Synes du mat er spennende/interessant?

Tallulah skrev:

Jeg planlegger alltid restaurantbesøk i utlandet på forhånd. Jeg ville ikke vært foruten biffopplevelsen på Hawksmoor for noe i verden. :glemmeraldri:

Å, biff på Hawksmoor!

Nydelig! Fantastisk service, fantastisk mat. Kjøttet var så aldeles sinnsvakt smakfullt og mørt. Vinen var perfekt til. Tilbehøret var rustikt og perfekt.

Vel verdt!

Toffskij skrev:

Harriet er søstra mi.

Fant ikke vi hverandre over en treretter en gang tidlig på totusentallet?



Hedonister finner gjerne sammen.

Nei, jeg verken er eller har noen gang vært særlig opptatt av mat. En spiseforstyrrelse fra yngre dager har vel mye av skylden, tror jeg. Jeg prøver selvsagt å spise noenlunde sunt samt sørge for at AS Familien spiser et bra og variert kosthold. Men i hovedsak er mat for meg noe nødvendig, noe man spiser fordi man må.

Jeg er Harriet evig takknemlig for treretterne hennes; over dem fant jeg i sin tid både henne og Toffskij og andre beslektede sjeler.

Det har preget meg å vokse opp med to bestemødre og en mor som virkelig var fantastisk dyktig til å lage mat. Mormor var slumsemester, hun kunne trylle frem skikkelig god mat av selv det tommeste kjøleskap, hun var rask og ryddig, lagde overdådig festmat og deilige kaker. Bestemor var utrolig nøyaktig. Hun hakket ikke mandler, hun delte hver mandel i syv. Hun fulgte oppskriftene til punkt og prikke, ergo er det utrolig lett å gjenskape maten hennes. Hun hadde vært i Afrika et år, og hadde med noen impulser derfra. Krydderbruken hennes var ganske annerledes enn den jevne husmor i innlandet, for å si det sånn.

Det var liksom ingenting de ikke kunne lage, ingen oppskrifter var for vanskelige, det var alltid kun tilgang/penger som hindret dem i å lage ting. Og de prioriterte god mat, gode råvarer fremfor mye annet. Bestemor hadde noe Blixensk over seg, der hun sparte eggepenger og inntekter fra kransekakebakst for å bestille skikkelig te fra England (i gule firkantete bokser) og ekte bitter sevillaappelsinmarmelade. Hun hadde kaffekvern og malte all kaffe. "Dæ' lyt vara skikkelig", sa hun.

Mor er blitt dårligere på hverdagsmaten, men til fest er hun fremdeles dronning. Bugnende koldtbord, overdådige boller og trau fylt med de deiligste ting. Hun er utrolig raus og veldig flink til å legge opp pene fat. Store steker stekt på svak varme over natten, så de faller fra hverandre når du setter kniven i dem. Løk brunet så lenge at sødmen kommer frem. Saltbakte kyllinglår. Utrolig gode salater, sprø flatbrød og lekre ostefat.

Jeg er nok over snittet interessert i mat. Liker å lage nye ting og prøver å lage middagsmat fra grunnen av når vi har tid. Leser flere matblogger og låner nye kokebøker. Er vokst opp med et magert matbudsjett, så det ble mye fiskekaker på brødskive, hermetikk og generelt lite spennende mat og lite grønnsaker. Koteletter var festmat. Prøver vel å veie opp for det nå.

Både jeg og sambo liker å lage mat og vi koster gjerne på oss restaurantbesøk for matens skyld. Går vi ut hele familien går vi på pizza-, grillrestauranter eller steder med typisk norsk tradisjonsmat som holder litt kvalitet. Liker å spise mat som smaker bedre enn den jeg lager selv når vi betaler for mat ute.

MokkMokk skrev:

Nei, jeg verken er eller har noen gang vært særlig opptatt av mat. En spiseforstyrrelse fra yngre dager har vel mye av skylden, tror jeg. Jeg prøver selvsagt å spise noenlunde sunt samt sørge for at AS Familien spiser et bra og variert kosthold. Men i hovedsak er mat for meg noe nødvendig, noe man spiser fordi man må.

