Synes du mat er spennende/interessant?

Nei, jeg er ikke spesielt interessert i mat. Jeg likte matbloggen, men kunne ikke tenke meg å bruke penger på å gå ut og spise så eksotisk mat.

Jeg spiser ute for egen regning såpass sjelden at jeg gjerne vil ha mat jeg tror jeg kommer til å like når jeg først går ut. Når jeg går ut med jobben, spiser jeg det jeg får.

Jeg lærte aldri å lage så 'komplisert' mat hjemmefra, var aldri interessert i matlaging, og slik forble det. I dag lager jeg ting hvis det er vesentlig forskjell å bake/styre selv, foran å kjøpe det ferdig. Jeg liker mat, det er ikke det, men det er ikke veldig viktig for meg, og ikke verdt å bruke mye tid/penger på.

Jeg søker opp oppskrifter hvis jeg skal lage noe, men leser aldri om mat ellers. Det hoppes glatt over i blader og andre steder. Vi spiser aldri på veldig fine/dyre restauranter. Skal vi ut er det kinarestauranter eller McDonalds/Burger King. Og det er bra nok for meg. Skal ikke så mye til før jeg er fornøyd. Jeg foretrekker steder der jeg vet at jeg liker maten/retten, og at det ikke er for dyrt.

Jeg er nok over snittet interessert. Jeg er opptatt av sunn og variert mat, og det sender meg ut på en reise i bloggeoppskriftkokebokverden. Jeg er mest opptatt av grønt og fiskeretter, enn av kjøttretter, så det er noe min kjøttelskede mann bare har måtte venne seg til. Når det gjelder restaurantbesøk foretrekker jeg asiatisk mat. Mye grønnsaker, mye mat på tallerken og til en ok pris.

Jeg er ganske interessert i mat, og får høre at jeg er en habil kokk. Jeg liker å dekke et hyggelig og fint bord, og disker gjerne opp med retter jeg aldri har prøvd før.

Jeg har arvet matinteressen etter min mor. Mor var dronningen av Toro.

Jeg kan overhodet ikke fordra å lage mat - jeg syns det er aldeles forferdelig kjedelig å kokelere. Ikke er jeg spesielt interessert i mat, sånn generelt heller. Mat skal være godt og greit, gjerne forholdsvis sunt, men ut over det, kan det være det samme. Bonus om det ser pent ut, men ikke stress for min del. Jeg begriper meg ikke på folk som leser kokebøker, matblogger og ser matlagingsprogram på tv.

Jeg hadde sultet i hjel på fancy restaurant med 12 posjoner spennende mat i størrelse teskje.

Jeg syns dog det er veldig hyggelig med god mat og god vin rundt et pent bord i selskap med venner, men maten må være tilberedt av andre enn meg.

Å reise på storbyferie uten å ha gjort research på restaurantar og gjerne bestilt bord kunne ikkje falt meg inn. Eg er enda bitter for at eg ikkje fikk spist på The River Café i NY i fjor!

Candy Darling skrev:

Stadig mer. Jeg når ikke opp på Toffens og andre matbloggeres nerdenivå, men vi bruker mye tid og penger på gode restauranter. Nå har jeg jaggu blitt ganske god til å lage mat også, om jeg skal si det selv (og det må man jo).

Når det gjelder kjøkkendingser sprenger jeg så klart nerdometeret. Sous vide-maskin? Check. Vakuumeringsmaskin? Check. Iskremmaskin? But of course. Blender/kjøkkenmaskin/pølsehorn/pizzabaker/brødbakemaskin/eggekoker/batteridrevet visp? Jarra. Går det på strøm eller batterier, har jeg det.

Og jeg som trodde vi hadde over gjennomsnittet med elektriske duppeditter til kjøkkenbruk.

Men ja, vi har kokkebakgrunn begge to her hjemme, så vi må flytte et sted med egen kjøkkenbod for f plass til alle dingsene snart.
Og mannen jobber nå som produktutvikler, noe som gjør at jeg stadig får servert forunderlige saker.
Selv er jeg litt delt, noen ganger lager vi mat for matens skyld, andre ganger liker jeg å være sikker på at det jeg skal spise faktisk er godt.
Og de koseligste selskapene vi har her hjemme er når vi inviterer venner og lager maten sammen, det har vi ikke gjort på lenge.
Masse spennende råvarer, godt drikke, gode venner, og barnefri. Tror vi må sende ungene på overnatting rundt omkring snart gitt.

Jeg liker lage mat, og synes det er tilfredsstillende og få til god og næringsrik mat. Jeg liker prøve nye ting og lære meg nye retter og kombinasjoner.

Jeg er vokst opp på et rimelig nitrist kosthold (ikke det at jeg følte det da, men jeg ser det jo i ettertid, at det var kneip med fårepølse og kokte poteter og svidd saus sammen med noe ihjelvarmebehandlet noe og lite annet) og ser at jeg aldri hadde orket et sånt kosthold nå. Jeg liker ikke lenger Toroposer, de smaker pføy, og jeg ser ikke noen grunn til å servere det heller, når man har lært seg lage rettene på egenhånd og ser at det ikke tar noe særlig lenger tid.

Jeg vil ha variasjon, jeg vil ha skikkelige smaker og jeg vil ha følelsen av at maten er behandlet ordentlig. Min indre nøkterne fattigmannsjel hvisker fremdeles at dette er noe snobberi, men jeg prøver ikke å høre på det. Veldig flotte restauranter er fremdeles ikke helt min greie da, jeg føler at det er litt perler for svin, at jeg ikke helt er sofistikert nok til å klare sette pris på det.

