Hvilket kjønn ønsket du helst?

Jeg har en av hver. En gutt som ser på lesing (uansett hva det er) omtrent som straff og en som vil lese masse.

Jeg hadde ikke så veldig sterke ønsker, noen av gangene, men første gangen ønsket jeg meg nok egentlig jente, innerst inne. Kanskje fordi jeg er oppvokst bare med søstre, og lekte mest bare med jenter selv da jeg var lita, og har ikke mye erfaring med guttebarn. Guttunger var liksom en fremmed rase for meg, jeg tenkte at jeg nok ikke kom til å forstå meg på gutter.

Jeg fikk da også jente, og da jeg ble gravid igjen var jeg veldig ambivalent. Ønsket litt at det skulle bli gutt, fordi vi allerede hadde ei jente, samtidig ønsket jeg at jenta mi skulle få ei søster. Mye på grunn av det sterke båndet jeg selv har til mine søstre (igjen, ingen erfaring med brødre). Jeg tenkte ikke engang over alternativet å få begge deler på en gang, men det passa jo perfekt, nå det viste seg at det var realiteten.

Nå, når de har blitt hhv 8, 6 og 6 må jeg humre litt over hvordan ting er, i forhold til hvordan det var i hodet mitt. De som har sterkest bånd er nok tvillingene seg i mellom. De to jentene er kanskje de av søsknene som er mest ulike, og gutten er den som ser veldig opp til storesøster og ønsker å ta etter henne i ett og alt. Og den som det er vanskeligst for meg å forstå meg på, som er mest som en fremmed rase for meg, det er den førstefødte jenta.

Esme skrev:

En ting som jeg kom på og som bekrefter kjønnsrollemønsteret også er en barneskole hvor man i fritidsområdet har et rom hvor "gutta kan herje" og så har man et "rolig rom for jentene" og det siste rommet er helt rosa. Jarra. hvor de rolige guttene skal være eller hvor de herjete jentene skal være, se det, det vet ingen.

På vår skole ble ballbingen reservet jentene en fast dag i uken for "guttene var så voldsomme". Jeg lurte også på når de rolige guttene skulle få være der. Idioti.

Ellers synes jeg det er helt vilt at 145 FPere synes det er relevant for seg å svare i denne undersøkelsen. At så mange kan svare på spørsmålet "Hvilket kjønn ønsker/ønsket du helst?" og har hatt en preferanse om det ene foran det andre (av 1000 ulike grunner så klart), synes jeg er veldig rart.

Filifjonka skrev:

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner. 🙂

Lenam skrev:

Jeg og. Han sluker egentlig det meste som kan leses. Men faktabøker kommer nok bak skjønnlitterære bøker når han skal "koselese".

noen skrev:

Og jeg har en jente som leser faktabøker (akkurat nå går det i dyrebøker, og jeg får lange foredrag om hamstere, marsvin og pungdyr ), men også romaner.

Blå skrev:

Og jeg har en jente som nesten utelukkende leser tegneserier og faktabøker. Altså det som regnes som et typisk guttelesemønster.

Tallulah skrev:

Jeg er en jente som leser nesten bare faktabøker. Og har en gutt som leser begge deler, med en liten overvekt av romaner.

Éowyn skrev:

Jeg har en av hver. En gutt som ser på lesing (uansett hva det er) omtrent som straff og en som vil lese masse.

Ja, jeg vet jo at det er en stereotypi, altså. Men det er den eneste jeg kommer på som har "stemt". Ja, og den med at gutta var mer uselvstendige med påkledning enn jenta da de var små.

Ellers, veldig lite. Lite intriger og drama med jenta, mer med eldstemann, egentlig. Gutta er en hver i forhold til "nærhet" (største har større både fysisk og mental intimsone). Lekepreferanser styres mest av venner, det jeg ser de har fra "innsiden" er en ganske lik interesse for å leke med "figurer" av ymse slag. Og så er det sosialisering som avgjør om de figurene er barbie eller Lynet McQueen-biler.

De to eldste er lite opptatt av klær, jenta begynner å plukke litt opp fra venninner nå. Minstemann ELSKER klær, mønstre og farger.

Grad av fysisk leking er ganske lik. Begge de to minste liker å sitte og "pusle" med tegning o.l.

Jenta er minst interessert i Minecraft.


Og jeg har egentlig aldri vært så bevisst på å "motarbeide" sosialisering som jeg egentlig skulle vært - rett og slett av mangel på kapasitet fra min side. Så rommene er stereotypt utformet, de har fått ganske stereotype leker, jeg har kledd dem stereotypt.

Filifjonka skrev:

Mens jeg har en gutt som virkelig leser MASSE romaner. 🙂

Mine også.
De velger ulike sjangre, men begge de to som kan lese leser mye og de leser romaner.
De leser faktabøker også, eldste litt mer enn nr.2.

Jeg har tre veldig ulike barn som er av samme kjønn.
De to eldste er på mange måter som natt og dag av personlighet. Jeg ser ikke noen egenskaper de har som kan henges på en knagg som handler om medfødt kjønn.

Ja, min eldste og yngste også. Natt og dag. Ekstra komisk siden de er PRIKK like av utseende!!

Når det gjelder tvillingene er de ganske så kjønnstypiske, selv om de er påvirket av å ha en tvilling av motsatt kjønn, så de er veldig fleksible. Men han er en dedikert fotballgutt, som ikke interesserer seg for så mye annet enn det, mens hun har lekt mer med dukker, og er ellers veldig glad i rollelek.

