Født med surrogatmor fra India - etisk dilemma? (vg)

Dersom disse barna plutselig står i Norge så håper jeg virkelig damen ikke ender som fostermor for dem. Med statslønn og whatnot. DA blir det kaos rundtomkring.

Jeg håper de tas hånd om av barnevernet og plasseres et sted de kan ivaretas godt inntil Norge da får diskutert ferdig med India hvem som skal ordne opp.

smilefjes skrev:

Dersom disse barna plutselig står i Norge så håper jeg virkelig damen ikke ender som fostermor for dem. Med statslønn og whatnot. DA blir det kaos rundtomkring.

Jeg håper de tas hånd om av barnevernet og plasseres et sted de kan ivaretas godt inntil Norge da får diskutert ferdig med India hvem som skal ordne opp.

Hehe, jo. Men man er pålagt å vurdere plassering i barnas nettverk ved fosterhjemsplasseringer, og man er pålagt å ta seg av barnas beste. De spesifikke barna, altså, ikke de potensielle fremtidige surrogatbarna. Dermed behøver neppe ungene ha blitt så veldig store før tilknytningen til "mor" er så sterk at det er mye som taler for at barna har det best hos henne.

shute skrev:

Hehe, jo. Men man er pålagt å vurdere plassering i barnas nettverk ved fosterhjemsplasseringer, og man er pålagt å ta seg av barnas beste. De spesifikke barna, altså, ikke de potensielle fremtidige surrogatbarna. Dermed behøver neppe ungene ha blitt så veldig store før tilknytningen til "mor" er så sterk at det er mye som taler for at barna har det best hos henne.

Dersom mor er tatt for menneskesmugling eller ulovlig handel med barn - og det bør hun da bli - så bortfaller forhåpentlig dette.

Teflona skrev:

Hva skjer om de kommer seg til Norge, da? Uten pass.

Teoretisk sett kan de søke beskyttelse, og påberope seg statsløshet og sterk tilknytning til Norge, og be utlendingsmyndighetene om å ivareta sterke menneskelige hensyn i saken. Hva som hadde blitt utfallet av saken, og hvordan barna evnt kunne ha blitt returnert til India uten å risikere umenneskelig behandling er foreløpig og heldigvis ikke noe man trenger å forholde seg til. Enda, i hvert fall.

For en smørje.

Men altså, hun MÅ da ha skjønt at dette muligens ikke var grei skuring?

Og må da ha tenkt på endel andre løsninger?

Slik som den som ble brukt for å få IVF i Danmark av endel enslige/lesbiske for endel år siden, å få med seg en kompis som kunne være "far".
(Jeg synes vagt å huske et smutthull der som endel brukte, før det ble lovlig med IVF i Danmark, det ble vel lovlig 01.01.07, tror jeg..)

Men eh, det hadde muligens ikke hjulpet når jeg tenker meg om, så lenge han også ikke hadde donert sæd.

*blir svimmel av å tenke alternative løsninger*

Å plutselig dukke opp i Norge med barna kan jo umulig fungere. Det må jo bli en politisak av det, slik Smilefjes sier!

Nei, finne sæddonoren og gifte seg med han! Og deretter adoptere barna.

"Barnas beste må stå sterkt" sa advokaten hennes på nyhetene nå nettopp.

Men, betyr det at det er verre å bo i India enn i Norge det da? Eller det er det vel, men kan det da defineres som "best" for barna å bo i Norge, fordi, vel, fordi det er Norge?
Eller har dette med "barnas beste" med tilknytningen til damen å gjøre?
Og hva da med alle andre adoptivbarn, er ikke de sterkere knyttet til sine pleiepersoner enn sine nye foreldre fra norge?

m^2 skrev:

"Barnas beste må stå sterkt" sa advokaten hennes på nyhetene nå nettopp.

