Hvilket kjønn ønsket du helst?

Jeg vet jo at dette gjelder først og fremst kvinner. Det er de jeg oftest har hørt uttrykke ønsker om kjønn. Jeg er ikke sikker på at like mange menn ville svart at de ønsket seg gutt.

Men jeg tror du har helt rett i at de ikke ville sagt det om slåssing, farger og fotball.

Med nr 1 så brukte jeg mest tid på å finne ut at jeg ønsket meg et barn, kjønn betydde ingenting. Jeg beskjed som 24 åring at jeg ikke kunne få barn, så når jeg som 34åring fant ut at jeg var gravid var det et rimelig stort sjokk. Med nr 2 så hadde jeg ingen ønsker, jeg tenkte vel som så at det var mest praktisk med en gutt sånn med tanke på arv.

Input skrev:

Neida, men menn som steker vafler og gjør halvparten av hus- og omsorgsoppgaver blir ofte ledd av av andre menn.

Jeg har mange ganger lurt på om vi bor på hver vår planet og dette er nok et eksempel. For nei, det gjør de ikke. Ikke de mannfolka jeg har kontakt med i hvertfall. Enten de selv gjør mer eller mindre enn halvparten av husarbeidet.

Negative beskrivelser er ikke greit uansett kjønn synes jeg. Heller ikke forventninger om hva man skal og ikke skal like eller interessere seg for på grunn av kjønn. Det siste finnes nok for begge kjønn, jeg har buttet mest i forventningene for gutter logisk nok.

Katta skrev:

Jeg har mange ganger lurt på om vi bor på hver vår planet og dette er nok et eksempel. For nei, det gjør de ikke. Ikke de mannfolka jeg har kontakt med i hvertfall. Enten de selv gjør mer eller mindre enn halvparten av husarbeidet.

Det er vel en kjent sak at dette henger sammen med utdanningsnivået, og jeg tipper utdanningsnivået i din omgangskrets er betraktelig høyere enn i min.

Filifjonka skrev:

Jeg vet jo at dette gjelder først og fremst kvinner. Det er de jeg oftest har hørt uttrykke ønsker om kjønn. Jeg er ikke sikker på at like mange menn ville svart at de ønsket seg gutt.

Men jeg tror du har helt rett i at de ikke ville sagt det om slåssing, farger og fotball.

Mange menn synes det er helt greit å kommentere "manglende" sønn til Javamannen som har tre døtre.

Om jeg måtte velge kun et kjønn på alle tre barna hadde jeg valgt tre jenter. :ærlig: I løpet av dagen (og med denne tråden i bakhodet) har jeg grublet på hvorfor, og kommet frem til at det er på grunn av egne preferanser. Jeg er yngst av 3 søstre og har alltid hatt veldig stor glede av søstrene mine. Det er flott å være en del av en flokk, og søstrene mine er blant mine beste venner.
Mannen min har ikke samme forhold til sin søster som jeg har til mine. Han er ikke så flink til å ta vare på familierelasjoner og de møtes kun i bursdagbesøk og besøk hos svigers. Når svigers er borte tipper jeg at de vil ha lite kontakt og jeg er spent på hvordan de vil ta seg av evt syke og gamle foreldre. Jeg og søstrene mine fordeler oppgaver med vår syke mor, men jeg vil tro at mannens søster kommer til å være mer alene om den oppgaven i deres familie. Hun har også et mye nærere forhold til foreldrene sine enn det mannen min har.

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den. 🙁

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Ser at jeg dro i gang en diskusjon her med min kommentar om at jeg er en guttejente. Det jeg legger i det er at jeg alltid har hatt lettere for å kommunisere, forstå meg på og være med gutter fremfor en del jenter (absolutt ikke alle). Jeg ble oppdratt til å være en yndig, fin og flink pike, men følte meg ikke hjemme i den rollen. Jeg bruker begrepet guttejente fordi jeg selv opplevde å bryte en del av forventninger miljøet rundt meg knyttet til mitt kjønn.

