Forskning?

Tallulah skrev:

. Du fremstår som totalt ignorant.

Bille skrev:

Vet du hva forskning er i det hele tatt, rine? Det virker virkelig ikke sånn.

Selvsagt, den eneste grunnen til at jeg sliter litt med å svelge forskningsprosjektet til denne fyren er selvsagt at jeg er ignorant og (derfor) rett og slett ikke vet hva forskning er.
I tillegg har jeg blitt beskyldt, av Enhjørning, for å ikke forstå at man trenger høyskole for å bli bibliotekar. Enda en fantastisk logisk konklusjon av innleggene mine i denne tråden. Hva blir det neste- at dere lurer på om jeg tror man trenger å studere medisin for å være lege?

Tallulah skrev:

Så har jeg heller ikke hevdet at du gjør det. Rine og Koma syns jeg gjør det.

Jeg har ikke sagt at man ikke trenger å forske på populærkultur, men jeg har stilt spørsmål om vi trenger å forskje like mye på det som på andre emner. Saken denne debatten har sitt utspring i, viser jo at jeg kanskje ikke er alene om å lure litt på den saken.

Og så trenger jeg ingen forsker for å fortelle meg at Marit Larsen ikke er så naiv og uskyldsren som hun framstår i media, på samme måte som om jeg ikke trenger en forsker for å fortelle meg at Lady Gaga ikke spankulerer rundt i kjøttkjoler hjemme på kjøkkene sitt, men faktisk rett som det er blir observert i joggebukse og tøfler. Slike opplysninger har jeg ikke bruk for, og dersom jeg skulle få bruk for dem, har man alltids Se og Hør.

Men så er det jo heller ikke det han har konkludert med, da, rine. Han har forsket på fremstillingen av disse personene og hvordan den fremstillingen blir mottatt og hva som lykkes best. Sånn ca.

men jeg har stilt spørsmål om vi trenger å forskje like mye på det som på andre emner.

Forskes det virkelig like mye på dette som på andre temaer, da? For hvis ikke, er det jo ikke så mye igjen å diskutere, da?

rine skrev:

Jeg har ikke sagt at man ikke trenger å forske på populærkultur, men jeg har stilt spørsmål om vi trenger å forskje like mye på det som på andre emner.

Det var en usedanlig klønete måte å spørre om det på. Og det er jo allerede tilbakevist tidligere i tråden, hvor noen la fram prosentfordelingen av midler til forskning.

Kanina skrev:

Forskes det virkelig like mye på dette som på andre temaer, da? For hvis ikke, er det jo ikke så mye igjen å diskutere, da?

Nei, det er virkelig ikke slik at det er en tung overvekt av forskning på populærkultur. Ikke i nærheten av "like mye" en gang. Men det kommer selvsagt an på hva man sammenlikner med.

Jeg er klar over at han har forsket på flere ting enn bare Marit Larsens image, også på Marion Ravn har jeg fått med meg. Bl.a har han sett på imagene til begge to- hvordan de framstiller seg i media og hva som stemmer best med hvem de egentlig er (det vet han for øvrig lite om siden han ikke har tatt seg bryet med å snakke med dem) og hva som funker best. Greia er bare at "alle" vet omtrent hva det går i når det gjelder artister/image/media/hva som selger, og selv om han helt sikkert har skrevet om ting jeg ikke visste fra før, og helt sikkert har brukt tid, og definitivt penger, på å finne ut dette, synes jeg ikke det han har funnet ut tilfører meg eller samfunnet verdi på noen som helst måte. Nå har jeg jo skjønt at mange i tråden er uenig og tvert imot synes at dette er viktig emne å forske på og det prøver jeg å respektere. Jeg klarer ikke å forstå det, men jeg prøver å respektere det og ikke å slenge rundt meg med personkarakteristikker på min vel. (OK, kanskje noen uheldige av selve forskeren, jeg ser den...)

Syns du det er viktig at akkurat du får noe ut av all forskning som bedrives, Rine? Det høres omtrent ut som samme argument som de som tror på spøkelser bruker: fordi de ikke skjønner hva som skjer, da må det være uforklarlig.

