Hvilket kjønn ønsket du helst?

Første gang var jeg sånn: "Å, vi skal få et BARN! Lurer på om det er jente eller gutt?" (vi fikk aldri klart svar på ultralyden).

Andre gang: "Å, vi får sikkert ei jente til." Da ultralyden viste gutt, var jeg helt forvirret.

Jeg blånekter å tro på kjønnstereotypier, men frøkna er ganske stille av seg, elsker bøker, formingsaktiviteter, sang og musikk, mens Villemann bærer navnet sitt med rette, og kun sitter i ro dersom han er syk eller trøtt. Jeg er veldig glad for å ha fått lov til å følge to så vidt forskjellige individer i verden.

Vi er tre søstre og en bror i søskenflokken min. Jeg har et godt forhold til alle, men aller tettest og hyppigst kontakt med broren min. Han er også den som er lengst fra meg i alder. Jeg tror ungene mine fint kunne fått et godt forhold til en søster om de hadde fått det.

Det er jo sant at det er kvinnene som har vært båret familiene og det sosiale livet i vår kultur. Det er også tradisjon for at det er jentene som ivaretar foreldrene når de blir gamle. Ikke i alle familier, men i mange familier er det sånn, at det er en form for kvinnenettverk. Jeg tror det er noe av grunnen til at mange investerer mye tid i døtrene sine, man forventer en form for nettverk der (og jeg har jo ofte fått kommentarer som "det blir jo ikke helt det samme å ha med seg en gutt da. ) Men det er en fare for selvoppfyllende profetier der tenker jeg, at de barna man investerer mye i både med tid og oppmerksomhet/følelser enten blir de som er tettest eller de som får så til de grader nok og stikker.

Jeg opplever at folk syns oppriktig synd på meg som har tre gutter. Stakkars meg, som ikke får pynte med kjole, sette strikker i et søtt lite hår, bli mormor, dandere rosa rom med små dukkevogner osv osv.
Min familie sier det ganske ofte, at minste burde vært jente. Spesielt min onkel må dra det opp i hver eneste familiesammenkomst.

Jeg tror det eneste som har reddet meg fra å bli dypt og inderlig skuffet over min tredje gutt, er at jeg oppriktig ønsket meg en siste gutt. Med så mye press fra både venner og familie, om at jeg virkelig MÅTTE ønske meg en søt liten prinsesse, så tror jeg faktisk jeg kunne blitt litt ødelagt.

Tre barn med samme kjønn har alltid vært et ønske, og da førstemann var gutt, så ble det naturlig for meg å ønske meg flere gutter. Jeg har alltid vært stormisunnelig på mine venninner som har søstre, og ønsket at mine barn skulle få muligheten til samme gode søskenforhold (ja, jeg vet at søsken med ulikt kjønn kan bli like gode bestiser, og at de med samme kjønn kan bli fiender).

Input skrev:

Det er vel en kjent sak at dette henger sammen med utdanningsnivået, og jeg tipper utdanningsnivået i din omgangskrets er betraktelig høyere enn i min.

Det er helt fjernt for meg og min omgangskrets også. Jeg har venner i alle utdanningsnivå.

Katta skrev:

Og at jenter sitter rolig og prater sammen mens gutter river ned huset. Bursdagsselskaper that is.

Mens jeg har virkelig opplevd jenteintiger i bursdager og alle jentefordommer har blitt innfridd x 100. Og ja, jeg synes det er forskjell på hurramegrundt-gutta og furtejentene.

Jeg har ikke arrangert guttebursdag enda, skal feire den første i år, men erfaringen min med klassefest er at det er helt klart guttene som herjer mest. Om det er typisk for bursdager aner jeg ikke.

Min erfaring er at guttene herjer åpenlyst, og at jentene griselere mer i skjul.

Jeg har hatt bare guttebursdager og blandede selskap, min erfaring med gutter er at de kommer i en veldig rolig og en veldig hurramegrundtutgave i bursdager. Og at sistnevnte ofte preger selskapet når den er tilstede. Og med jenter tilstede øker turtallet ganske betraktelig, men det er da guttene som har det høyeste turtallet. Sånne som bare vil sitte to i et hjørne har jeg vel bare opplevd hunkjønnutgaven av i bursdager, men jeg har møtt hankjønnutgaven ellers så den forekommer sikkert i bursdager også.

Men det er vel liten tvil om at det på gruppenivå er litt mer turbofart på gutter enn jenter. Selv om det ikke vil være sånn i alle selskap.