Jeg ønsker at jenter og gutter skal få være segselv, og ikke tvinges inn i satte forventinger knyttet til kjønn. Jeg ser så godt dette i måten vi behandler barna våre på. Jeg prøver å være bevisst på dette både som mor og som pedagog.

Jeg ønsker at barn skal oppdras til å bli selvstendige, reflekterte mennesker med bein i nesen og vett i hodet. Jeg tror miljø trumfer arv.

Filifjonka skrev:

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den. 🙁

Jeg håper ikke det er mine innlegg som gjør deg gretten. Jeg tror nemlig vi opplever det samme, fra hver vår side. Mitt poeng er at ingen av delene er greit.

Filifjonka skrev:

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Jeg tror mye avhenger av hva man gjør det til selv. Jeg hadde ikke et nært forhold til min far (selv om jeg likte han veldig, veldig godt) det mest problemfylte forholdet er og har alltid vært til mor.

Om en tenker at man kommer til å "miste" sønnen til svigerfamilien (?) mens døtrene forblir nære vil det kanskje påvirke hvor mye tid man investerer i dem da de vokser opp? Jeg tror ingen lar guttene sine gå for lut og kaldt vann, men det er jo stor forskjell på hvordan folk engasjerer seg i tenåringer og voksne barn. Om en tar med døtrene på spa og shopping, for å sette det på spissen, og ikke gjør noe tilsvarende med sønnen vil det jo påvirke hva slags forhold man får til de voksne barna sine.

Jeg har alltid ønsket meg en storebror, så første gangen ønsket jeg litt at det skulle være en gutt, men da kom ei jente. Andre gangen ønsket jeg meg ei jente til for det "kunne" vi jo. Da kom en gutt. Tredje gangen tenkte jeg at det kanskje var greit med en gutt til siden nummer to var gutt og de jo ble nær hverandre i alder, men da fikk vi beskjed om at det skulle bli ei jente. Nå kom det jo en gutt da, så nå synes jeg egentlig at vi har ei jente for lite. Ingen av gangene var dette stort og viktig for meg. Mest av alt ønsket jeg meg friske barn og det fikk jeg. 🙂

Nei, det var ikke dine Java, jeg tror vi er ganske enige.

Filifjonka skrev:

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den. 🙁

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har et veldig tett og nært forhold til sønnen min, det har eg alltid hatt og de håper jeg at jeg alltid kommer til å ha. Jeg skrev jo at jeg var ærlig på dette, at jeg hadde grublet på hvorfor og kommet frem til at det var på grunn av egne erfaringer med mine søsken og mannens. Jeg ville aldri byttet bort gutten min, men jeg kjenner kun på det å være en del av en jenteflokk. Og det er fint. Og om man har erfaring med at noe er fint og godt, så velge man kanskje det trygge og fine som man kjenner til?
Og sånn helt til slutt, jeg vet at du har fire flotte gutter som du er en flott mamma for; ta nå ikke mine funderinger personlig. Hadde jeg hatt de fine gutta dine, så hadde jeg (som deg) vært en rik person.

Jeg ønsket meg bare barn, jeg.
:kjedelig svar:

Jeg ER litt sår på dette, jeg vet det. Men jeg har virkelig møtt ganske mange idiotiske kommentarer og nedvurderinger av små gutter/det å ha sønner i de snart 24 årene jeg har hatt mer enn en gutt.

Før jeg fikk barn ønsket jeg meg ei jente, så fikk jeg en gutt og det var så bra at jeg ønsket meg gjerne en til. Etter to gutter drømte jeg om ei jente, hun kom og med sistemann var ikke kjønn en tanke.

Moren min ønsket veldig at jeg skulle få en gutt, vet jeg.
Hun hadde jo lidd voldsomt under å få tre døtre.

Synes det er rart at mytene om kjønnene som barn henger sånn i.
De fleste vennene mine er enige om at jenter er stress og drama, mens gutter sitter der og graver med en eller annen .. gravemaskin.

Den mest kjente og "populære" fordommen om gutter og jenter jeg hører, er at jenter er intrigemakere og dramaqueens, gutter sloss og er ferdige med det.

Og at jenter sitter rolig og prater sammen mens gutter river ned huset. Bursdagsselskaper that is.