Fra tynn/slank til overvektig

Veravera skrev:

Er man ufornuftig på et vis når man sitter og spiser og spiser og spiser til vektnålen viser 80kg formye? Da tenker man ikke på sitt eget beste helsemessig? men på slukke suget etter mat og å stille andre behov der og da? Man setter behov foran "fornuft"? For alle vet jo at det på sikt ikke fører noe godt med seg helsemessig?
At man ikke klarer å stoppe er en annen sak... Det er vel en tankegang som må endres for den det gjelder vil jeg tro... og nei, jeg sier ikke at det er lett, ingen trylleformel finst. Og jeg har ingen fordommer mot overvektige, bare så det er sagt.

Jeg synes du faktisk utviser store fordommer mot overvektige, jeg. Tenker man ikke på sitt eget beste helsemessig? Jeg tror de fleste som er sykelig overvektige, ikke gjør annet enn å tenke å sin egen helse. Det er derfor de sliter så utrolig. De fører en evig kamp mot maten. De VET at de ikke burde, at det ikke bare er lite estetisk å veie så mye, men at det rett og slett kan være helsefarlig. De vet det og gjør hva de kan for å snu trenden, men det går ikke, for maten er større og sterkere og tar rotta på dem gang på gang, uansett hvor hardt de prøver og hvilke våpen de stiller med.

Og selvfølgelig må tankegangen endres, men det er jaggu meg ikke bare bare, det heller. Jeg, for eksempel, har gått til terapi hos en ekspert på overspising, jeg deltok i selvhjelpsgruppe via IKS i nesten to år, jeg har gått på selvhypnose-kurs, hatt månedlige samtaler med lege, osv., osv. I tillegg til å prøve ulike vektreduksjonsopplegg. Men hjalp det? Nei. Om det hjalp, så hjalp det kun midlertidig. Det var ikke kraftige nok våpen. Maten var og ble sterkere.

Og jeg tror ikke jeg er den eneste kraftig overvektige som har det slik.

Min fantastisk flotte fastlege har forstått dette og er enig i at å gå ned i vekt, når man er i fedmegruppe 3, er noe som krever fulltids fokus og hun gir meg sykmelding, slik at jeg kan ha det fokuset, den tiden og den økonomien som kreves.
Det bør mange andre også forstå.
Det er MYE bedre butikk for staten å ha meg sykmeldt i 1 år, slik at jeg kan komme ned i nogenlunde normalvekt, enn å la meg leve 30 år med i fedmegruppe 3.

Litt på si, men jeg synes det er merkelig at det ikke går lenger enn til fedme klasse 3. Jeg vipper akkurat en BMI på 40 nå i sommer, og legen min bare sto og kikket på meg og så "jeg kan ikke fatte at jeg må sette deg i den høyeste vektkategorien". Og jeg var til dels enig. Legen sa at hun hadde en pasient som veide nesten 190 kilo, og som var så syk pga. overvekten at det sto om livet. Det føltes helt feil, sa legen, å sette oss i samme kategori.

Luftslottet skrev:

Det er jo dette som er problemet i denne tråden. Lett overvekt av den uproblematiske typen diskuteres side om side med sykelige spisemønstre og fedme, som om det hadde noe med hverandre å gjøre. Hasselnøtt har vel ikke sagt at hennes løsning er LøsningenTM?

Du har rett, jeg har absolutt ikke sagt det, jeg bare filosoferte litt over når mine varselklokker ringer (som jeg synes folk har gjort i ørten sider her). Det er, som andre har påpekt, forskjell på å diskutere noen ekstra kilo og stor overvekt, men det er jo skrekkelig mange (antakelig de fleste) som ligger midt i mellom.

Avatar skrev:

For min del ønsker jeg legge på meg mer. Jeg syns ikke det er spesielt morsomt at buksene mine sitter penere på min 13 åring.

Da får du finne en annen type bukser, kanskje?

Divine skrev:

Jeg synes du faktisk utviser store fordommer mot overvektige, jeg. Tenker man ikke på sitt eget beste helsemessig? Jeg tror de fleste som er sykelig overvektige, ikke gjør annet enn å tenke å sin egen helse. Det er derfor de sliter så utrolig. De fører en evig kamp mot maten. De VET at de ikke burde, at det ikke bare er lite estetisk å veie så mye, men at det rett og slett kan være helsefarlig. De vet det og gjør hva de kan for å snu trenden, men det går ikke, for maten er større og sterkere og tar rotta på dem gang på gang, uansett hvor hardt de prøver og hvilke våpen de stiller med.

Og de fleste jeg kjenner som er eller har vært sterkt overvektige, har mer kunnskaper om ernæring og trening enn de fleste ernæringsfysiologer, faktisk. De leser alt de kommer over av både ernæringsbøker og slankebøker, alt i ukeblader, alt på nett. Prøver ut den ene kuren etter den andre, prøver å leve sunt, prøver alt. VET alt. Det er utrolig kunnskapsrike folk hele gjengen. Så det irriterer meg når folk tror det er kunnskapen det skorter på. Hos noen er det helt klart det, men ikke hos de fleste, tror jeg.

Divine skrev:

Jeg synes du faktisk utviser store fordommer mot overvektige, jeg. Tenker man ikke på sitt eget beste helsemessig?