Eldste er litt av alt og ikke typisk noe som helst. På enkelte områder er hun veldig "guttete", alltid likt fart og action, herjing, klatre høyt, grave i jorda, bryr seg ikke om klær eller pynting. I barnehagen hatet hun prinsesser, og kunne alle bilmerkene. Aldri likt dukker, barbie, monster high, eller noe i den gata, får fnatt av Justin Bieber og One Direction, går på skihopping og fotball og leker helst med guttene. Samtidig elsker hun fine småting, søte kattepuser, blanke perler, og den slags dilldall, kan sitte i evigheter med bordaktiviteter som perling, tegning, klipp og lim, strikking, sying etc, elsker dyr, og har lekt mye med Pet Shop o.l. Hun leser romaner og faktabøker om verdensrommet hverandre. Når hun blir stor skal hun bli astronaut og forfatter kombinert, visst ... Hun er altså helt umulig å sette i bås, og det synes jeg egentlig er helt fint.

Jeg synes det er så koselig når min svigermor (som har kun sønner) kommer til MEG og forteller om at jeg, som har barn av begge kjønn, kommer til å få merke hvor stor forskjell det er på å være farmor og mormor. "For mormor kommer aaaaaaaaaaalltid først, vet du:-( Bare vent og se."



At moren min feks jevnlig ringer og spør om å få gjøre ting med barna, i motsetning til farmor har selvsagt lite med saken å gjøre. Eller at jeg selv alltid har hatt et like godt forhold til alle besteforeldre, og kanskje bedre til farmor enn mormor.

Jeg har en slekting som er sånn, Pelle, og jeg tenker at all den gnålingen om hvor annerledes det er å være farmor virkelig må virke selvoppfyllende!

Ellers;

Kjønn har aldri noen sinne vært noe jeg har tenkt på, utover i tre sekunder da pressriene startet med minstemann og jeg i panikk tenkte på hvordan i alledager det skulle gå om det var ei jente som kom. Det kom en gutt, så den bekymringen slapp jeg

**********

Siden jeg ikke stemte i pollen så jeg ikke resultatet før nå.

Seriøst?

Pelle skrev:

Jeg synes det er så koselig når min svigermor (som har kun sønner) kommer til MEG og forteller om at jeg, som har barn av begge kjønn, kommer til å få merke hvor stor forskjell det er på å være farmor og mormor. "For mormor kommer aaaaaaaaaaalltid først, vet du:-( Bare vent og se."



At moren min feks jevnlig ringer og spør om å få gjøre ting med barna, i motsetning til farmor har selvsagt lite med saken å gjøre. Eller at jeg selv alltid har hatt et like godt forhold til alle besteforeldre, og kanskje bedre til farmor enn mormor.

Jeg har jo sett innlegg på foreldreforum også (usikker på om det var dette eller et annet) fra mødre som har bare gutter, og som er såååå lei seg for at de aldri kommer til å bli mormor. Farmor er liksom ikke det samme ... Så den innstillingen er det tydeligvis folk som har i lange tider før de kommer så langt.

Ungene mine har et klart nærmere forhold til farmor/farfar enn til mormor/morfar. Det har med engasjement å gjøre, helt klart. Mine foreldre er langt fra like engasjerte som svigers. Dvs de er det, men på avstand. De har aldri stilt opp på samme måten.

**************.

Polyanna skrev:

Jeg har en slekting som er sånn, Pelle, og jeg tenker at all den gnålingen om hvor annerledes det er å være farmor virkelig må virke selvoppfyllende!

Jeg har noen ganger tenkt over at det høres veldig klamt ut å forholde seg til en mormor som har veldig sterkt forventninger om hvor fantastisk og tett forhold hun skal ha til sine barnebarn.

Jeg er oppvokst med en farmor i nabohuset og en mormor 5 mil unna. Det var lite sterkt "bestemorforhold" til begge, men i praksis var jeg selvsagt mer hos farmor.

Ungene våre har like tett forhold til begge sider.

De erfaringene gjør at jeg ikke er veldig redd for å bli farmor akkurat. Jeg tenker at det viktigste man kan gjøre i den sammenheng er å oppdra gutter til å se på likestilling som en selvfølgelighet.

Har bare jenter og ønsket meg jenter. Fordi det som regel er kvinnen i forholdet som "bestemmer" hvordan familiære ting skal være (jadda, masse unntak). Satt akkurat og snakkket med en farmor som sa nettopp at hun ikke syns hun kunne si noe om ting knyttet til barnebarna, fordi det var svigerdøtrene som pleide å bestemme sånne ting (og det er jo faktisk det, mener jeg. Det er statistisk sett ganske liten sjanse for at far skal trumfe mor på hvor mye klær ungen skal ha på seg, hva som gjelder for mat osv.).

Det er naturligvis også så enkelt som at det er lettere å ta opp ting mellom foreldre/ barn enn mellom svigers, fordi det er større aksept for uenighet (eller en krangel) uten at det får konsekvenser. En disputt mellom svigers vil nok sette dypere spor enn en opphetet diskusjon med mora di, liksom....

Gutter som oppdras av fedre som tar like mye ansvar og har like mye innflytelse, vil vel også få et annerledes forhold til sin familie enn hvor gutten oppdras i en familie hvor mor bestemmer alt.

For eksempel kan jo farmor, neste gang hun blir invitert på luciafeiring i gymsalen (hvor mormor ikke var pga jobb), delta i hele arrangementet - fremfor Å GÅ før luciatoget begynte.

Jeg vokste opp geografisk nærmere mormor og morfar, men følelsesmessig langt nærmere farfar/bestemor. Det gikk på personlighet og deres interesse og kapasitet for oss.

Mine barn er også langt tettere til farmor enn til farfar, mormor eller morfar. Igjen, interesse og kapasitet.