Jeg synes forskning på fenomener er viktig, og selv om man som realist kan fnise bittelitt i skjul over alle de tilsynelatende pussige temaene som velges (middagstider for melkebønder i Trøndelag var en klassikersnakkis på NTH i hin hårde dage - visste dere at man på nittitallet i større grad hadde gått tilbake til såkalt nons, altså å spise middag i 12-14-tiden, slik man gjorde i gamle dager, i stedet for 16-17-tiden, som var blit sedvane også blant melkebønder i Trøndelag på 70-80-tallet?), så mener jeg ikke all forskning skal lønne seg.

Jeg er også hardt oppdratt på at grunnforskning ikke nødvendigvis har størst verdi for den delen av miljøet som utøver den, og at det ofte er i brytningspunktet mellom forskningsområder at innovasjonen skjer. Bioteknologi og medisinsk forskning, anyone? Jeg kan tenke meg at det er mange innen reklame og kommunikasjon som er villig til å betale mye for denne typen fenomenologisk forskning?

Når det er sagt, deler jeg forundringen og den litt emne smaken i munnen av tabloidiseringen av akkurat dette prosjektet, nettopp fordi det er så ekstremt personlig rettet mot to (spesielt i startfasen) særlig unge jenter; det går på personlige kvaliteter og egenskaper - og virker uvanlig dårlig formidlet. Kombinasjonen virker nokså uheldig.

Candy Darling skrev:

Jeg er også hardt oppdratt på at grunnforskning ikke nødvendigvis har størst verdi for den delen av miljøet som utøver den, og at det ofte er i brytningspunktet mellom forskningsområder at innovasjonen skjer. Bioteknologi og medisinsk forskning, anyone? Jeg kan tenke meg at det er mange innen reklame og kommunikasjon som er villig til å betale mye for denne typen fenomenologisk forskning?
.

Det kan jeg også tenke meg.

rine skrev:

Greia er bare at "alle" vet omtrent hva det går i når det gjelder artister/image/media/hva som selger, og selv om han helt sikkert har skrevet om ting jeg ikke visste fra før, og helt sikkert har brukt tid, og definitivt penger, på å finne ut dette, synes jeg ikke det han har funnet ut tilfører meg eller samfunnet verdi på noen som helst måte.

Men rine, grunnen til at "alle" vet hvilke mekanismer som rår innen populærkultur og massekultur, er jo nettopp fordi noen har forsket på slikt.

For du kan være helt sikker på at den vitenen ikke skyldes at produsentene av disse produktene går ut med hvilke metoder de bruker eller at virkemidlene er "opplagte". Da jeg tok hovedfag, fulgte jeg et musikkvitenskapelig emne som tok for seg hvordan muzak og reklamemusikk brukes for å trigge emosjoner i kjøperen, med tanke på å fremme salg. Det var et uhyre spennende (og litt skummelt) tema. Han som holdt emnet fortalte at han hadde forsøkt i flere år å få info fra Coca Cola om bruk av reklamemusikken deres, men det var som å snakke til et fjell. De holder virkelig kortene tett til brystet, for dette er big, big, business for dem. Jeg synes det er kjempeviktig å ha kunnskap om hvilke virkemidler som benyttes innen kommersielle bransjer og hva vi lar oss påvirke av, bevisst eller ubevisst.

Og det er jo nettopp slik grunforskning ofte virker. Den type forskning jeg snakker om over, var banebrytende for 20-30 år siden. I dag er det allmennkunnskap blant lærere på videregående. Det er ikke gitt at forskning er verdiløs selv om "mannen i gata" ikke ser nytteverdien av den. Og det er heller ikke gitt at man bare skal forske på ting man umiddelbart ser er nyttig.

Attenhundretallets grunnforskning innen matematikk er dagens datamaskiner. Og syttenhundretallets filosofi er dagens lovverk og etiske normer. Grunnforskning er viktig, selv om det ikke kan "brukes til noe".

(Jeg kan ikke nok om akkurat denne avhandlingens plassering i fagområdet til å si om dette er grunnforskning eller ikke, men i forhold til hvordan denne diskusjonen arter seg, syns jegdet er relevant å trekke inn uansett.)