Jeg tror de fleste som er sykelig overvektige, ikke gjør annet enn å tenke å sin egen helse. Det er derfor de sliter så utrolig. De fører en evig kamp mot maten. De VET at de ikke burde, at det ikke bare er lite estetisk å veie så mye, men at det rett og slett kan være helsefarlig. De vet det og gjør hva de kan for å snu trenden, men det går ikke, for maten er større og sterkere og tar rotta på dem gang på gang, uansett hvor hardt de prøver og hvilke våpen de stiller med.

Og selvfølgelig må tankegangen endres, men det er jaggu meg ikke bare bare, det heller. Jeg, for eksempel, har gått til terapi hos en ekspert på overspising, jeg deltok i selvhjelpsgruppe via IKS i nesten to år, jeg har gått på selvhypnose-kurs, hatt månedlige samtaler med lege, osv., osv. I tillegg til å prøve ulike vektreduksjonsopplegg. Men hjalp det? Nei. Om det hjalp, så hjalp det kun midlertidig. Det var ikke kraftige nok våpen. Maten var og ble sterkere.

Og jeg tror ikke jeg er den eneste kraftig overvektige som har det slik.

Du to det litt ut av sammenhengen da.. Uansett: du kan mene det du vil. MEN når man har vert slank/normalvektig og plutselig veier 80 kg for mye... det er det jeg tenker på! Ikke på dem som har vert overvektige i store deler av sitt liv... Hvorfor stopper ikke disse som har vert slanke/normaltvektige før vekten tilsier fedme/overvekt..

Veravera skrev:

Du to det litt ut av sammenhengen da.. Uansett: du kan mene det du vil. MEN når man har vert slank/normalvektig og plutselig veier 80 kg for mye... det er det jeg tenker på! Ikke på dem som har vert overvektige i store deler av sitt liv... Hvorfor stopper ikke disse som har vert slanke/normaltvektige før vekten tilsier fedme/overvekt..

Det er vel det en del prøver å forklare deg her. Igjen og igjen. Og igjen.

Du spør jo om det samme igjen og igjen, Veravera, og vi forklarer det samme igjen og igjen?

Avatar skrev:

Jeg er 34 og har 4 barn, så det er i hvert fall ikke en ny graviditet som kommer til å snu det. 🙂

For min del ønsker jeg legge på meg mer. Jeg syns ikke det er spesielt morsomt at buksene mine sitter penere på min 13 åring.

Jeg har motsatt problem av mange her. Jeg kan spise absolutt så mye jeg vil og legger ikke på meg ett gram en gang. Det er i grunn litt slitsomt det også, for jeg må fokuser veldig på mat for ikke gå ned i vekt.

Madam Mim skrev:

Da får du finne en annen type bukser, kanskje?

Samme som at overvektige kan finne en annen type bukse også?
Syntes den var litt ufin på en måte jeg Mim. Det er ikke bare spøk og vere fortynn heller faktisk!

Iset skrev:

Du spør jo om det samme igjen og igjen, Veravera, og vi forklarer det samme igjen og igjen?

Ja jeg er ferdig med å spørre. Skjønner at jeg kommer til å undre meg over dette uansett... så lenge det ikke er noen "logisk forklaring" som sykdom/medisin inne i bildet.

igjen... 😉

Veravera skrev:

Du to det litt ut av sammenhengen da.. Uansett: du kan mene det du vil. MEN når man har vert slank/normalvektig og plutselig veier 80 kg for mye... det er det jeg tenker på! Ikke på dem som har vert overvektige i store deler av sitt liv... Hvorfor stopper ikke disse som har vert slanke/normaltvektige før vekten tilsier fedme/overvekt..

På samme måte som folk "plutselig" blir spilleavhengige, plutselig passerer grensen mellom å være alkohol-liker og alkoholiker,, når de smertestillende pillene plutselig ble et problem, og ikke en hjelp i hverdagen, når regningene tok overhånd og man ikke orket/fikset å ta tak i dem.

Somregel sammenfaller det med hendeleser, små eller store som påvirker livskontrollen. Hvorfor er det så vanskelig for deg å forstå?
Alle har sine stresstaklingsmekanismer, noen er mer selvdestruktive enn andre, men ALLE har sine måter å takle stress på.

Men det ER jo en logisk forklaring inne i bildet (spisesykdom) når det er snakk om ekstrem overvekt. Stort sett, i hvert fall. Så da slipper du jo å undre deg så mye.
Du skjønner det når det dreier seg om alkoholikere og narkomane, men ikke når det gjelder overvektige?

Veravera skrev:

Samme som at overvektige kan finne en annen type bukse også?

Hvis overvektige ville ha bukser, burde de ha tenkt seg om før de ble så tjukke.

- Hvis man skal følge logikken fremvist her over, altså.

Tynn eller tykk, det er best å ha klær som passer. Det var ikke meningen å flåse.

Madam Mim skrev:

Tynn eller tykk, det er best å ha klær som passer. Det var ikke meningen å flåse.

Ja, selvfølgelig er det det. Kan jo f.eks. begynne å handle klær der min 11-åring handler.

for mye deling

Av respekt for Dronningens slettede innlegg fjerner jeg sitat.

Da jeg var et par- og tjue, og adskillig lettere enn i dag, husker jeg jeg fikk spørsmål fra en kollega (på fest, sikkert alkohol i bildet) om "hvordan det føltes å være så ung og såpass tykk"
Altså....