Men, betyr det at det er verre å bo i India enn i Norge det da? Eller det er det vel, men kan det da defineres som "best" for barna å bo i Norge, fordi, vel, fordi det er Norge?
Eller har dette med "barnas beste" med tilknytningen til damen å gjøre?
Og hva da med alle andre adoptivbarn, er ikke de sterkere knyttet til sine pleiepersoner enn sine nye foreldre fra norge?

I norske vurderinger vil tilknytning være et viktig aspekt når man skal si noe om barns beste. Det er det sikkert i koreanske eller colombianske også, men jeg vil tro man setter verdien av adoptivforeldre opp mot verdien av fosterforeldre/pleiepersoner man er tilknyttet. Det å være (noenlunde) sikret en oppvekst i en og samme familie som ønsker å påta seg oppdragelsen uten betaling er trolig et stort pluss.

Advokaten er advokat og vil vel argumentere for at barnas beste er å forbli under omsorg av den de har knyttet seg til, og at det bør skje i Norge fordi det er her hun har sitt nettverk, muligheter til å forsørge dem osv. Det er jo et greit resonnement, det.

Så hvis jeg reiser til Utlandet og kommer over et fattig barn som familien ikke har råd til å ta vare på enda det er nyfødt, så kan jeg altså putte barnet i kofferten til Norge og deretter sågar få godtgjørelse som fosterforelder for det fordi jeg var "fus" til å få barnet til å smile?

Næ - jeg håper ikke de slipper gjennom noe sånt.

shute skrev:

I norske vurderinger vil tilknytning være et viktig aspekt når man skal si noe om barns beste. Det er det sikkert i koreanske eller colombianske også, men jeg vil tro man setter verdien av adoptivforeldre opp mot verdien av fosterforeldre/pleiepersoner man er tilknyttet. Det å være (noenlunde) sikret en oppvekst i en og samme familie som ønsker å påta seg oppdragelsen uten betaling er trolig et stort pluss.

Advokaten er advokat og vil vel argumentere for at barnas beste er å forbli under omsorg av den de har knyttet seg til, og at det bør skje i Norge fordi det er her hun har sitt nettverk, muligheter til å forsørge dem osv. Det er jo et greit resonnement, det.

Vi spurte konkret om det da vi hentet minstemann. Han bodde jo hos en fantastisk flott fosterfamilie, og vi lurte jo på hvorfor det ikke var slik at denne familien bare kunne beholde ham (altså ikke fordi vi ikke ville ha ham, men fordi det var så sterkt å høre om hvordan han hadde hatt der der, og hvor glade de var i ham). Og svaret var rett og slett at han trengte en permanent familie, noen fosterfamilien ikke var. De var en betalt mellomstasjon - å være fosterfamilie var en jobb for dem. Minstemann trengte en permanent familie, nye foreldre. Og dermed var det riktig å bryte tilknytningen han hadde fått til fosterfamilien.

smilefjes skrev:

Så hvis jeg reiser til Utlandet og kommer over et fattig barn som familien ikke har råd til å ta vare på enda det er nyfødt, så kan jeg altså putte barnet i kofferten til Norge og deretter sågar få godtgjørelse som fosterforelder for det fordi jeg var "fus" til å få barnet til å smile?

Næ - jeg håper ikke de slipper gjennom noe sånt.

Jammen, tenk så lettvint. Du slipper å ha sex, du slipper å gå gravid, du slipper å føde med alt det fører med seg, du slipper amme. For en gavepakke. 😉

Propella skrev:

Jammen, tenk så lettvint. Du slipper å ha sex, du slipper å gå gravid, du slipper å føde med alt det fører med seg, du slipper amme. For en gavepakke. 😉

Rent bortsett fra at sex ikke er noe jeg har lyst til å slippe, så er jeg helt enig i at adopsjon er en gavepakke. Outsourcing av barneproduksjon skal man ikke kimse med.

Miljøvennlig er det også, resirkulering av barn er noe av det mest miljøvennlige man kan bedrive, og man kan etter det i grunnen fly og kjøre bil så mye man bare orker, uten dårlig samvittighet.