Teofelia skrev:

Attenhundretallets grunnforskning innen matematikk er dagens datamaskiner.

Mattenerder har i årtusener (!) holdt på med fullstendig unyttig forskning på primtall. Så kommer datamaskinene og med maskinene kom behovet for kryptografi. Tusenvis av års forskning passet plutselig som hånd i hanske.

Vi vet ikke hva som blir nyttig i fremtiden. Derfor blir det mye forskning som kanskje framstår som idiotisk eller teit nå, men verden kan endre seg og plutselig har man bruk for det likevel.

Forskningsformidling er jo en krevende øvelse. Jeg har sett "interessante" gjengivelser av egne utsagn også i seriøse medier med en viss fagkompetanse. Og jeg synes man må "få lov" til å drive med forskning selv om man skulle vise seg å være en fomlete mediekløne som gjør vondt verre også.

Jeg tenker at man bør være forsiktig med å dømme forskning ut fra det umiddelbart nyttige, fordi man lett overser det som viser seg å være nyttig seinere.

Men man kan sette krav om kvaliteten på forskningen. Og så lenge denne doktorgraden er et godt stykke arbeid så er det greit.

Tallulah skrev:

Syns du det er viktig at akkurat du får noe ut av all forskning som bedrives, Rine? Det høres omtrent ut som samme argument som de som tror på spøkelser bruker: fordi de ikke skjønner hva som skjer, da må det være uforklarlig.

Nei, men jeg tror ikke at denne tråden hadde blitt startet om det bare var jeg som reagerte på denne forskningen. Da hadde det i så fall vært undertegnede, og ikke Polyanna, som hadde startet den.

Esme og Lille meg: Jeg ser den (at vi ikke kan uttale oss nå om hva som kan bli nyttig i framtiden) meg magefølelsen min/krystallkulen og Snåsamannen sier meg at den dagen der noen roper Halleluja! over denne doktoravhandlingen neppe kommer.

rine skrev:

Esme og Lille meg: Jeg ser den (at vi ikke kan uttale oss nå om hva som kan bli nyttig i framtiden) meg magefølelsen min/krystallkulen og Snåsamannen sier meg at den dagen der noen roper Halleluja! over denne doktoravhandlingen neppe kommer.

Halleluja! For en avhandling!



Hah!

rine skrev:

Nei, men jeg tror ikke at denne tråden hadde blitt startet om det bare var jeg som reagerte på denne forskningen. Da hadde det i så fall vært undertegnede, og ikke Polyanna, som hadde startet den.

Esme og Lille meg: Jeg ser den (at vi ikke kan uttale oss nå om hva som kan bli nyttig i framtiden) meg magefølelsen min/krystallkulen og Snåsamannen sier meg at den dagen der noen roper Halleluja! over denne doktoravhandlingen neppe kommer.

Min krystallkule sier at enkelte kanskje kan bruke deler/elementer fra denne forskningen til økonomiske formål. Hallelujaropene opplever jeg mest i helt andre sammenhenger.

Guava skrev:

Hva er det du er skeptisk til med tanke på fenomenologi? Hva er det du mener er svada?

Etter min mening har fenomenologien tilført utrolig viktige perspektiver med tanke på forståelse av verdens fenomener.

Husserl, Heidegger, Sartre og Beauvoir har vært revolusjonerende i så måte.

Fenomenologi er ikke enkelt håndgripelig og jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid pr side lest pensum som fenomenologipensumet.
I møte med en del av verdens utfordringer i dag tenker jeg at fenomenologien er utrolig viktig sammen med andre tilnærminger for å få et mest mulig utfyllende bilde av fenomener som er vanskelige å forstå.

Foredraget som gjorde meg skeptisk handla om kroppsfenomenologi. Ho som holdt foredraget har skrive denne artikkelen:
http://tidsskriftet.no/article/619021

Eg får inntrykk av at fenomenologien gjer ting som i utgangspunktet er relativt enkle til kompliserte greier ved å pakke det inn i eit voldsomt begrepsapparat og masse teoriar i staden for å kalle ein spade for ein spade.

