smilefjes skrev:
Jeg syns det er greit å få frem at feks Lorentzen gjerne uttaler seg om andre med stor slegge og kaller dem både det ene og det andre. Når han så selv arresteres på at hans egne uttalelser åpenbart er feil - ikke bare i dette programmet, men gjennom mange år - så fremholder han at han er litteraturviter og ikke egentlig kan noe om dette?
Den forskerdamen som hadde vett på å si at hun reflekterte over metodene sine etter intervjuet og kom til at hun hadde uttalt seg for bastant om noe hun faktisk ikke vet - henne likte jeg. Det er lov å åpne for nye ting. Selvom hun burde hatt den åpenheten fra før ideelt sett. Men det er supert å klare å være tøff nok til å si at dette var interessant, jeg burde ikke uttalt meg kategorisk før jeg vet hva jeg sier - nå skal jeg finne det ut - superbra.
Biologdamen med plantene i debatten fremsto forøvrig som totalt på bærtur for min del. Man kan utelukke miljøfaktorer versus arvefaktorer under forskning på mennesker i tilstrekkelig grad uten å plassere babyer i glassbur. Selvsagt kan man det. Så endimensjonal trenger man ikke være.
Dessuten forsto jeg det slik at hun mente forskning på mennesker var litt unødvendig nærmest. Jeg håper jeg misforsto det der.
Jeg syntes det var et fint innspill fra en naturviter, faktisk. Jeg har en opplevelse av at deler av samfunnsvitenskapene blir kvasi-naturvitenskapelige. Metodikk som tradisjonelt er knyttet til naturvitenskapen benyttes og trekkes ofte fram som en kilde til mer sikre funn enn ved annen forskning, og jeg tolket hennes innspill som en anmodning om å se de begrensningene metodene kan ha.
Hattifnatten skrev:
Det vet jeg ingen ting om, men jeg regner med at det må finnes noen innenfor det norske miljøet som kunne vært bragt på banen og som kunne sagt litt om arvelige faktorer og dens betydning.
Helt, helt sikkert! Min man hevder at ALT som har kommet fram i de tre programmene så langt er pensum på psykologi grunnfag, så det er på ingen måte revolusjonerende nytt.
Men jeg tenker så visst at det er en nyttig debatt! Så sent som i høst opplevde jeg at en foreleser hevet øyebrynene da jeg hadde en kommentar/stilte et spørsmål som omhandlet nettopp dette: Hun reflekterte rundt hvilken effekt endringer i familiestrukturer har for utøvelsen av omsorg for barn (at dette ble tillært gjennom oppveksten i storfamiliene), hvorpå jeg stilte spørsmål på om ikke dette er nedarvede egenskaper vi mennesker har fått gjennom evolusjonen. Altså det at vi naturlig holder barnet i passe avstand fra ansiktet vårt, senker stemme, respekterer barnets "skjerming" når de vender seg bort etc. Og nei, hun var ikke heeelt der. Så jeg liker debatten, men skulle ønske at den var mer nyansert.