Slik tenker nok vi også. Vi har også funnet ut at jo bedre mat, jo mer spiser vi, og jo lettere legger vi på oss. Derfor har vi funnet ut at helt grei mat, og ikke for mye mat, gjør at mat blir mer noe vi spiser fordi vi trenger det, og det smaker helt greit og dekker våre behov. Men det behøver ikke være mer enn det. I tillegg synes jeg det er ulidelig kjedelig å holde på med, og som regel ikke verdt bryderiet for min del. Eks. å hakke opp salat. Jeg gjør alt mulig annet enn å gjøre det.

Å lage desserter, kaker, hvetebakst - det er mat vi ikke trenger. Jeg baker derfor kun til jul og ungenes bursdager, det er kun det vi trenger akkurat da, og som regel bare det vi vet vi liker.

Jeg elsker å lese når Harriet skriver om mat!

Jeg er veldig interessert i mat og matkultur. Jeg kan glede meg hele dagen til å prøve ut et nytt krydder eller ingrediens jeg ikke har smakt før. Jeg koser meg med å lage mat, lese om mat og enda mer med å spise mat. Men det går i perioder, siste årene har det nesten bare blitt kjedelige barnemiddager hvor knapphet på tid hele tiden er det som styrer menyvalget.

Det jeg syns er mest spennende med mat er matkultur og hvordan råvaretilgang, geografi og historie påvirker utvalg av butikker og menyer på restauranter ulike steder. Det er bare så utrolig fascinderende hvordan hyllemeterne i en pitteliten butikk på Sunnmøre fordeles. To meter til kakebakeutstyr med sukater, sjokoladeblonder og alt hva de gamle damene dr trenger til kakebakingen sin. Grønnsakene derimot er få i utvalig og i elendig kvalitet. Samme hvordan selv kiosken på en simpel campingplass i Italia med 15 matvarer inkluderer god spekepølse og skikkelige oster.

Tja, jeg er interessert i å lage greit sunn og god hverdagsmat, men ikke så mye mer enn det. Jeg prøver gjerne nye ting, og får mye ros for maten, kanskje særlig for baksten min - men jeg er ikke interessert i voldsomt tidkrevende prosjekter.
Jeg er glad i god mat, men jeg blir veldig glad av en kveld med potetgull også .

Vi liker å gå ut og spise, mannen og jeg, men planlegger ikke voldsomt og har et moderat budsjett. Jeg tar like gjerne en enkel kaferett og en øl i de fleste tilfeller. Det hender vi kjører løs med flere retter og vinmeny, og vi synes det er artig og hyggelig, men det er ikke noe vi gjør hvert år en gang - så høyt prioriteres det ikke.

Jeg gjør aldri research før jeg drar til utlandet, og det kunne ikke falle meg inn å bestille bord på forhånd.

Jeg kunne nok lett ha engasjert meg mer i mat men det ville nok fort ha vistes på buksestørrelsen ja

Å, Harriet. Jeg blir sulten.

Jeg liker godt å lage mat sjøl, men jeg er ikke spesielt flink og lar meg fort stresse, så det er morsomst når man enten har god tid eller lager noe man har lagd før og har litt kontroll på. Hverdagsmiddager med to barn i beina er litt herk. Om toåringen har lyst til å hjelpe til og ikke slår seg vrang, kan det også være fint, men ellers liker jeg best helgekokkelering. Nå er det mest mannen som lager mat, det har bare blitt sånn etter at jeg var mye dårlig en periode, men jeg prøver å komme i gang igjen. Jeg liker å bake og lage kaker og lage ting som smaker godt, jeg liker å spise det sammen med andre, og jeg liker å få servert god mat, enten det er på restaurant eller hos noen som kan lage mat. Jeg liker å prøve nye ting, skjønt, det har vi ikke gjort på lenge. Mannen min har også fått sansen for matlaging, og vi har planer om å spise litt oftere ute. Maaemo og Noma er neppe noe for oss, men det er veldig gøy å lese anmeldelser andre har skrevet fra sånne steder. Ja, jeg liker vel godt å lese anmeldelser generelt.