Enkelt sagt: Det å bli kronisk sjuk eller skada i ei ulykke kan gi både fysiske og psykiske plager. For meg er det ganske innlysende at det å f.eks havne i rullestol kan føre til alvorlig depresjon sidan heile livet blir snudd på hovudet.

Kvifor gjere det så vanskelig?

Røverdatter skrev:

At NRK velger å tabloidisere avhandlingen så til de grader i artikkelen i HI er det jeg syns er mest skremmende. Det er så åpenbart tydelig at forskningen vil få hard medfart etter en sånn artikkel. Og stakkars Marit Larsen som skrev det tilsvaret.

Candy Darling skrev:

Når det er sagt, deler jeg forundringen og den litt emne smaken i munnen av tabloidiseringen av akkurat dette prosjektet, nettopp fordi det er så ekstremt personlig rettet mot to (spesielt i startfasen) særlig unge jenter; det går på personlige kvaliteter og egenskaper - og virker uvanlig dårlig formidlet. Kombinasjonen virker nokså uheldig.

Teofelia skrev:

Det er helt innenfor akseptabel forskning å skrive om nålevende artister.

Har prøvd å godta det du sier Teo, men klarer det ikke. Sitatene over viser delvis hvorfor. Men den sterkeste grunnen er at jeg (etter lett skumming, mulig jeg overså) ikke har klart å finne noe om etikk. Nettopp når han forsker på forskjellen mellom person og artist mener jeg han bør gjøre vurderinger på hvorfor det er greit å forske på unge levende navngitte kvinner.

Simone skrev:

Foredraget som gjorde meg skeptisk handla om kroppsfenomenologi. Ho som holdt foredraget har skrive denne artikkelen:
http://tidsskriftet.no/article/619021

Eg får inntrykk av at fenomenologien gjer ting som i utgangspunktet er relativt enkle til kompliserte greier ved å pakke det inn i eit voldsomt begrepsapparat og masse teoriar i staden for å kalle ein spade for ein spade.

Enkelt sagt: Det å bli kronisk sjuk eller skada i ei ulykke kan gi både fysiske og psykiske plager. For meg er det ganske innlysende at det å f.eks havne i rullestol kan føre til alvorlig depresjon sidan heile livet blir snudd på hovudet.

Kvifor gjere det så vanskelig?

Jeg synes ikke den artikkelen gjorde noe unødvendig komplisert, tvert imot, den beskrev fenomener med helt andre ord enn sekkebegrepet "depresjon". Det gjør at det er enklere å forstå mer i detalj hva som skjer og dermed bruke det som grunnlag for en behandlingstilnærming.

gajamor skrev:

Har prøvd å godta det du sier Teo, men klarer det ikke. Sitatene over viser delvis hvorfor. Men den sterkeste grunnen er at jeg (etter lett skumming, mulig jeg overså) ikke har klart å finne noe om etikk. Nettopp når han forsker på forskjellen mellom person og artist mener jeg han bør gjøre vurderinger på hvorfor det er greit å forske på unge levende navngitte kvinner.

Det er greit fordi det gjøres absolutt hele tiden, og fordi det er en del av "pakka" som utøvende kunstner. Hvor mange avhandlinger og artikler tror du ikke det har vært skrevet om Beatles, Stones, Cash, Dylan eller Baez opp gjennom tiden - og slett ikke bare etter at de var gamle og grå. Jeg har en bekjent som er ekspert på Beyonce. Og hvor mange avhandlinger tror du ikke finnes om filmskapere, produsenter og forfattere - og økonomer og journalister for den del.

Poenget er at det er greit fordi det ikke forskes på dem som privatpersoner, men på produktet de lager eller fremstiller. Det er jo ikke biografier som skrives; det er analyser av peodukter de har laget eller produktet de er som artister, alt etter som. Og når man lager en musikkvideo, utgir en plate eller opptrer på konsert, da har man laget et produkt som hvem som helst står fritt til å forske på. På samme måte som man står fritt til å forske på en bok eller en økonomisk teori som noen har laget. Å drive paparazzi-virksomhet eller å undersøke artistens personlige liv er noe annet. Da gjelder andre etiske regler, men etiske problemer med å analysere et kunstverk, en opptreden eller en utgivelse, det har man altså noemalt ikke.