Og så innrømmer jeg at jeg er litt snurt fordi mannen ofte har reist på "matsmaketurer" med jobben, jeg vil også spise på Noma og jobbe på 2-stjerners restaurant i Østerrike, lade opp til vingårdsmiddag i Italia med spa, uten å bekymre meg for annet enn om det er nok hull på beltet til å fullføre måltidet. (Men den gangen han kom hjem fra jobbreise og hadde gått opp 3 kg på en knapp uke knegget jeg litt.)

Jeg har også vokst opp med et hverdagskosthold av den typen, Cuya, brutt opp med farmors høybursjoase overflodskjøkken og stor vilje til feiring av alt mulig. Jeg har visst bare tatt med meg de to siste erfaringene videre.

Jeg liker å lage mat, spise mat og alt som har med mat å gjøre og er nok ganske opptatt av mat. Men særlig vitenskapelig eller nerdete er jeg ikke - mer på nivået "god mat" og "vond mat".

Jeg har i årevis laget mat fra bunnen og da blir man jo ganske opptatt av råvarer og kvalitet og slike ting, men jeg lager bare vanlig hverdagsmat og mye lettvint og lite fancy. Stort sett blir det ganske godt og innimellom kan jeg kose meg med å eksperimentere litt også.

Jeg liker mat, jeg liker å lage mat (veldig godt til og med) og jeg vil spise sunt og lager stort sett all mat fra bunnen - men jeg er ikke interessert i mat som i å ha lyst til å prøve masse rare, nye smaker og planlegge restaurantbesøk i forveien. Jeg har mellom 30 og 40 middagsretter i hodet og varierer mellom dem. For at en ny middagsrett skal komme inn på lista må jeg ha spist den et sted og likt den veldig godt - jeg blar ikke i kokebøker eller leser matblogger for å finne nye ting.

Midt på treet kanskje?

Jeg planlegger alltid restaurantbesøk i utlandet på forhånd. Jeg ville ikke vært foruten biffopplevelsen på Hawksmoor for noe i verden. :glemmeraldri:

Må man bestille bord lenge på forhånd på Hawksmoor, Tallulah?

Filifjonka skrev:

Må man bestille bord lenge på forhånd på Hawksmoor, Tallulah?

Nei, ikke Noma-lenge. Vi bestilte dagen før en gang, men da måtte vi ta til takke med en slot kl 14. Det var også fullere før jul enn midt på sommeren. Et paruker før urde holde.

Jeg er under middels interessert i mat og gourmet i den forstand at jeg ikke leser noe særlig om det eller har lyst til å besøke alle de flotte restaurantene.
Jeg får ikke stjerner i øynene av Skilpaddas matblogging, men jeg leser den gjerne og får godfølelsen av at hun/de er så engasjert og kan noe om så mye.

Jeg liker å lage mat om jeg har god tid, jeg kan godt smake på nye saker om noen serverer det, og jeg syns mat er en viktig del av utenlandsreiser. Jeg koser meg med å spise. :surprise!:
Men jeg føler meg ikke vel på de flotteste restaurantene eller restauranter med svært "kreative" kjøkken.

Nei jeg synes mat er mindre interessant, det er ikke der jeg legger energien for å si det sånn. Men jeg kan godt prøve nye ting om det frister og jeg liker å få servert god mat som jeg helst slipper å betale så mye for..

Jeg elsker mat.

Jeg har et lidenskapelig forhold til mat og smaker, jeg leser oppskrifter og kjenner smakene i munnen. Minnene mine er knyttet til smaker, lukter og konsistenser. Jeg elsker å prøve nye ting, jeg blir helt ut i tærne lykkelig av å spise på en god restaurant der alt stemmer og de greier å gi meg noe som jeg 1) ikke ventet, 2) ikke ville laget bedre selv og 3) opplever blir større enn maten i seg selv. Kunst, rett og slett.

Jeg elsker det sanselige ved mat. Konsistensen og lukten av en perfekt gjærdeig. Knasingen av havsalt. Luftigheten og mykheten i en perfekt bernaise. Søtheten i små ferske sommergrønnsaker; de første gulrøttene, grønne erter plukket ut av belgene, ørsmå løk. Kakket gjennom det brente sukkeret og ned i mykheten i en perfekt creme brullee, kontrastene mellom sprøtt, søtt, syrlig og mykt i en rabarbra crumble, en svineknoke eller lammeskank som har kokt og kokt, så alle de deilige smakene kommer frem og tigger om rødvin og søtlig rotmos.

Sjøkreps med vaniljevinaigrette? Hummer og champagne? Hjemmelaget kjøttpudding med mandelpoteter og saus laget med ørsmå biter av sellerirot? Ørsmå sprøstekte bekkeørret med gressløk og rømme og de aller første nypotetene med smør? Salat rett fra hagen med hjemmelaget urtedressing? Hjemmelaget pasta? Markjordbær på strå? En skikkelig vellagret spekeskinke? Hot carnitas? Hjemmelaget ertesuppe kokt på knoke? Sjokoladekake mørk som synden med perfekt espresso til?

Det er så mye DEILIG der ute, og det er så fantastisk å kunne spise det, lage det, invitere til det og dele det. Jeg kjenner at veldig mye av livsgleden min ligger i god mat, ja.

Harriet, ved å lese om din kjærlighet blei min sterkere.

Harriet er søstra mi.