Spinoff av begravelsestråden. Vil du donere bort kroppen din?

Jeg har rett og slett ikke kommet over den der, LaBanga. Så corny! Utrolig hva de får til, for å komme med en klisje.

Ja.

Sitron skrev:

Nei, jeg ville ikke donert bort kroppen min. Derimot ville jeg donert bort brukelige organer. Men kroppen min skal i jorda.

Men kroppen kommer jo i jorda når det er ferdigdissekert? De lar ikke sitronen ligge på sprit, regner jeg med?

Inagh skrev:

I hvertfall om det er slik at dersom man donerer kroppen til forskning ikke får et gravsted å gå til for de sørgende. Jeg kjenner i hvertfall selv at jeg har behov for å kunne gå til en grav og pusle litt om dem jeg savner. Jeg håper på et sært vis at noen vil savne meg tilsvarende når jeg er borte.

Som sagt, så tror jeg da virkelig man får en grav å gå til også når kroppen er donert til forsking? Ikke sant? Missa? Esme?

Jeg vil både donere organene mine og gi bort kroppen til forskning.

Jeg har ikke så sterke følelser for å ligge nedgravet på en kirkegård heller. Jeg håper jeg blir kremert og at mine etterlatte finner andre måter å minnes meg enn på en trist kirkegård.

Ja, jeg har sagt til min kjære at jeg vil donere bort kropsdeler om noen trenger dem. Når jeg er død er jeg død, og om kroppen min kan redde liv, så er ingenting bedre .

Jeg vil, men får ikke lov.
Alt den kreften ødelegger altså! :roll:

Ja.

Madam Mim skrev:

Men kroppen kommer jo i jorda når det er ferdigdissekert? De lar ikke sitronen ligge på sprit, regner jeg med?

Som sagt, så tror jeg da virkelig man får en grav å gå til også når kroppen er donert til forsking? Ikke sant? Missa? Esme?

Når man donerer organer så tror jeg at begravelsen kan bli utsatt noen dager. Når det gjelder forskning så blir den (etter det jeg husker de sa muntlig da jeg studerte) utsatt med 6 mnd eller noe sånt, det er en grense for hvor lenge man kan beholde hele liket, men jeg husker ikke helt hvor lenge den er.

Men begravelse og gravsted får man ja.

Ja, jeg ville donert bort alt i kroppen min som kunne være med å redde en annen person. Og jeg har ikke så stor forståelse for at alle andre ikke vil det samme.

Jeg ville donert bort organer, og kroppen min til forskning. En minnestund kan man jo holde uten kropp - jeg har tenkt å bli kremert og satt i en urnelund eller noe sånt, med mindre lovverk når jeg dør tillater at asken spres i havet. Da synes jeg egentlig det er helt unødvendig at liket mitt står et sted i rommet mens de som er glade i meg minnes meg og trøster hverandre. Så en utsettelse på et halvår har jeg ikke noen store problemer med. Men - jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med tanken på å donere barnas kropper til forskning. Organdonasjon er greit, men ikke å donere kroppene til forskning.

Om dere har/hadde spontanabortert da, ville dere donert fosteret til forskning?

Sitron skrev:

Om dere har/hadde spontanabortert da, ville dere donert fosteret til forskning?

Ja, absolutt! Det er jo en ypperlig mulighet for legene til å finne ut hvorfor man spontanaborterer. Legene trenger alltid å lære og vite mer om kroppen. Både voksne, barn og fostere.
Mitt siste foster skulle bli sendt til obduksjon og forskning, men jeg er ikke sikker på om det ble slik.

Jeg har sånn liksomformeltorgandonorkort, og kan godt brukes til forskning også. :Potet:

...jeg er mer opptatt av å ikke bli utsatt for vitsing om kropp og sånt i levende tilstand enn i død.

Hvilken praktisk funksjon har et donorkort egentlig? Er det ikke nok å informere sine nærmeste - det er jo de som kontaktes dersom det skulle være aktuelt å høste organer.

Sitron skrev:

Om dere har/hadde spontanabortert da, ville dere donert fosteret til forskning?

Ja. Jeg tror kanskje jeg kunne ha funnet en slags trøst i at fosteret kom til nytte innen forskningen. Stamcelleforskning er jo veldig aktuelt på fostre, og jeg synes det er riktig å kunne åpne for forskning på fostre fra spontanaborter og overtallige egg ved assistert befruktning. Alternativet er jo gjerne at de går i søpla.

LaBanga skrev:

overtallige egg ved assistert befruktning. Alternativet er jo gjerne at de går i søpla.

Et langt bedre alternativ er embryodonasjon.

scilla skrev:

Hvilken praktisk funksjon har et donorkort egentlig? Er det ikke nok å informere sine nærmeste - det er jo de som kontaktes dersom det skulle være aktuelt å høste organer.

Selve donorkortet i seg selv har ingen praktisk funksjon. Det er ikke slik at om man omkommer i en ulykke og de finner donorkortet, så setter de bare rett i gang med å donere bort organer. De pårørende må uansett gi samtykke. Derfor står det også på kortene at man skal snakke med pårørende om at det er det man ønsker. Det er uansett de pårørende som har det siste ordet i saken, men det er mye lettere for pårørende å si ja dersom det er noe man har snakket om på forhånd. Ofte er det knapt med tid, og det er ikke en enkel avgjørelse å ta i en krisesituasjon for pårørende, og dersom man er usikker, så sier man gjerne heller nei enn ja.

LaBanga skrev:

Selve donorkortet i seg selv har ingen praktisk funksjon. Det er ikke slik at om man omkommer i en ulykke og de finner donorkortet, så setter de bare rett i gang med å donere bort organer. De pårørende må uansett gi samtykke. Derfor står det også på kortene at man skal snakke med pårørende om at det er det man ønsker. Det er uansett de pårørende som har det siste ordet i saken, men det er mye lettere for pårørende å si ja dersom det er noe man har snakket om på forhånd. Ofte er det knapt med tid, og det er ikke en enkel avgjørelse å ta i en krisesituasjon for pårørende, og dersom man er usikker, så sier man gjerne heller nei enn ja.

Det var nettopp det jeg mente og lurte på om jeg hadde gått glipp av noe ifm donorkortene.
Jeg har snakket med mine nærmeste om dette så da trenger jeg ikke donorkort i tillegg.

Sitron skrev:

Om dere har/hadde spontanabortert da, ville dere donert fosteret til forskning?

Ja det har jeg gjort!
Man bidrar der man kan.