Og ja, jeg har ting jeg ikke spiser. Jeg rører ikke reker, så sant det kan unngås, verken døde eller levende. Jeg spiser ikke ting jeg synes er ekkelt, og unngår blodmat og innmat etter traumatiske episoder i barndommen. Det er sikkert mye jeg ikke ville spist, om det blei for sært. Men jeg er glad i mat i den forstand at jeg synes mat skal smake godt, og jeg liker å kose meg med mat. (Ikke at hverdagsmiddagene alltid er så spennende av den grunn, dessverre.)

Jeg vil gjerne øve og bli flinkere til å lage mat.

Jeg er en sånn som ofte skulle ønske at jeg bare kunne spise en pille om dagen og that's it.

Allikevel liker jeg egentlig å lage mat når jeg har tid til det, koser meg med god mat, og prøver stadig nye ting. Men pokker'n så mye tid man må bruke på mat, altså.

Maverick skrev:

Men pokker'n så mye tid man må bruke på mat, altså.

Ja, det er jeg enig i. Det tar mye tid med mat. Jeg er veldig glad for at jeg liker å lage mat og tør ikke tenke på hvor kjipt det hadde vært å mislikt matlaging på linje med annet husarbeid.

Jeg er veldig interessert i mat, lage og spise - sunn mat 🙂

Er ikke så viktig for meg å smake nye spesielle kroppsdeler av dyr ol... men veldig opptatt av å bruke nye råvarer da kanskje spesielt med grønnsaker 🙂

Filifjonka skrev:

Jeg er ikke like avansert som Toffskij, men jeg er absolutt over gjennomsnittet interessert i mat. Budsjettet vårt har ikke rom for mangetusenkroners restaurantmiddager, men maten er absolutt en viktig del av å reise, og jeg planlegger gjerne lang tid på forhånd. Jeg liker å lage mat og bake, lese om mat, prøve nye oppskrifter og spise ute. Og jeg smaker gjerne på nye ting. Å smake på mer ekstrem tøffe-seg-mat som slange og reinsdyrtestikler er jeg ikke så interessert i.

Kan egentlig signere til punkt og prikke.

Dronningen skrev:

Vi har også funnet ut at jo bedre mat, jo mer spiser vi, og jo lettere legger vi på oss. Derfor har vi funnet ut at helt grei mat, og ikke for mye mat, gjør at mat blir mer noe vi spiser fordi vi trenger det, og det smaker helt greit og dekker våre behov. Men det behøver ikke være mer enn det.

For en sånn som meg høres det der skrekkelig trist og sørgelig ut.

Toffskij skrev:

For en sånn som meg høres det der skrekkelig trist og sørgelig ut.

Meg også. Jeg tenker heller at det jeg spiser skal for pokkern meg være dritgodt siden jeg må begrense mengden om jeg ikke skal ende opp på 250 kg.

Mani skrev:

Jeg kunne nok lett ha engasjert meg mer i mat men det ville nok fort ha vistes på buksestørrelsen ja

Man å være glad i mat betyr ikke nødvendigvis spiser mer eller mer fetende mat.

Jeg skal innrømme at jeg har noen "kosekilo", men de skyldes mer øl, vin og sjokolade enn den maten jeg spiser. Og så lenge buksestørrelsen ikke går over 40 så lever jeg greit med dem.

Å være glad i mat kan like godt bety at man ikke legger på seg så mye fordi man sier nei til kalorier som ikke smaker godt. Og fordi man fokuserer på små porsjoner av det som faktisk er godt og som man faktisk har lyst på.

Jeg for min del har begynt å feire halvtårsdagen min, for at det skal bli nok anledninger til å spise kake.

Kasia skrev:

Meg også. Jeg tenker heller at det jeg spiser skal for pokkern meg være dritgodt siden jeg må begrense mengden om jeg ikke skal ende opp på 250 kg.

Nettopp. Når jeg slanker meg, spiser jeg asparges, kamskjell og lammefilet, lissom.