Forskning?

Bille skrev:

Kanskje litt "slemt" å utheve noe du har satt i parentes , men nå ble jeg litt nysgjerrig.

Det er nok både en yrkesskade og en gammel fordom som ble overoppfylt til det frydefulle av den TV-serien som rine nevner.

Og når det er sagt, har jeg selv forfattet en hovedoppgave som ikke akkurat fungerer som noen døråpner i selskapslivet , så jeg er godt kjent med at forskning per se har en smal karakter. Det er ikke "smalheten" jeg stusser over i dette tilfellet, og for så vidt ikke "matnytten" heller.

Jeg har forstått kvalitativ forskning som at det ikke nødvendigvis er noe man ønsker å kunne generalisere på noe vis til en større befolkning. Man ønsker faktisk bare å studere det ene man studerer, og er uvant for oss som er vant med kvantitativ forskning.

Jeg synes fortsatt det er spesielt at noen har studert to unge, norske, levende kvinner i (minst) tre år, jeg da.

Teofelia skrev:

Ikke minst når du fordømmer forskningsfelt som du ikke umiddelbart ser matnytten ved. :tsktsk:

Jeg tror at du for min del ta bort ordet umiddelbart her.
Jeg er klar over at man banner i kirka når man ytrer noe som helst kritisk om høyere utdannig og ikke minst forskning på FP, men det får stå sin prøve. Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er positivt at "alle" skal ta høyere utdanning, og at man krever det for å få jobber man strengt tatt kunne klart uten høyere utdanning. Det sier seg selv at det da må opprettes mange dillefag på universitet/høyskoler, og at det finnes ganske mange masteroppgaver rundt omkring på nett og i biblioteker som ingen andre enn studenten og veilederen selv noen gang vil finne nytten i å lese. På samme måte finnes det interessant og mindre interessant forskning. For min del hører forskningen det refereres til i HI til den mindre interessante forskningen (og det på tross av at jeg benytter meg av populærkultur i massevis og til og med har lastet ned en Marit Larsen-sang på Spotify-lista mi!) Dette er mitt synspunkt på saken, og jeg kommer til å stå fast ved det til Dovre faller og uansett hvor mange rødprikker jeg får.

rine skrev:

For min del hører forskningen det refereres til i HI til den mindre interessante forskningen (og det på tross av at jeg benytter meg av populærkultur i massevis og til og med har lastet ned en Marit Larsen-sang på Spotify-lista mi!) Dette er mitt synspunkt på saken, og jeg kommer til å stå fast ved det til Dovre faller og uansett hvor mange rødprikker jeg får.

Det er jo helt greit å være uinteressert i et bestemt forskningsområde - det skulle jeg tro ganske mange er, uten at de av den grunn bestemmer seg for å erklære den aktuelle forskeren som for dum til å drive med annet.

rine skrev:

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er positivt at "alle" skal ta høyere utdanning, og at man krever det for å få jobber man strengt tatt kunne klart uten høyere utdanning. Det sier seg selv at det da må opprettes mange dillefag på universitet/høyskoler, og at det finnes ganske mange masteroppgaver rundt omkring på nett og i biblioteker som ingen andre enn studenten og veilederen selv noen gang vil finne nytten i å lese.

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det når det gjelder masteroppgaver (de fleste masteroppgaver er bare interessante for studenten og veilederen – også de som handler om kreft), men saken stiller seg ganske annerledels når det gjelder en doktorgrad. For det første er det langt færre stipendiatstillinger enn det er personer som ønsker å ta en phd. Tilbud/etterspørsel varierer fra fagområde til fagområde; på en del tekniske fagfelt er det ikke alltid så mange om beinet, men innenfor humaniora står folk gjerne i kø i årevis for å lande en stipendiatstilling. Og da er det ikke slik at man får lov til å skrive en avhandling om hva som helst, "bare fordi". (Jeg sier ikke at det aldri leveres dårlige eller i alle fall halvdårlige avhandlinger, men man får normalt ikke penger for å starte på en halvdårlig idé.)

Hvis det er så mange om beinet, synes jeg det er rart at dette prosjektet ble valgt. Ser at Marit Larsen selv reagerer på oppgaven og sier at forskeren aldri har snakket med henne.