Første profilerte homo med barn kjøpt i India. Romantisk?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3106693.ece

Brutus_ skrev:

Første profilerte homo med barn kjøpt i India. Romantisk?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3106693.ece

Jeg synes det er flott at homofile som dessverre er avskåret fra å kunne adoptere, kan få barn på denne måten.
Synes du det er værre at homofile bruker surrogatmødre enn hetrofile?
Har er jo pikens biologiske far.

Det jeg reagerte på var at det i artikkelen ble sagt at surogatmor og hennes mann måtte møte på sykehuset for å overføre foreldreretten til biologisk far siden pater est-regelen gjaldt. Er det ikke det stikk motsatte som er blitt hevdet i den andre saken? At barnet er statsløs fordi surogatmor og hennes mann ikke regnes som foreldre i India. Jeg får bare ikke de to historiene til å henge i hop. :forvirret:

Mht homofiles mulighet til å få barn så synes jeg de fortjener det like mye som alle andre, men jeg er fremdeles veldig skeptisk til surrogati generelt (ved bruk av fremmed surrogatmor) og surrogati i fattige land spesielt. Det var nettopp en artikkel om surrogati i et annet asiatisk land, hvor det kom fram at kvinner ble tvunget til å bære fram andres barn. Når det blir et marked, er det alltid noen som vil utnytte det. Jeg synes ikke at man skal kunne få barn for enhver pris. Å bære fram et barn for en søster eller en god venninne er en ting, å betale er fattig menneske for å gjøre det samme... Noe helt annet og i mine øyne etisk tvilsomt.

Jeg skjønner ingenting. Hvis Pater Est gjelder så er jo barna som er hovedpersonene i denne tråden indiske, har en far og problemet er "løst" vel?
Sånn bortsett fra at prosjektlederen eller hva man nå skal kalle hun som finansierte unnfangelsen av ungene ikke får kjøpe dem med seg til Norge? Men da er de jo indiske i det minste?

Men dere snakker egentlig om to forskjellige ting.
Pater Est handler jo om hvem som er foreldre, ikke hvilken nasjonalitet de har.

Ru skrev:

Men dere snakker egentlig om to forskjellige ting.
Pater Est handler jo om hvem som er foreldre, ikke hvilken nasjonalitet de har.

Men hvis barnet har en indisk far siden det er pater est som gjelder - da må vel India påta seg å gi det statsborgerskap også?

I følge Wiki skal det holde at en av foreldrene er indisk, ja.

Nå husker jeg ikke hvordan det var med Idjått-saken, og jeg kjenner at jeg ikke gidder å lese meg opp igjen.
Jeg tror jeg konkluderer med at de sikkert har surret i artikkelen.

. I dei fleste land er det slik at den kvinna som føder barnet, blir rekna som barnet si juridiske mor. Dersom ein har brukt sæd frå den komande faren, må surrogatmora oppgje han som far til barnet til norske myndigheiter, og han må vedgå farskapet. Mora og den oppgjevne faren kan gjere avtale om at far skal ha foreldreansvar aleine for barnet slik at han kan ta med seg barnet tilbake til Noreg, der hans partnar eventuelt kan stebarnsadoptere barnet. Dersom surrogatmora er gift, blir mannen hennar rekna som far (pater est-regelen), så då må han seie frå seg farskapet, slik at farskapet kan endrast til den mannen som har vedgått farskapet. Slik vedgåing gjeld berre når NAV finn det truleg at han er far til barnet. I slike tilfelle blir det kravd DNA-test for å endre farskapet. BLD har no hatt ute ei høyring om endring av barnelova sine reglar om farskap og om adopsjon der òg dette blir teke opp (Bioteknologinemnda sitt høyringssvar kan lastast ned frå www. bion.no).

Kilde; http://www.bion.no/2010/10/assistert-befruktning-%E2%80%93-kva-skal-vere-lov-i-noreg/

NAV bestemmer, altså. Også i India.