De to første gangene ønsket jeg ikke noe annet enn friske babyer. Fikk jenter.
Med nummer tre ønsket jeg meg gutt. Fikk jente. Med nummer fire var jeg sikker på at det ble ei jente til, derfor var overraskelsen stor på UL. "Det er en gutt! Det er en GUTT altså!!". "Ja, det er en gutt" bekreftet jordmora.

En ting som jeg kom på og som bekrefter kjønnsrollemønsteret også er en barneskole hvor man i fritidsområdet har et rom hvor "gutta kan herje" og så har man et "rolig rom for jentene" og det siste rommet er helt rosa. Jarra. hvor de rolige guttene skal være eller hvor de herjete jentene skal være, se det, det vet ingen.

Esme skrev:

En ting som jeg kom på og som bekrefter kjønnsrollemønsteret også er en barneskole hvor man i fritidsområdet har et rom hvor "gutta kan herje" og så har man et "rolig rom for jentene" og det siste rommet er helt rosa. Jarra. hvor de rolige guttene skal være eller hvor de herjete jentene skal være, se det, det vet ingen.

Med enern var jeg såpass overrasket/livredd over hele greia, at kjønn ikke engang var med på listen over ting jeg tenkte på. Med toeren tenkte jeg at jente var greit fra arveperspektivet. Jeg har to jenter, men hadde vært like happy uansett. Mannen vil gjerne ha en gutt, men det får han ikke.

Esme skrev:

En ting som jeg kom på og som bekrefter kjønnsrollemønsteret også er en barneskole hvor man i fritidsområdet har et rom hvor "gutta kan herje" og så har man et "rolig rom for jentene" og det siste rommet er helt rosa. Jarra. hvor de rolige guttene skal være eller hvor de herjete jentene skal være, se det, det vet ingen.

Ellers har jeg VIRKELIG opplevd jenter som har hoppet i sofaen og nektet å slutte, roping, ikke-tråkk-på-gulvet-lek som har gått over alle støvleskaft, osv.

Kjønnstypiske rom på en skole tar kaka. Herlighet!

Jeg er nok oppdratt med veldig lite fokus på kjønn. Jeg er yngst av fem og har to søstre og to brødre. Når søsknene mine fikk barn fikk de gutt og jente alle sammen. Det har ikke vært noe fokus på noe tidspunkt fra noen at man "burde" få jenter eller gutter (eller helst begge deler).

Jeg har ulike typer relasjoner til barna mine, men det er jo fordi de er utrolig forskjellige som individer først og fremst. Når de får en viss størrelse på seg vil jo personligheten være det mest fremtredende uansett. (selv om noen akter å putte sønnen vår i "homofil"-boksen fordi han har langt hår og bruker rosa. )

Av alle trekk barna har, så er det egentlig bare ett som jeg har blitt overrasket over hvor kjønnsstereotypiske de er (de fleste andre har kunnet latt seg forklare med sosialisering og de har også alle mange trekk man assosierer med motsatt kjønn), og det er lesevanene. Hvordan gutta fordyper seg i faktabøker og jenta i romaner, tross intens oppfordring til romanlesing fra oss voksne.

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner. 🙂

Filifjonka skrev:

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner. 🙂

Jeg og. Han sluker egentlig det meste som kan leses. Men faktabøker kommer nok bak skjønnlitterære bøker når han skal "koselese".

Og jeg har en jente som leser faktabøker (akkurat nå går det i dyrebøker, og jeg får lange foredrag om hamstere, marsvin og pungdyr ), men også romaner.

Jeg begynner å få litt bursdagsfeiringserfaring, og jeg kjenner meg ikke igjen i at gutter og jenter oppfører seg veldig forskjellig. Den første klassebursdagen vi gjennomførte var preget av spinnville barn av begge kjønn. Den siste av stort sett rolige barn, men et par med lopper i blodet og utestemme. Én av dem var minstejenta mi. Da en venninne arrangerte jentebursdag for sitt barn, ble det kastet mat på veggene.

Jeg har inntrykk av at hvilke aktiviteter man legger opp til påvirker støynivået. Inviterer man 10 barn til sjørøverbursdag med null organisert aktivitet, kan jeg tenke meg at enkelte kan ta av litt. Er det klipp-og-lim-og-perlebursdag, er det større sjanse for at barna sitter rolig.

Og jeg har en jente som nesten utelukkende leser tegneserier og faktabøker. Altså det som regnes som et typisk guttelesemønster.

Jeg er en jente som leser nesten bare faktabøker. Og har en gutt som leser begge deler, med en liten overvekt av romaner.