Teofelia skrev:

For det første er det langt færre stipendiatstillinger enn det er personer som ønsker å ta en phd.

Så vidt jeg vet kan man også ha ulønnete phd-grader? (Det er vel de færreste som ønsker å jobbe gratis i tre år, men noen er det vel)

I forhold til det han skulle se på så er det jo helt uvesentlig å snakke med artistene. Han skal se på hvordan de velger å fremstille seg selv, hvordan dette blir mottatt i almennheten - hvilket image lønner det seg å ha? - og spesielt kjønnsperspektivet i dette.

Det trenger han jo ikke snakke med dem for å se på.

him skrev:

Så vidt jeg vet kan man også ha ulønnete phd-grader? (Det er vel de færreste som ønsker å jobbe gratis i tre år, men noen er det vel)

Ein del legar tar phd på fritida i tillegg til den vanlige jobben. Men då bruker dei gjerne seks år eller meir i staden for tre år. Dei ender opp med å gjere det på den måten fordi det er så vanskelig å få phd-stipend.
Dersom dei er heldige og har ein grei sjef får dei litt permisjon frå jobben i innspurten.

Polyanna skrev:

I forhold til det han skulle se på så er det jo helt uvesentlig å snakke med artistene. Han skal se på hvordan de velger å fremstille seg selv, hvordan dette blir mottatt i almennheten - hvilket image lønner det seg å ha? - og spesielt kjønnsperspektivet i dette.

Det trenger han jo ikke snakke med dem for å se på.

Nemlig.

Polyanna skrev:

I forhold til det han skulle se på så er det jo helt uvesentlig å snakke med artistene. Han skal se på hvordan de velger å fremstille seg selv, hvordan dette blir mottatt i almennheten - hvilket image lønner det seg å ha? - og spesielt kjønnsperspektivet i dette.

Det trenger han jo ikke snakke med dem for å se på.

Eg trur faktisk det ville virke forstyrrande å snakke med ho. Då kan det lett skje at han blandar medie-versjonen av Marit Larsen med hans personlige oppfatning av privatpersonen Marit Larsen.

Det kan godt hende han ikke trenger det, men hvis det var jeg som skulle forske på levende personer, ville jeg nok foretrukket å hatt med et avsnitt eller to med personens egne meninger. Selvsagt ikke så gunstig å gjøre det når artisten avfeier forskningen din som humbug, jeg ser den, men...

Simone: Forstyrrende å snakke med henne, eller klargjørende?

Java skrev:

Det er også vanlig å bli lønnet via et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet eller andre.

Det er det som er gjort i dette tilfellet. Mitt inntrykk er at det er få phd-stillingar som er finansiert av universitetet. Dei fleste er finansiert av eksterne kilder, enten statlige eller private. Eg er finansiert av universitetet, men eg har då også 25% undervisningsplikt.

Simone skrev:

Eg trur faktisk det ville virke forstyrrande å snakke med ho. Då kan det lett skje at han blandar medie-versjonen av Marit Larsen med hans personlige oppfatning av privatpersonen Marit Larsen.

Ja, dakar, da hadde han risikert å bli enda mer forvirra. Kanskje han da ville fått problemer med å si i riksdekkende media at Larsen er "falsk" og "uekte" også - eller så hadde hun vært enda falskere fordi hun da brått hadde tre ansikter?

Personlig - men jeg har særs begrenset kompetanse på området - så tenker jeg at det hadde vært veldig interessant om arbeidet hans også inkluderte artistenes egen vurdering av hvordan de har presentert seg selv. Hva har vært en bevisst strategi og hva har bare "blitt sånn", hvordan oppfatter de agendaen til plateselskaper og agenter og andre interessenter i dette? Hvordan opplever de at mediene velger å vinkle sine saker ut fra et bilde de selv har av hvordan denne artisten "er"? Er det lettest å nå gjennom som koselig kakebaker eller mystisk diva?

Og jeg vil uten forbehold mene at forskeren og forskningen hans hadde tjent på å fremstille saken noe mer objektivt enn å kaste ut av seg negative personkarakteristikker slik han gjør i det innslaget.

Denne var jo litt mer balansert.
http://m.db.no/2014/08/28/kultur/musikk/musikkvitenskap/marit_larsen/pop/35011503/