om hjelp for psykiske problemer om man har det. Det kommer ingen fe og rister med tryllestaven, og syter man seg hos nav ser de på en som om en var gal. Jeg har hatt utfordringer langt over ørene, men har måttet rydde opp sjøl. Det fins nemelig ingen som automatisk stiller opp og hjelper, samme hvor ille man har det.

Nå ser jeg programmet. Og jeg har inntrykk av at mangel på tiltak og kunnskap er et like stort problem som mangel på penger. Og at mismotet er en like stor kilde til lite energi som lite og feil mat. Men slik er det vel ofte tenker jeg? Når man føler at man lever på grensen av det som går an, blir det mismotet som tar overhånd og man greier ikke ta de grepene som skal til. Jeg skjønner det veldig godt, og jeg har det med å havne i den grøfta selv. Og et image som fattig er ikke så greit å håndtere psykisk tenker jeg, det virker slik familien er fremstilt som om barna bærer en alt for stor del av den psykiske byrden av den økonomiske situasjonen.

Jeg skal jammen meg også prøve å leve på et sånt budsjett for å se om det er mulig for oss. Ikke på sikt, men som et forsøk. Det er kanskje det? Endel her på fp hadde jo latterlige lave matbudsjett, de er kanskje rett og slett veldig gode.

Jeg skal ikke prøve det. Jeg husker mer enn godt nok den lange vurderingen den ene påsken jeg skulle være alene hjemme hvor jeg lurte så skrekkelig på om jeg skulle være helt sprø og kjøpe en kurv jordbær å kose meg med. Jeg hadde så lyst på de jordbærene at jeg nesten kan kjenne lukten av dem enda. Og jeg lot være.

smilefjes skrev:

Jeg skal ikke prøve det. Jeg husker mer enn godt nok den lange vurderingen den ene påsken jeg skulle være alene hjemme hvor jeg lurte så skrekkelig på om jeg skulle være helt sprø og kjøpe en kurv jordbær å kose meg med. Jeg hadde så lyst på de jordbærene at jeg nesten kan kjenne lukten av dem enda. Og jeg lot være.

Det skjønner jeg. Å ha så dårlig råd at 30 kr til jordbær blir stående som et eksistensielt spørsmål håper jeg at jeg ikke får oppleve. Jeg hadde det sånn en periode som student, men det er noe helt annet når man har ansvaret for barn. Og jeg kommer ikke til å slutte å kjøpe meg kaffe på dromedar heller, så sånn sett er det juks. Men å se om jeg kan presse matbudsjettet uten at det går utover kvaliteten er et interressant eksperiment i grunnen.

Katta skrev:

Men å se om jeg kan presse matbudsjettet uten at det går utover kvaliteten er et interressant eksperiment i grunnen.

Det var det jeg også fikk litt lyst til å prøve. Jeg tror vi kan ha litt godt av det, siden vi har handlet mat uten noe egentlig budsjett i mange år. Ett problem er at vi har endel middagsgjester. Det blir kanskje verre å få inn på et sånt budsjett.

Det var sånn hver måned. Aldri noensinne bruke ti kroner noe sted. En gang begynte jeg å grine når ungen ble bedt i bursdag uforutsett for jeg hadde akkurat hundre kroner for meg selv den ene helga og da forsvant de i gave og kort.

Det er lett å bli deppa da, men det er også en luksus man ikke kan unne seg.
Det gjelder å lage en plan og holde den knallhardt, så blir det bedre. Og det ble det, og jeg greide å berge huset.

Mams skrev:

Jeg synes det blir feil å reagere på at hun har det fint hjemme og at hun har skolebilder av barna sine. Hun er fattig og skal ikke få lov til det.....

Kakjse har hun makset ut kredittkortet sitt, eller kanskje hun er flink til å spare for nettopp å kunne unne seg sånne ting
Kanksje ikke valg vi ville tatt, men...

Jeg ønsker selvsagt at alle skal kunne ha det fint hjemme og ha skolebilder av barna sine, (sistnevnte er forresten noe jeg ikke prioriterer å bruke penger på) men i en situasjon der ungene omtrent går for lut og kald spaghetti må jeg si at jeg ble overrasket over hvor på stell resten av omgivelsene var. Jeg er glad for at de ikke bor i en rønne og i tillegg ikke har penger til mat, men jeg personlig ville foretrukket ordentlig mat framfor masse dilldall i hjemmet.

Vi lever jo på rundt 4000 i måneden som brukes i dagligvarebutikker, som regel litt over. Vi lager nesten alt fra bunnen (med unntak av lasagne - liker virkelig Knorr sin bedre enn min egen), men vi kjøper brød. Jeg kunne nok kjapt spart bortimot en hundrelapp i uka på å kjøpe kneipp eller bake mine egne brød (bruker 5 brød i uka), men jeg er glad i kjøpebrødene og kjøper derfor dem.

Så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig, vi er to voksne og tre barn hvorav to av dem spiser nesten like mye som vi voksne (ja, de er storspiste) og en av dem bruker bleier.

Når det er sagt, hadde vært urkjipt å ikke ha 5 kroner til å "sløse" med som smilefjes snakker om. Men jeg forstår ikke hvordan hun bruker pengene hvis 4000 kr ikke rekker til relativt vanlig mat.

Oslo78: Jeg tror i grunnen ikke det største problemet var 4000kr i mnd, men at man har kommet inn i en ond sirkel der man føler seg litt maktesløs, også har man vent seg på litt ufornuftige løsninger. Det kan være vanskelig å komme deg ut av en slik tralt innimellom.

Ja, det er egentlig det jeg prøvde å si. Det må være noe annet enn pengene som er problemet, for vi spiser GOOOD mat, altså.

oslo78 skrev:

Ja, det er egentlig det jeg prøvde å si. Det må være noe annet enn pengene som er problemet, for vi spiser GOOOD mat, altså.

Og det er kanskje det som trigget mange av de negative kommentarene også. Det er nok mange som har et matbudsjett på +/- 4000 kroner uten å føle seg spesielt fattig av den grunn, og uten at barna sulter. Det blir litt sånn: Kaller du meg fattig? Når det i tillegg ser ut til at det kan være en del feilprioriteringer i husholdningen glemmer man kanskje at det er et program som først og fremst skulle handle om matlaging.

Ja, vi kunne brukt 15000 kr på mat i måneden uten å få noen økonomiske problemer, så at vi bruker rundt 4000 kr på mat er høyst frivillig. Vi kjøper det vi har lyst på (og som er sunt - opptatt av kosthold), og da blir det rundt den summen.

Jeg regner med at summen vil øke ettersom ungene blir større, men vi er jo to voksne, så jeg tipper matforbruket ligner relativt mye på det denne familien trenger.